Spørsmål ang alder.

[Anonym bruker]

Jeg har møtt en kjempeflott mann, og jeg ønsker å se om det kan bli noe mellom oss. Men hvordan ville dere reagert på aldersforskjellen? Jeg er 22 han er 37.

 

Anonymous poster hash: 3eb26...170

[Anonym bruker]

Ups, hadde min eks på 37 funnet seg en på 22 hadde jeg blitt flau på hans vegne.. beklager, men sånn tenker/føler jeg ang det..

 

Anonymous poster hash: 39496...b0d

[Anonym bruker]

Det Annie over meg sa. Hadde tenkt at han var ganske patetisk i 40-årskrisen sin.

 

Anonymous poster hash: 154fb...649

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt at han er sammen med deg av en eller fler av følgende grunner:

 

- damer i hans naturlige omgangskrets på samme alder ser på han som en potensiell partner pga mangel på modenhet

 

Han er useriøs og vil ikke ha forventningene som en på hans egen alder ville hatt til han

 

- du har daddyissues,

 

 

Anonymous poster hash: cfa5e...f63

[Anonym bruker]

Ser han IKKE som en potensiell partner

 

Anonymous poster hash: cfa5e...f63

[Anonym bruker]

Wow, må si at det var ganske råe svar å få her, men jeg spurte jo så da må man forvente svar : )

Jeg har overhode ikke noe daddyissues, jeg har et godt og voksent forhold til min far, og jeg må si at kjærlighet handler jo ikke noe om alder. Eller hva er det egentlig slags følelser dere sitter med hvis eksen deres ble sammen med en i 20 årene? Hvis man passer sammen, har god kjemi, har like interesser og ønsker det samme i livet, selv om man egentlig er på forskjellige stadier, burde man ikke "go for it" hvis man ender opp forelsket? Han burde vært godt gift med flere barn og alt som følger med, men han har vært uheldig, og man kan jo ikke bare klandre mannen for at forhold ikke fungerer. Jeg derimot er mye mere moden enn de på min egen alder, men det er nok mest fordi at jeg fikk barn så tidlig. Jeg har utdannelse, fast jobb, eier eget hus og bil og jeg ønsker en mann i livet mitt som jeg vil ha flere barn med og skape en større fremtid med, "uheldigvis" er jeg i ferd med å forelske meg i en godt voksen mann som folk blir å se ned på dersom han skulle være så uheldig å ende opp sammen med meg. Vel, "smiler" her jeg sitter, for jeg tenker at da er jeg vertfall modig nok til å tørre å ta sats og gjøre det som jeg tror vil gjøre meg veldig lykkelig. Dere kjenner ikke han eller meg eller vår fortid, så egentlig var det bare tull av meg å tro at jeg kom til å få et snev av positivitet her inne. Men uansett, så bryr jeg meg egentlig ikke, hvis dette er rett, så er det rett : ) HI

Anonymous poster hash: 3eb26...170

[Anonym bruker]

Har han barn fra før da?

 

Personlig hadde jeg ikke ønsket en partner med barn dersom jeg selv var alenemor, for mye styr i hverdagen. Ellers er jeg enig med deg i at man kan finne seg en god partner til tross for aldersforskjell

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

[Anonym bruker]

 

Har han barn fra før da?

 

Personlig hadde jeg ikke ønsket en partner med barn dersom jeg selv var alenemor, for mye styr i hverdagen. Ellers er jeg enig med deg i at man kan finne seg en god partner til tross for aldersforskjell

 

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

 

Nei han har ikke barn fra fra før, men han ønsker seg barn, og det er jo det jeg søker : ) jeg tror ikke jeg ville levd med noen om har barn fra før, det er det jeg føler hvertfal : ) Hi

 

Anonymous poster hash: 3eb26...170

[Anonym bruker]

Sønnen min på 22 er samboer med en kvinne på 42 og de har det så bra sammen.

 

Jeg må innrømme at jeg syns det var litt rart i starten, hun er like gammel som meg, men når jeg ser hvor god hun er for han glemmer jeg aldersforskjellen.

 

Eneste jeg bekymrer meg litt over er om jeg noen gang får barnebarn, men det stiller seg jo annerledes hos dere.

 

Det vil alltid være noen som mener noe om alt, men så lenge dere er trygge på dere selv og deres kjærlighet er det alt som betyr noe.

 

Anonymous poster hash: d572e...565

[Anonym bruker]

Sønnen min på 22 er samboer med en kvinne på 42 og de har det så bra sammen.

 

Jeg må innrømme at jeg syns det var litt rart i starten, hun er like gammel som meg, men når jeg ser hvor god hun er for han glemmer jeg aldersforskjellen.

 

Eneste jeg bekymrer meg litt over er om jeg noen gang får barnebarn, men det stiller seg jo annerledes hos dere.

 

Det vil alltid være noen som mener noe om alt, men så lenge dere er trygge på dere selv og deres kjærlighet er det alt som betyr noe.

 

Anonymous poster hash: d572e...565

Tusen takk for et veldig positivt svar : ) varmer HI

 

Anonymous poster hash: 3eb26...170

[Anonym bruker]

 

 

Har han barn fra før da?

 

Personlig hadde jeg ikke ønsket en partner med barn dersom jeg selv var alenemor, for mye styr i hverdagen. Ellers er jeg enig med deg i at man kan finne seg en god partner til tross for aldersforskjell

 

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

 

Nei han har ikke barn fra fra før, men han ønsker seg barn, og det er jo det jeg søker : ) jeg tror ikke jeg ville levd med noen om har barn fra før, det er det jeg føler hvertfal : ) Hi

 

Anonymous poster hash: 3eb26...170

 

Lykke til med kjærligheten, HI 

 

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

[Gjest Eilicic]

 

 

 

Har han barn fra før da?

 

Personlig hadde jeg ikke ønsket en partner med barn dersom jeg selv var alenemor, for mye styr i hverdagen. Ellers er jeg enig med deg i at man kan finne seg en god partner til tross for aldersforskjell

 

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

 

Nei han har ikke barn fra fra før, men han ønsker seg barn, og det er jo det jeg søker : ) jeg tror ikke jeg ville levd med noen om har barn fra før, det er det jeg føler hvertfal : ) Hi

 

Anonymous poster hash: 3eb26...170

 

Lykke til med kjærligheten, HI 

 

Anonymous poster hash: 1ba6a...dec

 

Tusen takk for det, hvem du enn er <3 HI

[Anonym bruker]

Mann i førtiårskrise som ikke takler voksne damer er ikke særlig imponerende.

Anonymous poster hash: eb22a...093

[Anonym bruker]

Syns det er helt greit jeg, lykke til med kjærleiken!! <3

Anonymous poster hash: 5b16f...a6f

[Anonym bruker]

Jeg er 25 og mannen er 40, vi møttes da jeg var 20. Vi hadde felles venner og etablerte et godt vennskap halvannet år før vi ble et par. Har den dag i dag to barn og er gift på 2 året.

Alder er bare et tall vil jeg si, treffer man en person som passer en perfekt på alle måter hvorfor skal man la det ligge bare pga alder?

 

Vi hadde det litt tøft i starten nettop på grunn av at folk mente jeg var altfor ung for han. Men etterhvert som de ble kjent med meg og så oss sammen, så var det en perfekt match.

Han er god for meg og jeg er god for han, vi har god kommunikasjon oss i mellom, samkjørte ovenfor barna og oppdragelse, Jeg studerer og han jobber. Kunne aldri tenkt meg en bedre mann en han!!

Anonymous poster hash: 776e2...af0

[Gjest]

Tsss for noen grinete svar fra enekelte her.... kos dere med kjærligheten

[<3 2G <3]

Så lenge det føles riktig for dere så kjør på

Jeg personlig tviler på at jeg hadde klart så stort sprang i alder. Men ser ingen grunn for at andre ikke skal gjøre det. Lykke til