Svangerskapsdepreson?

[Anonym bruker]

Vi ble uplanlagt gravid. Var mye frem og tilbake om vi skulle beholde eller ikke. Hadde time på sykehuset til abort, men klarte ikke å gjøre det. Innerst inne kjente jeg at jeg ikke ville ha flere barn, men jeg var så usikker på hvordan det kom til å bli å leve med en abort, så jeg feiget ut. Så da ble det til at vi beholdt barnet. Nå er jeg over halvveis i svangerskapet, men jeg føler ingen glede i det hele tatt. Jeg føler en tristhet jeg aldri før har følt. Jeg er voldsomt irritabel, og oppfarende både mot mann og barn. Vi helst bare ligge i fred uten å snakke med noen. Jeg hater at magen vokser, og jeg som før alltid har levd sunt, har bare gitt opp alt. Jeg vet at jeg er fæl, men jeg anger sånn på at jeg ikke bare fikk gjennomført aborten så hadde jeg vært ferdig med det. Noen som har vært borti noe lignende? Har jeg fått en svangerskapsdepresjon?

Anonymous poster hash: cc881...e38

[Håpet om nr 3 :-)]

Jeg synes du bør snakke med noe jm, lege, mannen din el ei venninde.

Fortelle hva du tenker og føler.

 

Lykke til. Alt ordner seg til slutt:-)

[Anonym bruker]

Vet du.. jeg ble deprimert og ønsket ikke barnet mer, og det var en planlagt graviditet. Det finnes en vei ut, jeg lover deg! Men vær så snill og prat med lege og jordmor. Vær helt klar på hvordan du føler det. Ikke trekk fra! Jeg klarte ikke gjøre det den gangen, og ble dypt deprimert, men kom ut av det mot slutten av graviditeten likevel. Neste graviditet var jeg bestemt på å si det før det ble så galt, og det hjalp.. merkelig nok!

Masse lykke til.. Tenk en liten baby.. Jeg er faktisk litt misunnelig da min minste er snart 5 år Han jeg var deprimert med er nå snart 8 år. 

 

Goood klem fra meg. Ingen skam i hvordan en føler det <3

Anonymous poster hash: 6ddca...8ea