noen spørsmål til dere som har opplevd samlivsbrudd med barn i bildet..

[Anonym bruker]

Hvor gammelt var barnet, og hvordan tok barnet bruddet? Hvordan ble fordelingen og hvordan kom dere frem til dette? Dersom mannen ikke var enig- hvordan køste dere dette? Hvordan taklet dere å se barnet mindre? For min del blir det det værste... lille jenta mi som jeg mister tid sammen med... den tanken knuser hjertet mitt i hundre biter... hvordan komme over dette:-(

 

Anonymous poster hash: fba93...2cf

[Den perfekte mor, påan igjen]

våre var 7 og 9. De taklet bruddet veldig greit, vi har ihvertfall ikke merket noe på de.

 

Fordelingen ble 50/50, fordi det var eneste muligheten pga jobb. Mannen hadde ingen motsigelser mot det.

 

Pga jobb ser vi ikke barna så veldig mye mindre i ukene, men i starten var det rart. I helgene er det nydelig å ha de, men også helt ok at de er hos faren sin. Vi finner av og til på ting sammen alle fire i helgene, men ikke hver gang.

 

Det blir nok ille i starten, men du må bare prøve å nyte alenetiden din, for deretter å nyte tiden med henne. Hun har det helt fint med faren sin, og du kan få tid til å sove lenge, trene, dra på kino eller lingnende.

[Anonym bruker]

Hos oss var barnet 3 og et halvt. Dette er noen måneder siden nå. Vi var enige om at barnet skulle slippe å flytte frem og tilbake, så han ble boende hos meg og faren kommer til oss og har samvær på dagtid 2,3 ganger i uka, fungerer kjempefint for oss. Barnet har taklet forandringen veldig bra, selv om savn etter at faren skulle bo sammen med oss har blitt uttrykt noen ganger også. 

Anonymous poster hash: d6cb3...2f6