Hjelp meg med oppdragelsen av sønnen vår please

[Anonym bruker]

Vi har sikkert gjort mye gærnt. Men jeg vet vi har gjort mye riktig. Han har aldri vært bortskjemt hverken når det gjelder leker, happenings eller godteri. Han har vært en stille og rolig og ikke minst kjærlig og omtenksom gutt. Siden han fikk søsken for 1,5 år siden begynte han å bli litt vrien. Ikke veldig, men sånn som er naturlig når det kommer en liten ny som stjeler oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye på å fokusere på ham, og synes på ingen måte ham har måttet lide under det å få søsken. Tror vi..

Det siste året er han blitt frekk, utakknemlig og irriterende. Gjør ikke som det blir sagt og hører ikke etter. Får han litt, vil han bare ha mer. Aldri fornøyd. Hyler og skriker hvis han ikke får det som han vil, og irriterer den lille hele tiden.

Idag var han og jeg på barneloppemarked og han fikk velge to ting. Etter det skulle jeg kikke litt og han finner en tredje ting han vil ha. Slår seg vrang, hyler og skriker som en gal, så vi måtte forlate hele greia. Skulle egentlig kjøpe is etterpå, men det måtte vi droppe da jeg ikke synes han fortjente det. Kommer hjem og han er sur og maser på is resten av dagen!!!

I tillegg svarer han faren da han skal spise, pluss at han sier maten er kvalm.

Jeg blir så lei meg, og skjønner ikke hva vi har gjort galt!

Men enda viktigere, hva gjør vi fremover?

Han er hjemme en dag i uka med meg alene, og det går som regel greit, men i det siste har det også blitt helt grusomt da han maser om alt han vil ha, og kjøpe hele tiden.

Han spør etter penger også, aner ikke hvor han har fått det fra. "Gi meg penger mamma, jeg skal ha penger!"

Hjelp meg vær så snill, føler jeg mister den skjønne gutten min...

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

Jeg hadde forklart han at hvis han ikke klarer å sette pris på de tingene han faktisk får, så er dere nødt til å stramme inn enda mer. 

 

Til deg, så er det bare å ha tålmodighet. Alle barn tester og tøyer grenser i perioder. 

Anonymous poster hash: 06159...c1e

[Anonym bruker]

Jeg har forklart ham det, men han gir seg aldri. Diskuterer i det lengste, og argumenter nærmest som en voksen!

Han er snart fem og smart for alderen, men nå bruker han det med feil fokus.

Joda, jeg ble nok jobbe med tolmodigheten min, er klar over at grenser skal testes. Synes bare han er blitt litt ufyselig i måten å teste på.

HI

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

Du kan fint lempe ham på rommet hver gang han setter i gang, og be ham komme ut når han er ferdig med frekkhetene. Hvis han er fem år skjønner han hva det går i.

 

 

Anonymous poster hash: 8abdd...ad8

[Anonym bruker]

 

Du kan fint lempe ham på rommet hver gang han setter i gang, og be ham komme ut når han er ferdig med frekkhetene. Hvis han er fem år skjønner han hva det går i.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8abdd...ad8

Det er det vi gjør, men det virker ikke lenger. Han går bare inn av seg selv og smeller igjen døra. Idag sovna han der inne klokka seks da han måtte forlate bordet fordi han var frekk..

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

Her i huset får barnet først klemmer+at vi prøver å få snudd stemningen. Er hun ikke med på det, får hun beskjed om å gå et annet sted til hun har fått orden på humøret.

 

Vi er svært tydelige på hva som ikke er ok oppførsel.

Anonymous poster hash: 33266...f6d

[MerraSomGår]

Vi har sikkert gjort mye gærnt. Men jeg vet vi har gjort mye riktig. Han har aldri vært bortskjemt hverken når det gjelder leker, happenings eller godteri. Han har vært en stille og rolig og ikke minst kjærlig og omtenksom gutt. Siden han fikk søsken for 1,5 år siden begynte han å bli litt vrien. Ikke veldig, men sånn som er naturlig når det kommer en liten ny som stjeler oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye på å fokusere på ham, og synes på ingen måte ham har måttet lide under det å få søsken. Tror vi..

Det siste året er han blitt frekk, utakknemlig og irriterende. Gjør ikke som det blir sagt og hører ikke etter. Får han litt, vil han bare ha mer. Aldri fornøyd. Hyler og skriker hvis han ikke får det som han vil, og irriterer den lille hele tiden.

Idag var han og jeg på barneloppemarked og han fikk velge to ting. Etter det skulle jeg kikke litt og han finner en tredje ting han vil ha. Slår seg vrang, hyler og skriker som en gal, så vi måtte forlate hele greia. Skulle egentlig kjøpe is etterpå, men det måtte vi droppe da jeg ikke synes han fortjente det. Kommer hjem og han er sur og maser på is resten av dagen!!!

I tillegg svarer han faren da han skal spise, pluss at han sier maten er kvalm.

Jeg blir så lei meg, og skjønner ikke hva vi har gjort galt!

Men enda viktigere, hva gjør vi fremover?

Han er hjemme en dag i uka med meg alene, og det går som regel greit, men i det siste har det også blitt helt grusomt da han maser om alt han vil ha, og kjøpe hele tiden.

Han spør etter penger også, aner ikke hvor han har fått det fra. "Gi meg penger mamma, jeg skal ha penger!"

Hjelp meg vær så snill, føler jeg mister den skjønne gutten min...

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

Hang in there! 

BAre fortsett med å være klar på kjærlige, tydelige grenser. Gi tydelig veiledning på oppførsel og forventinger. Om han er veldig smart, kanskje han trenger flere utfordringer. Han kan jo hende synes at livet har blitt litt kjedelig og barnslig. Han kan være klar for større utfordringer. Derfor søker han spenning og utfordringer hos dere, med å forsøke å sprenge grenser. Kanskje dere skal starte opp en utfordrende fritidsaktivitet eller noe?

Husk: I perioder vil selv den snilleste være vanskelig! Ofte handler det om utviklnigssprang!  

 

[Anonym bruker]

 

 

Vi har sikkert gjort mye gærnt. Men jeg vet vi har gjort mye riktig. Han har aldri vært bortskjemt hverken når det gjelder leker, happenings eller godteri. Han har vært en stille og rolig og ikke minst kjærlig og omtenksom gutt. Siden han fikk søsken for 1,5 år siden begynte han å bli litt vrien. Ikke veldig, men sånn som er naturlig når det kommer en liten ny som stjeler oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye på å fokusere på ham, og synes på ingen måte ham har måttet lide under det å få søsken. Tror vi..

Det siste året er han blitt frekk, utakknemlig og irriterende. Gjør ikke som det blir sagt og hører ikke etter. Får han litt, vil han bare ha mer. Aldri fornøyd. Hyler og skriker hvis han ikke får det som han vil, og irriterer den lille hele tiden.

Idag var han og jeg på barneloppemarked og han fikk velge to ting. Etter det skulle jeg kikke litt og han finner en tredje ting han vil ha. Slår seg vrang, hyler og skriker som en gal, så vi måtte forlate hele greia. Skulle egentlig kjøpe is etterpå, men det måtte vi droppe da jeg ikke synes han fortjente det. Kommer hjem og han er sur og maser på is resten av dagen!!!

I tillegg svarer han faren da han skal spise, pluss at han sier maten er kvalm.

Jeg blir så lei meg, og skjønner ikke hva vi har gjort galt!

Men enda viktigere, hva gjør vi fremover?

Han er hjemme en dag i uka med meg alene, og det går som regel greit, men i det siste har det også blitt helt grusomt da han maser om alt han vil ha, og kjøpe hele tiden.

Han spør etter penger også, aner ikke hvor han har fått det fra. "Gi meg penger mamma, jeg skal ha penger!"

Hjelp meg vær så snill, føler jeg mister den skjønne gutten min...

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

Hang in there!

BAre fortsett med å være klar på kjærlige, tydelige grenser. Gi tydelig veiledning på oppførsel og forventinger. Om han er veldig smart, kanskje han trenger flere utfordringer. Han kan jo hende synes at livet har blitt litt kjedelig og barnslig. Han kan være klar for større utfordringer. Derfor søker han spenning og utfordringer hos dere, med å forsøke å sprenge grenser. Kanskje dere skal starte opp en utfordrende fritidsaktivitet eller noe?

Husk: I perioder vil selv den snilleste være vanskelig! Ofte handler det om utviklnigssprang!

Takk for fint svar;) tror du har rett, han trenger nye utfordringer. Må legge hodet i bløtt og finne på noe lurt.

Takk for opmuntringen:)

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[MerraSomGår]

 

 

Vi har sikkert gjort mye gærnt. Men jeg vet vi har gjort mye riktig. Han har aldri vært bortskjemt hverken når det gjelder leker, happenings eller godteri. Han har vært en stille og rolig og ikke minst kjærlig og omtenksom gutt. Siden han fikk søsken for 1,5 år siden begynte han å bli litt vrien. Ikke veldig, men sånn som er naturlig når det kommer en liten ny som stjeler oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye på å fokusere på ham, og synes på ingen måte ham har måttet lide under det å få søsken. Tror vi..

Det siste året er han blitt frekk, utakknemlig og irriterende. Gjør ikke som det blir sagt og hører ikke etter. Får han litt, vil han bare ha mer. Aldri fornøyd. Hyler og skriker hvis han ikke får det som han vil, og irriterer den lille hele tiden.

Idag var han og jeg på barneloppemarked og han fikk velge to ting. Etter det skulle jeg kikke litt og han finner en tredje ting han vil ha. Slår seg vrang, hyler og skriker som en gal, så vi måtte forlate hele greia. Skulle egentlig kjøpe is etterpå, men det måtte vi droppe da jeg ikke synes han fortjente det. Kommer hjem og han er sur og maser på is resten av dagen!!!

I tillegg svarer han faren da han skal spise, pluss at han sier maten er kvalm.

Jeg blir så lei meg, og skjønner ikke hva vi har gjort galt!

Men enda viktigere, hva gjør vi fremover?

Han er hjemme en dag i uka med meg alene, og det går som regel greit, men i det siste har det også blitt helt grusomt da han maser om alt han vil ha, og kjøpe hele tiden.

Han spør etter penger også, aner ikke hvor han har fått det fra. "Gi meg penger mamma, jeg skal ha penger!"

Hjelp meg vær så snill, føler jeg mister den skjønne gutten min...

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

Hang in there!

BAre fortsett med å være klar på kjærlige, tydelige grenser. Gi tydelig veiledning på oppførsel og forventinger. Om han er veldig smart, kanskje han trenger flere utfordringer. Han kan jo hende synes at livet har blitt litt kjedelig og barnslig. Han kan være klar for større utfordringer. Derfor søker han spenning og utfordringer hos dere, med å forsøke å sprenge grenser. Kanskje dere skal starte opp en utfordrende fritidsaktivitet eller noe?

Husk: I perioder vil selv den snilleste være vanskelig! Ofte handler det om utviklnigssprang!

Takk for fint svar;) tror du har rett, han trenger nye utfordringer. Må legge hodet i bløtt og finne på noe lurt.

Takk for opmuntringen:)

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

 

Lykke til! Smarte gutter trenger trygge, gode mammaer. Det tror jeg du er! 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vi har sikkert gjort mye gærnt. Men jeg vet vi har gjort mye riktig. Han har aldri vært bortskjemt hverken når det gjelder leker, happenings eller godteri. Han har vært en stille og rolig og ikke minst kjærlig og omtenksom gutt. Siden han fikk søsken for 1,5 år siden begynte han å bli litt vrien. Ikke veldig, men sånn som er naturlig når det kommer en liten ny som stjeler oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye på å fokusere på ham, og synes på ingen måte ham har måttet lide under det å få søsken. Tror vi..

Det siste året er han blitt frekk, utakknemlig og irriterende. Gjør ikke som det blir sagt og hører ikke etter. Får han litt, vil han bare ha mer. Aldri fornøyd. Hyler og skriker hvis han ikke får det som han vil, og irriterer den lille hele tiden.

Idag var han og jeg på barneloppemarked og han fikk velge to ting. Etter det skulle jeg kikke litt og han finner en tredje ting han vil ha. Slår seg vrang, hyler og skriker som en gal, så vi måtte forlate hele greia. Skulle egentlig kjøpe is etterpå, men det måtte vi droppe da jeg ikke synes han fortjente det. Kommer hjem og han er sur og maser på is resten av dagen!!!

I tillegg svarer han faren da han skal spise, pluss at han sier maten er kvalm.

Jeg blir så lei meg, og skjønner ikke hva vi har gjort galt!

Men enda viktigere, hva gjør vi fremover?

Han er hjemme en dag i uka med meg alene, og det går som regel greit, men i det siste har det også blitt helt grusomt da han maser om alt han vil ha, og kjøpe hele tiden.

Han spør etter penger også, aner ikke hvor han har fått det fra. "Gi meg penger mamma, jeg skal ha penger!"

Hjelp meg vær så snill, føler jeg mister den skjønne gutten min...

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

Hang in there!

BAre fortsett med å være klar på kjærlige, tydelige grenser. Gi tydelig veiledning på oppførsel og forventinger. Om han er veldig smart, kanskje han trenger flere utfordringer. Han kan jo hende synes at livet har blitt litt kjedelig og barnslig. Han kan være klar for større utfordringer. Derfor søker han spenning og utfordringer hos dere, med å forsøke å sprenge grenser. Kanskje dere skal starte opp en utfordrende fritidsaktivitet eller noe?

Husk: I perioder vil selv den snilleste være vanskelig! Ofte handler det om utviklnigssprang!

Takk for fint svar;) tror du har rett, han trenger nye utfordringer. Må legge hodet i bløtt og finne på noe lurt.

Takk for opmuntringen:)

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

Lykke til! Smarte gutter trenger trygge, gode mammaer. Det tror jeg du er!

Takk:)

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

Tenker at dere gjør mye rett -fortsett med det. Det er bra at dere har mye fokus på eldstemann så han ikke blir "glemt". Så tenker jeg på det jeg opplevde her hjemme. hun ble storesøster da hun var 6,5 år. Vi, som dere, hadde mye fokus på henne slik at hun skulle føle seg like viktig for oss som før. Likevel spurte hun meg i fortrolige stunder om vi kom til å glemme henne nå som hun har fått en lillesøster eller om vi var like glad i henne som i lillesøster...

 

       Det som slår meg er at denne usikkerheten nok er noe ALLE storesøsken kjenner på fra tid til annen, men de fleste uttaler den ikke...-dermed vokser den som en verkebyll som faktisk kan føre til at den eldste utvikler dårlige følelser for den minste.

 

       Sitt ned på sengekanten eller i en annen fortrolig stund og ta opp temaet. Fortell ham at det er vanlig å bli usikker på om foreldrene er like glad i den eldste som den yngste. forsikre ham om at dere er like glad i begge to og kommer alltid til å være det. Minn ham på de gangene han gjør ting som gjør han til en god storebror. Lykke til!

Anonymous poster hash: 570e4...ec3

[Superdolly]

Du har fått gode råd og tips her, og det høres ut som du gjør mye riktig allerede. Jeg har en ting til jeg vil nevne. Prøv hver eneste dag, mange ganger om dagen, å ta ham på fersken når han gjør noe bra. Og påpek det, og ros ham.

 

Prøv å ta deg tid til å leke med ham, alene, hver dag. Og la ham styre leken. Legg også her inn ros for det han får til og det han gjør bra.

[Anonym bruker]

Du har fått gode råd og tips her, og det høres ut som du gjør mye riktig allerede. Jeg har en ting til jeg vil nevne. Prøv hver eneste dag, mange ganger om dagen, å ta ham på fersken når han gjør noe bra. Og påpek det, og ros ham.

 

Prøv å ta deg tid til å leke med ham, alene, hver dag. Og la ham styre leken. Legg også her inn ros for det han får til og det han gjør bra.

Det vil jeg absolutt tenke over og prøve å gjennomføre. Takk for svar.

HI

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

 

Tenker at dere gjør mye rett -fortsett med det. Det er bra at dere har mye fokus på eldstemann så han ikke blir "glemt". Så tenker jeg på det jeg opplevde her hjemme. hun ble storesøster da hun var 6,5 år. Vi, som dere, hadde mye fokus på henne slik at hun skulle føle seg like viktig for oss som før. Likevel spurte hun meg i fortrolige stunder om vi kom til å glemme henne nå som hun har fått en lillesøster eller om vi var like glad i henne som i lillesøster...

 

Det som slår meg er at denne usikkerheten nok er noe ALLE storesøsken kjenner på fra tid til annen, men de fleste uttaler den ikke...-dermed vokser den som en verkebyll som faktisk kan føre til at den eldste utvikler dårlige følelser for den minste.

 

Sitt ned på sengekanten eller i en annen fortrolig stund og ta opp temaet. Fortell ham at det er vanlig å bli usikker på om foreldrene er like glad i den eldste som den yngste. forsikre ham om at dere er like glad i begge to og kommer alltid til å være det. Minn ham på de gangene han gjør ting som gjør han til en god storebror. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 570e4...ec3

Litt å tenke på og jobbe med. Takk, alt hjelper

 

Anonymous poster hash: aad15...cce

[Anonym bruker]

Synes du virker veldig konsekvent og flink. Det er nok viktig å ikke gå inn i en diskusjon omkring ting han slår seg vrang på. Forklar det kort og greit en gang og hva evt konsekvenser vil bli. Tror en vanlig foreldrefeil er at barna inviterer til en diskusjon og krangel om ting som vi voksne egentlig skal bestemme. Er også veldig enig med Superdolly. 10 min lek hver dag med barnet der det har styringen gjør mye større forskjell på relasjonen enn man skulle tro.

Det man vil ha mer av er det man skal gi mest oppmerksomhet. Blir det mange negative situasjoner havner man fort i en negativ spiral. 

Anonymous poster hash: 6d53f...6cf

[førskolelæreren]

Det blir kanskje mye negativ oppmerksomhet på storebror nå.

 

Det er mye usikkerhet i hodet hans nå og han prøver å finne seg selv i den nye familien da med ett nytt familiemedlem.

 

Mitt beste råd er å ha faste tider kun med storebror. Gjerne hver dag i en halv time. Der det kun er han som er fokus og da tenker jeg han kan få velge hva dere skal gjøre. Trenger ikke å være kjempe komplisert, kanskje en tur ut med ballen? Lese ei bok? Ha en bordaktivitet? Det er ikke så viktig, men det er viktig at storebror kjenner seg sett og elsket og sist men ikke minst : ikke glemt!!!!

Jeg hadde nok satt opp 2 dager i uken der vi gjorde noe sammen utenfor hjemmet. Der hvor storebror trives best?

Svømmehall? Ballbinge? Skogen? Kino?

Det blir trivelig og trygt for storebror og da er det mye letterere å ta opp vanskelige tema med ham. Det vil skape tillit hos dere begge og ett bedre forhold. Jeg vil oppfordre til å søke profesjonell hjelp om dere ser dere ikke lykkes.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Skal virkelig jobbe med meg selv, ligger nok mye der.

Nå gleder jeg meg faktisk til å gå løs på opgaven med nytt mot fordi jeg har fått så mange fine svar. Takk jenter, og god natt <3

HI

 

Anonymous poster hash: aad15...cce