Noen som har fosterbarn?

[Anonym bruker]

Og kan dere fortelle meg litt om det?

 

Jeg har begynnt å tenke litt på det. Ser det er så mange barn som trenger et godt hjem. Hjertet mitt knuses når jeg leser om de barna som trenger fosterhjem inne på Bufetat sine sider. 

 

Vi har selv en 4 åring fra før. Han har veldig lyst på søsken.

 

Ser mange ikke ønsker at barna skal ha yngre søsken, så tenker at på sikt, så kan vi kanskje ha et fosterbarn som er yngre enn barnet vårt. (Tar jo tid å bli godkjente fosterforeldre også)

 

Men så skulle vi gjerne hatt et fosterbarn som kunne bodd til oss til h*n blir 18. (gjerne lenger) Kanskje fått adoptere h*n. Ville ha behandlet h*n  som vår egen unge. 

 

Men hører jo også endel "skrekkhistorier" med barn som er fullstendig ødelagte, og lager konflikter på konflikter. Jeg er nok litt naiv og tror at det skulle ikke blitt sånn hos oss, at vi skulle gitt barnet våre verdier og vår ro, samtidig så vet jeg jo litt om hvordan "ødelagte" personer er. De er ikke lette å reparere. Men jeg vil virkelig gjøre alt jeg kan for å klare det likevell..

 

Det jeg er redd for er at barnet kommer med beskyldninger som ikke er sanne til barnevernet. (f.eks om overgrep fra oss) Da kan en jo bli stående med slike beskyldninger mot oss, der vi ikke blir trudd. Eller er det jeg som krisemaksimerer? 

 

Jeg er ikke redd for å ta i et tak, ofrer gjerne mye for at fosterbarnet skal føle seg som en i familien, men jeg er redd barnet som kan komme med forferdelige beskyldninger som ikke er sanne. 

 

 

 

Noen med erfaring på dette? Er det jeg som har lest på feil plass om det å ha fosterbarn? 

 

Hva er ditt råd?

Anonymous poster hash: 0305e...f64

[Anonym bruker]

Mitt råd er å melde dere på PRIDE-kurs og i første omgang slå fra dere tanken på at barnet skal være hos dere til han/hun blir 18 år. Alle barn som er i fosterhjem er der i utgangspunktet med mål om tilbakeføring til foreldrene. Det er ingen garanti og fosterbarn er i utgangspunktet "barn til låns".

Dere må gå kurset og blir dere godkjent bør dere gå noen runder på dette med å gi fra seg barnet.

 

Hilsen barnevernsped.

Anonymous poster hash: 49ea6...a2f

[Anonym bruker]

Du må absolutt legge fra deg håp og tro og forventninger, for du kan ikke spesialbestille fosterbarn. Du tar det du får, og du gjør så godt du kan med det du får. Personlig egnethet er veldig viktig, man bør ha en solid ramme rundt seg selv og livet sitt med stabilitet, man bør være to voksne med mulighet for å avlaste hverandre når det trengs osv. 

 

Du kan risikere en nyfødt, du kan ende opp med en fjortenåring. Det vet du ikke før du blir spurt. 

 

Anbefaler PRIDE-kurs jeg også.

 

Hilsen ei som har vokst opp i fosterhjem, og vet ALT om at selv den beste fosterfamilien med de beste intensjoner ikke alltid kan endre det som er skadet, eller "fikse" det som er ødelagt. 

Anonymous poster hash: 0bb3c...2cf

[Anonym bruker]

Takk for svar. 

Skal få meldt oss på et PRIDE kurs etterhvert. Men før det, vil jeg gjerne sjekke litt ut. 

 

Noen flere som kan dele erfaringer? Hvordan det er å ha fosterbarn?

Anonymous poster hash: 0305e...f64

[klg,2 boys now:)]

Ville ventet til deres barn er mye eldre.det krever mye av dere.

[Anonym bruker]

Jobber i Bufetat, og er enig med #5.

 

Vent til deres eget barn er større. Et fosterbarn vil kreve MYE, avhengig om det kommer under omsorg eller lav atferd. Omsorgsbarn mangle det grunnleggende i livet, og vil kreve at dere er der 200%. Dette har dere ikke mulighet til med et lite barn, samt at deres lille barn også kan bli lidende under dette. Derfor mener man at det beste er å ikke ha yngre barn selv.

 

Meld dere på et PRIDE-kurs.

 

 

Anonymous poster hash: 25e7d...b1d