Anonym bruker Skrevet 24. mai 2014 #1 Skrevet 24. mai 2014 Det er ingen vei tilbake nå. Ingen kjærlighet igjen. Jeg er sint, han er sint. Jeg føler meg misforstått, han føler seg misforstått. Hvordan ble det sånn? Det var en gang jeg trodde han var framtiden min. En gang han respekterte meg. Nå er alt bare tomt. Jeg orker ikke kjempe mer, orker ikke føle meg som dritt fordi jeg ikke strekker til. Det var en gang han sa han elsket meg. Det var en gang. Jeg skammer meg: Alene igjen. Ingen vil være med meg. Det må jeg fortelle verden om litt. Og allikevel: en følelse av frihet. Og kvalme. Øynene er ganske tørre. Jeg skulle ønske vi hadde villet det samme, hatt de samme verdiene. Da hadde kanskje ting vært annerledes Anonymous poster hash: 547cb...820
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2014 #2 Skrevet 24. mai 2014 Kjenner følelsen, det er bare vondt og trist Du ser det sikkert ikke nå, men livet vil bli bra igjen, kanskje til og med bedre enn du tror. Sender deg en varm klem i natten Anonymous poster hash: e6d43...637
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2014 #3 Skrevet 25. mai 2014 Du burde se filmen; "Mars og Venus"! Anonymous poster hash: b048f...deb
Gjest Antarctica Skrevet 25. mai 2014 #4 Skrevet 25. mai 2014 Hvis dine verdier og dine mål ikke ligner hans, har dere det bedre hver for dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå