Sønnen vår har ingen venner

[Anonym bruker]

Vi har en gutt som går i første klasse. Vi flyttet til et nytt sted rett før skolen begynte, og kjente ingen på det nye stedet. Jeg var ikke spesielt bekymret for det ettersom gutten vår er veldig utadvendt, har god selvtillit, er veldig sosial og er snill og omsorgsfull. Han hadde mange venner der vi bodde før, og det fløy unger ut og inn hos oss hele tiden.  Jeg tenkte det ville ta litt tid, men nå har vi bodd her et år, og han har fortsatt ikke fått noen venner. Han er aldri sammen med noen på fritiden og har ingen venner i klassen. Uansett hvor mye vi spør og graver får vi ikke svar, bare at han ikke ønsker å be med seg noen hjem eller leke med noen. Når jeg spør om hvorfor, er svaret bare "vil ikke". Når jeg spør om noen er slemme eller han blir ertet er svaret nei. Vi har prøvd å be noen hjem til oss, og de har lekt sånn halvhjertet med hverandre. Sønnen vår blir aldri bedt tilbake hos andre.  

Mammahjertet mitt blør nå, og dette plager meg skikkelig. Det er tydelig at sønnen vår er ensom. Han sitter kun hjemme sammen med oss hver dag og hver helg. Jeg tenker at noe må ha skjedd i klassen. Han har blitt den utstøtte eller den upopulære som ingen vil være med, men jeg vet ikke om det er slik. Det er så vanskelig å få ut noe informasjon om situasjonen. Jeg skjønner det bare ikke. Noen med erfaring eller tips til hva vi kan gjøre?

Anonymous poster hash: c51c0...830

[Anonym bruker]

hva med å starte med noen fritidsaktiviteter (fotball, håndball, orientering, dans, sang eller hva som må finnes der?) da blir dere kjent med andre foreldre også, så det er lettere å besøke/invitere andre familier .

 

har du tatt det opp med læreren for å høre hvordan situasjonen på skolen er?

føler med deg, ingenting er verre enn at ungene ikke har noen å leike med!

 

 

Anonymous poster hash: 278b5...2b3

[*Miss Marple*]

Hva sier læreren da? Om det er konflikter el må jo han/hun har merket noe? Er han med noen på skolen eller er han alene der også?

[MJ<3]

Nei huff, så trist... Kjenner jeg blir lei meg på han sine vegne.

Går det an å snakke med læreren om dette? De vet jo litt hva som foregår ofte. 

 

Kanskje det er lurt å få han med på noen fritidsaktiviteter som de andre gutta i klassen er med på, eks fotball eller noe sånt? Det er ofte lurt i forhold til sosialisering.

Jeg hadde kanskje også invitert noen av mammaene hjem eller foreslått et mammatreff eller noe for å bli litt kjent med de og kanskje også gjøre de oppmerksom på det. Ikke sikkert at de vet at det er sånn.

 

Hos oss har det vært familiegrupper og samlinger både for mammaene og hele klassen med foreldre og barn på fritiden. Er det ikke noe sånt hos dere?

 

Håper det ordner seg, men ville tatt tak i det nå, slik at han har en sjans til å kjøre seg inn i gruppa

[Anonym bruker]

Da har han jo gått nesten et år på skolen allerede. 

Jeg ville først tatt kontkakt med lærer/rektor/SFO og forsøkt å finne grunner til hvorfor ting er som det er. 

Deretter ville jeg i samarbeid med skolen, eventuelt på eget initiativ tatt kontakt med de andre foreldrene. 

Jeg ville også meldt gutten på aktiviteter, gjerne sammen med andre i klassen. 

Det er sikkert lurt at du har en åpen holdning når du snakker med de andre, det er på ingen måte sikkert at noen aktivt holder sønnen din utenfor, kanskje det bare har blitt sånn, f.eks. fordi han er mest glad i inneaktiviteter og de andre guttene i uteaktiviteter? 

Hvis det ser ut til at ingen andre bryr seg, og at ingen er villig til å bidra til å snu rundt situasjonen ville jeg byttet skole, eventuelt flyttet. 

Jeg krysser fingrene for at du får med deg skolen og de andre i nærmiljøet og får forbedret situasjonen. 

Anonymous poster hash: 2cb83...005

[Anonym bruker]

Vi har hatt både vennegrupper og familiesamlinger på fritiden. Han er sammen med de andre barna på vennegruppa, men det virker som om han er bare i utkanten. Han slipper liksom ikke ordentlig til. På familiesamlinger er han kun med oss. Alltid når jeg henter han på SFO sitter han alene i en krok og leker med lego, eller han sitter ytterst ved et bord sammen med jentene. Dette er slett ikke den gutten vi kjenner, fordi han alltid har vært kontaktsøkende og fått nye venner i alle andre sammenhenger, for eksempel på ferie og andre steder vi har vært.

Jeg skal ha ny samtale med lærer nå, men forrige gang ved juletider sa hun at han var mest med jentene, men at hun ikke opplevde at han var "utenfor" blant guttene.

Her går alle guttene på fotball og ski. Vi skal melde han på skitrening til vinteren, men fotball har han ingen interesse for samt at han er veldig liten av vekst og løper mye saktere enn alle de andre guttene. Tror fotballen vil gjøre det verre....

HI

Anonymous poster hash: c51c0...830

[Anonym bruker]

"Voksne skaper vennskap". Her må dere som foreldre gjøre en innsats for at gutten skal få venner. Bli kjent med de andre foreldrene, ta initiativ til turer eller sammenkomster, inviter unger hjem til dere, vær sosiale med foreldre i nabolaget som har barn på samme alder osv.

Du kan ikke forvente at en 1.klassing skal klare dette helt alene. Mange klarer det fint, men når barna faller utenfor og sliter sosialt må vi voksne hjelpe til.

Anonymous poster hash: f840d...ab3

[MJ<3]

Ok, så leit å ikke vite  

 

Har også hatt våre utfordringer med vår 1. klassing. Men heldigvis har det ordnet seg nå etter mye samarbeid med lærer.

Det må jo være noe som plager han??! Men min erfaring er at det er veldig vanskelig å få noe ut av de, mye fordi de ikke forstår det selv, eller klarer å ordlegge seg.

Kanskje det er "klikker" i klassen som det er vanskelig å komme inn på, sånn var det i vår klasse da alle kjente hverandre fra barnehagen bortsett fra vår. Her er mini veldig glad i fotball så det ble heldigvis noe positivt. Pluss at vi har invitert MYE hjem. Og blitt invitert tilbake.

 

Håper dere finner ut av det.

 

Jeg hadde nesten vurdert å bytte skole om ikke.

[Anonym bruker]

En jente i datteren min sin klasse hadde det også slik. Det var ingen som hadde noe mot henne og hun ble ikke mobbet, men det var aldri noen som hadde henne som førstevalg og aldri noen som inviterte henne på besøk eller liknende. Hun ble på en måte til overs når de lekte selv om ingen aktivt holt henne utenfor.

 

Her tok foreldrene det opp åpent i klassen. De andre foreldrene og elevene ante ikke at hun hadde det slik. Etter det gikk det en periode hvor alle var veldig flinke til å be henne med i leken, invitere henne hjem ol selv om det føltes litt krampaktig. Det var nok til at hun fant sin plass og fikk innpass i en "gjeng". Nå er det ikke noe problem lengre.

 

Anonymous poster hash: 28efa...dd2

[Anonym bruker]

Det her høres virkelig ikke bra ut. Og lurer litt på hvorfor læreren eller de på SFO, ikke prøver å gjøre noe med det. Prøver å få han med i leken med de andre, finner kanskje den/de guttene de tror han vil gå best overens med. Sønnen min kjente heller ingen da han startet på skole i høst, og i starten hadde han ingen å leke med, men jeg kontaktet lærer og SFO flere ganger. Og de fant de guttene de trodde min sønn ville komme best overens med. Og de er nå en gruppe på 4 gutter, som leker kjempebra sammen. Og er virkelig gode venner.

 

Hvis ikke lærerne tar tak i deg, og hjelper gutten din, så hadde jeg nok vurdert å bytte skole. Hadde tatt kontakt med rektor og.

Anonymous poster hash: 9e6bf...085

[Anonym bruker]

Det må da finnes andre aktiviteter enn ski og fotball? Hva med speideren, korps, bueskyting, karate, svømming? 

Anonymous poster hash: 90e36...a92

[Anonym bruker]

Det at han løper sakte og er liten kan faktisk være et problem. Fysikk betyr overaskende mye for status på barneskolen. Størrelsen kan dere ikke gjøre mye med, men trening slik at han blir flink med ball, rask og sterk kan faktisk hjelpe.

Det at han faller utenfor nå kan lett føre ham inn i en ond sirkel på det området. Om de andre er ute, spiller fotball og løper rundt i 4 timer hver dag, mens gutten deres sitter hjemme, blir han sansynlig vis i dårligere form enn dem også og da blir han enda mer utenfor.

Lær ham alle slags fysiske aktiviteter, løp sammen med ham, dra på sykkelturer, lær ham å klatre og spille ball, lær ham å svømme og stupe osv. Det kan hjelpe både på guttens selvfølelse og på hvor ettertraktet han blir som venn.

Anonymous poster hash: 28efa...dd2

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror også at noe av problemet ligger i at han er liten og svak. De andre guttene i klassen er veldig utagerende, viltre og liker og lekesloss. Gutten vår liker ikke denne typen lek og faller lett utenfor. Som du sier er han allerede i dårligere form enn de. Han har gått på allidrett i vinter og fått trent litt der, og han svømmer bedre enn de fleste, men han har dårlig motorikk, er liten, spedbygd og svak. Vi skal prøve å gjøre en innsats for at han blir i bedre form. 

HI

Anonymous poster hash: c51c0...830

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg tror også at noe av problemet ligger i at han er liten og svak. De andre guttene i klassen er veldig utagerende, viltre og liker og lekesloss. Gutten vår liker ikke denne typen lek og faller lett utenfor. Som du sier er han allerede i dårligere form enn de. Han har gått på allidrett i vinter og fått trent litt der, og han svømmer bedre enn de fleste, men han har dårlig motorikk, er liten, spedbygd og svak. Vi skal prøve å gjøre en innsats for at han blir i bedre form. 

HI

 

Anonymous poster hash: c51c0...830

 

Om han blir i bedre form og får bedre motorikk vil han sansynlig vis like den typen leker bedre også. De fleste liker jo best det de er gode til.

 

Anonymous poster hash: 28efa...dd2