Dere som har barn med ADHD diagnose

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hvordan de klarer seg i barneskolen, og ikke minst sosialt. Er det vanskelig for dem å komme inn i klassemiljøet? Hvilke problemer opplever dere som følge av ADHD?

 

Jeg har ei jente på 5 1/2 som jeg lurer på om kan ha ADHD. Jeg vet ikke, har lenge nektet å tro at det er annet enn at hun er liten, men etterhvert som hun blir større så har jeg en magefølelse på at det kan være noe..

 

Hun er veldig sosial og har lett for å få seg venner. Fungerer godt i lek, og leker også fint alene, konsentrasjonen er det ikke noe galt med - i alle fall ikke når det gjelder noe hun interesserer seg for.

 

Det jeg ser som ikke føles "normalt" er:

 

- Vansker med å ta beskjeder og utføre oppgaver uten å styre bort fra oppgaven

 

- Sen motorisk utvikling, men veldig rask når det gjelder å trekke slutninger, lærte å snakke veldig tidlig, bruker store ord for alderen osv.

 

- Kan bli fortvilet i lek dersom hun ikke får til ting, og dersom det ikke går helt slik hun hadde sett for seg. Ikke en ener på kompromiss.. Kan da reagere med sinne, å løpe vekk, gråte etc.

 

Barnehagen har anbefalt oppfølging av PPT ved skolestart. De har aldri nevnt ADHD som mulighet, men sier at det er fordi hun vil være av de minste ved skolestart og at hun er litt umoden relasjonelt. Jeg nevnte på femårskontrollen at vi lurte på ADHD, men legen sa at han aldri ville ha tenkt i de baner. 

 

Så mine spørsmål er: Kjenner dere dere igjen i dette, og hvordan er hverdagen for barn med ADHD. Jeg er så redd for at hun skal falle helt utenfor på skolen - fine jenta

 

 

Anonymous poster hash: 08fa6...301

[Anonym bruker]

Har en sønn med ADHD (9år) og han har ikke mange nærhets trekk med din datter. Men ADHD er ulikt fra gutt til jente, men jeg synes ikke det hørers ut som din datter har det utifra disse forklaringene.

 

Her går det i konsentrasjonproblemer, forstår ikke sosiale koder, nesten ingen venner, fungerer dårlig i lek, lagsport er det bare å glemme, aggresjon og sinne... så hverdagen med et ADHD barn er ikke så enkelt... :-(

Anonymous poster hash: bd926...1e3

[Anonym bruker]

Nei, jeg kjenner ikke igjen mitt barn i dine beskrivelser.

 

Mitt barn har ADHD, kombinert type.

 

- stor motorisk uro; høyt tempo, kroppen beveger seg hele tiden, selv når man sitter og ser på TV. Prater på inn og utpust. Rastløs, vandrende, får omtrent fysisk vondt av ikke å bevege seg. Tankekjør.

 

- svært dårlig impulskontroll; handler før man tenker og havner dermed ofte i trøbbel uten at intensjonen var dårlig.

 

- store oppmerksomhetsvansker; konsentrasjon er svært utfordrende, venter ikke på tur, hopper fra en aktivitet til en annen, får ikke med seg beskjeder, detter ut i store grupper osv.

 

- forstår ikke tid

 

- sliter med sosiale koder, men er svært sosial og vil gjerne.

 

- voldsomme følelser

 

Anonymous poster hash: b37ce...cf6

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som barnet ditt har en diagnose, men er en normal 5åring som er litt distrè og som har sterk vije

Anonymous poster hash: d3636...3dc

[Nullstress;)]

Gutten min på 10 har ADHD.

-han var tidlig ute med krabbe, gå, prate osv.

-sliter med å følge beskjeder. Særlig om det er flere ledd.

- han er aktiv. Holder ut lenger enn de fleste.

- veldig detalje-fokusert. Merker det veldig godt når han skal forklare ting. Alt lå være helt korrekt.

- kledde seg bra på skolen nå som han er medisinert. Da han gikk ut av 1. Klasse lå han på topp i norsk og matte. Da han gikk ut av 2. Klasse lå han på kritisk lavt nivå i de nevnte fagene. To mnd ettemedisinering lå han igjen på topp.

- i følge læreren er han urolig og ufokusert i klasserommet, men får på et merkelig vis med seg det som blir sagt

- er veldig sterke følelser. Blir VELDOG lei seg, frustrert, glad, sint osv. Men det går like for over som det kommer .

- veldig sosial, og før venner overalt

Endret 25. mai 2014 av 2trollunger;)

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Vi får avvente å se. PPT skal jo inn i bildet nå, og de vil jo sikkert oppdage det dersom det skulle være noe.

 

Jeg kjenner igjen flere av de tingene dere har ramset opp, selv om jeg ikke i utgangspunktet nevnte det.

 

- Hun har jo også problemer med noen sosiale koder, siden hun ikke klarer å gjøre kompromiss i lek. Dette har blitt bedre, men er fortsatt et problem. Likevel går det greit. Men når hun leker med andre som har sterk vilje kan det smelle litt rundt ørene.. da er det jo som oftest fra begge parter i leken da.

 

- Vi har hatt besøk av en jente fra bhg i hele dag, og leken går kjempebra. Men merker at datteren min kan være veldig intens og ikke skjønner helt hvor grensene går ved klemming for eksempel.

 

Hun er også veldig opptatt av rettferdighet, og kan bli veldig sår hvis noen får mer enn henne, osv. Da kan hun reagere med følelser som ikke står i samsvar med hendelsen.. en liten hendelse blir veeeldig stor, på en måte Og hun kan sitt lenge å pusle med en aktivitet, og har ikke uro i kroppen - bortsett fra når hun ser på tv, da finner jeg henne i de rareste posisjoner..

 

Vi foreldrene jobber veldig med grenser, og forsøker å motvirke bortskjemthet. Hun har nok vært veldig enebarn veldig lenge, så vi må nå være langt tydeligere på hva som er greit og ikke, og la henne få oppleve at konsekvensene faktisk kommer, og ikke bare er tomme trusler..

 

HI

Anonymous poster hash: 08fa6...301

[Nullstress;)]

 

Takk for svar

 

Vi får avvente å se. PPT skal jo inn i bildet nå, og de vil jo sikkert oppdage det dersom det skulle være noe.

 

Jeg kjenner igjen flere av de tingene dere har ramset opp, selv om jeg ikke i utgangspunktet nevnte det.

 

- Hun har jo også problemer med noen sosiale koder, siden hun ikke klarer å gjøre kompromiss i lek. Dette har blitt bedre, men er fortsatt et problem. Likevel går det greit. Men når hun leker med andre som har sterk vilje kan det smelle litt rundt ørene.. da er det jo som oftest fra begge parter i leken da.

 

- Vi har hatt besøk av en jente fra bhg i hele dag, og leken går kjempebra. Men merker at datteren min kan være veldig intens og ikke skjønner helt hvor grensene går ved klemming for eksempel.

 

Hun er også veldig opptatt av rettferdighet, og kan bli veldig sår hvis noen får mer enn henne, osv. Da kan hun reagere med følelser som ikke står i samsvar med hendelsen.. en liten hendelse blir veeeldig stor, på en måte Og hun kan sitt lenge å pusle med en aktivitet, og har ikke uro i kroppen - bortsett fra når hun ser på tv, da finner jeg henne i de rareste posisjoner..

 

Vi foreldrene jobber veldig med grenser, og forsøker å motvirke bortskjemthet. Hun har nok vært veldig enebarn veldig lenge, så vi må nå være langt tydeligere på hva som er greit og ikke, og la henne få oppleve at konsekvensene faktisk kommer, og ikke bare er tomme trusler..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08fa6...301

Ppt vil uten tvil legge merke til en mulig diagnose. Si at dette er noe du lurer på, og de vil ha det i bakhodet.

 

Sønnen min er også veldig rettferdig. Men det er mest ovenfor andre. Si de er fire gutter. Da gjør det ikke noe om han får mindre, men han vil da kjempe hardt for at de tre andre vil få like mye. Slik er det også med ergo g. Eller om noen blir beskyldt for noe som ikke er sant.

Og når de (han og en eller annen medelev) blir snakket til og læreren spør min sønn "gjorde du dette", svarer min sønn ja. Men om da med-eleven sier nei på samme spm og det da er løgn, da blir det for mye for min sønn!

 

Det eneste han har klart å gjøre over en "lenger periode" er bygge Lego. Da kan han sitte en liten stund. Ellers hilser han fort fra aktivitet til aktivitet.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det slik at det er veldig fremtredende at barn med ADHD ikke klarer å bli værende med en aktivitet over lengre tid? Datteren min er en puslefrøken, som kan sitte i timesvis og klippe, tegne, lese, lage eventyr osv. Hun har alltid vært veldig kreativ. Men dersom det er noe hun ikke mestrer, gir hun opp fort og vil over på noe annet..

 

Legen på femårskontrollen sa at han var imponert over refleksjonsnivå og ordforråd. Han sa også at det faktum at hun elsker Pippi-bøkene som er side opp og side ned uten bilder gjorde at han vanskelig kunne se for seg ADHD. 

 

..så jeg vet ikke. 

 

Tidligere var hun veldig ukritisk i forhold til det å gå bort til fremmede og gi dem klem osv. Denne impulsiviteten har hun i stor grad vokst fra, så hun har jo blitt mer moden. Men jeg ser at i situasjoner hvor det er mye som skjer, mange inntrykk, og at hun er giret på sukker og opplevelser så kan få litt mindre impulskontroll..

 

På barnehagen har de også beskrevet det som om at hun entrer et rom uten å helt "scanne" det. At hun ikke relaterer seg helt til større grupper. Men samtidig er hun veldig tilstede og detaljorientert i andre settinger..

 

HI

Anonymous poster hash: 08fa6...301

[Anonym bruker]

Det er ikke noe du sier som høres veldig ADHD ut. Men ta for all del imot PPT sin hjelp og veiledning

 

Anonymous poster hash: b37ce...cf6

[Anonym bruker]

Det er ikke noe du sier som høres veldig ADHD ut. Men ta for all del imot PPT sin hjelp og veiledning

 

Anonymous poster hash: b37ce...cf6

Ok, takk for svar

 

Kanskje hun bare er et følsomt barn. Hun har jo alltid vært litt spesiell. Hun leser på en måte folk, og kan plutselig komme med ting om folk som hun absolutt ikke har noen forutsetning for å vite. Vi har hatt et par episoder hvor folk har blitt direkte satt ut, og det startet da hun var to og kunne formidle tankene sine på en forståelig måte.

 

Men hun er veldig sutrete og har fått en ganske dårlig oppførsel til tider, og det må vi ta tak i. Tyr lett til tårene, men det er vanskelig å vite om det er fordi hun ikke har kontroll på følelsene, eller om hun faktisk bare  har kommet unna med ting når tårene har kommet tidligere, og at det har blitt litt bevisst..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08fa6...301