Er jeg for streng/firkantet??

[Anonym bruker]

Min sønn prøver seg veldig for tiden. 9 år. Og jeg er veldig streng på at regler skal følges! Og har jeg sagt noe, mener jg det og det er ikke til å diskutere. Jeg har satt en grense ved naboen vår sitt hus, og han får ikke gå over denne grensen. Veien er rett nedenfor og bilene kjører fort. Nå hadde han gått over denne satte grensen. Han hadde ikke gått helt ned til veien, mn jeg blir litt "en regel er en regel!"

Jeg er slik på mye kjenner jeg.

Samme med leker på stue bordet. Det kan ligge stort sett over alt ellers, men stuebordet mitt skal være fritt for leker. Og hver dag finner jeg leker der. Nå har jeg sagt at de lekene som ligger på bordet, kaster jeg!

Er jeg for firkantet??

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

[førskolelæreren]

Ja. Jeg syntes du hørtes forferdelig firkantet ut!

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Du høres ut som pappa da jeg var liten, han var VELDIG firkantet

[*Lissi*]

Velg kampene dine. En ting er en trafikert vei, men leker på et bord? Gled deg til han er tenåring sier jeg bare

[Anonym bruker]

Veien er greit, biler som kjører fort er ingen spøk, men ingen leker på stuebordet høres veldig strengt og kjipt ut

Anonymous poster hash: df742...87c

[Anonym bruker]

Ok.

Men jeg er helt ærlig at han skal føle jeg blir så rund rundt kantene at han ser sitt snitt til å strekke strikken for langt.

Det er ikke slik at jeg ønsker å være slik, eller ser det er feil og bare fortsetter. Det er derfor jeg søker råd.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

[Anonym bruker]

Min sønn prøver seg veldig for tiden. 9 år. Og jeg er veldig streng på at regler skal følges! Og har jeg sagt noe, mener jg det og det er ikke til å diskutere. Jeg har satt en grense ved naboen vår sitt hus, og han får ikke gå over denne grensen. Veien er rett nedenfor og bilene kjører fort. Nå hadde han gått over denne satte grensen. Han hadde ikke gått helt ned til veien, mn jeg blir litt "en regel er en regel!"

Jeg er slik på mye kjenner jeg.

Samme med leker på stue bordet. Det kan ligge stort sett over alt ellers, men stuebordet mitt skal være fritt for leker. Og hver dag finner jeg leker der. Nå har jeg sagt at de lekene som ligger på bordet, kaster jeg!

Er jeg for firkantet??

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

grensen ned mot veien skjønner jeg godt! Jeg er også stressa mtp trafikk.. men leker på stuebordet? Fryktelig firkantet spør du meg.. ungene bor i huset de også! .. og.. hvis det er viktig har du vel helst ikke vært så flink til å håndheve regelen hvis du finner leker på bordet hver dag..

 

du høres kanskje litt ut som en trassig person som legger opp til maktkamp der det at ungene følger reglene dine er viktigete enn det egentlige innholdet i reglene..

 

Anonymous poster hash: 13ca6...a1a

[Anonym bruker]

 

Veien er greit, biler som kjører fort er ingen spøk, men ingen leker på stuebordet høres veldig strengt og kjipt ut

 

Anonymous poster hash: df742...87c

Vi har mange rom i huset vårt og maaange bord. Men å ha ETT lekefritt bord, er det å være for streng altså?

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

[Anonym bruker]

Ok.

Men jeg er helt ærlig at han skal føle jeg blir så rund rundt kantene at han ser sitt snitt til å strekke strikken for langt.

Det er ikke slik at jeg ønsker å være slik, eller ser det er feil og bare fortsetter. Det er derfor jeg søker råd.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

 

Men det betyr ikke at du må være streng på alt eller at barn ikke kan lære å moderere seg

 

Anonymous poster hash: df742...87c

[Anonym bruker]

 

Min sønn prøver seg veldig for tiden. 9 år. Og jeg er veldig streng på at regler skal følges! Og har jeg sagt noe, mener jg det og det er ikke til å diskutere. Jeg har satt en grense ved naboen vår sitt hus, og han får ikke gå over denne grensen. Veien er rett nedenfor og bilene kjører fort. Nå hadde han gått over denne satte grensen. Han hadde ikke gått helt ned til veien, mn jeg blir litt "en regel er en regel!"

Jeg er slik på mye kjenner jeg.

Samme med leker på stue bordet. Det kan ligge stort sett over alt ellers, men stuebordet mitt skal være fritt for leker. Og hver dag finner jeg leker der. Nå har jeg sagt at de lekene som ligger på bordet, kaster jeg!

Er jeg for firkantet??

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

grensen ned mot veien skjønner jeg godt! Jeg er også stressa mtp trafikk.. men leker på stuebordet? Fryktelig firkantet spør du meg.. ungene bor i huset de også! .. og.. hvis det er viktig har du vel helst ikke vært så flink til å håndheve regelen hvis du finner leker på bordet hver dag..

 

du høres kanskje litt ut som en trassig person som legger opp til maktkamp der det at ungene følger reglene dine er viktigete enn det egentlige innholdet i reglene..

 

Anonymous poster hash: 13ca6...a1a

Du har, desverre, rett i mye av det du sier...

Regler er viktig for meg... (Selv om jeg fremdeles mener at ett lekefritt bort er helt innenfor )

Men hvordan prøve å slappe av litt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

[Honningmelon]

Syns ikke du er firkantet. Du høres ut som meg Mulig vi er firkantet begge to da

[Mamma Mim]

Vi har en veldig trafikert vei rett nedenfor oss, men stoler på at ungne holder seg unna den. De har vokst opp her og har veldig respekt for veien. Leker aldri ved veien, men storbror på 8 har begynt å gå til skolebussen selv nå i vår. Da må han over veien, men vi har lært han opp og han er veldig flink å se seg for.

 

Stuebordet vårt er også lekefri sone, det har ungene tatt til seg og respekterer. Nok av andre flater i huset å leke på, så akkurat stuebordet vil jeg ha for meg selv.

[Anonym bruker]

Her er også stuebordet lekefritt område. De kan legge leker over alt, men ikke på bordet. Der har vi ofte små måltider, kopper og glass. Bordet er til for å brukes til servering - ikke leking. vi har andre bord de kan bruke til å leke på  

 

Jeg syns det er særdeles vanskelig å si om du er firkantet eller ikke ut i fra disse to eksemplene. 

Anonymous poster hash: beed5...785

[humlemamma]

Ok.

Men jeg er helt ærlig at han skal føle jeg blir så rund rundt kantene at han ser sitt snitt til å strekke strikken for langt.

Det er ikke slik at jeg ønsker å være slik, eller ser det er feil og bare fortsetter. Det er derfor jeg søker råd.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccf63...096

 

Du må huske at det her er en del av utviklingen. Å tøye grenser, se hvor strikken ryker, utfordre foreldrene og bli mer selvstendig. Han er faktisk ni år, prepubertal og hormonene er på vei snart. Jeg mener ikke at du skal droppe regler, men ikke tenk at du gjør noe feil, eller at du må gjøre store tiltak, det er helt naturlig å gå imot foreldrene mer og mer jo eldre man blir. Og da må man snakke med barnet, kanskje diskutere reglene og komme frem til kompromiss. Da har barnet fått innflytelse og medbestemmelse, og vips så er den regelen noe begge ønsker. 

[Himmel og hav]

Hva er lærdommen du ønsker at sønnen din skal ta med seg videre i livet ved at du kaster leker han tilfeldigvis, eller bevisst, setter fra seg på "feil" bord? At handlinger får konsekvenser?  I så fall er det mange andre områder du kan ta for deg det på, og som kan gi grobunn for gode samtaler om etikk, moral, sammenhenger og påvirkning. Eller er det bare det at du vil prente inn at "mamma er sjefen"? Jeg er stygt redd for at lærdommen han tar med seg videre er at mamma er en dust som kastet samlekortene mine, når hun er slem mot meg så trenger ikke jeg  være snill ol. Hva får du, han og resten av familien ut av det?

 

Når det gjelder veien er det greit at han skal passe seg for den, men han er 9 år. Å straffe han fordi han tar et skritt eller to over en usynlig grense er firkantet. Unger blir større, og da må måten man håndterer regler endre seg. Der det er nødvendig med en klar regel for en 6 åring, bør det være rom for å snakke om hvordan man håndterer ulike situasjoner på etterhvert som de blir eldre. Målet er jo at de skal bli kapable til å klare seg selv og ta fornuftige valg uten en mamma som lager reglene.

 

Regler kan være vel og bra, men man skal ikke ha regler for å demonstrere makt, noe jeg lurer på om du kanskje gjør. Det koster ikke stort å be gutten ta bort lekene fra stuebordet, sette dem ned på gulvet selv eller ignorere dem til han tar de selv. De skader ingen at de står der, bortsett fra din ordenssans, og jeg tror du vil få en tøff tid framover om ikke oppdragelsesmetodikken vokser i takt med barnet.

[Anonym bruker]

Da er jeg også veldig firkantet. Her får ungene være i vår hage og tre naboers hage, skal de ett annet sted skal de siifra. Uansett om det er for 5min eller lengre. Vi har unger opp til 16år og det gjelder alle, og reglene har alltid vært slik. Vil de gå andre steder er det helt greit, men de skal spørre/siifra de skal være der de sier de skal være. Ombestemmer de seg eller de drar til en kompis skal de siifra, om de kommer hjem for å siifra, ringer, sender en mld er det samme, men jeg skal ha beskjed da og ikke en time etterpå. Ungene syns vi har vært ekstremt strenge på dette, og hun ene har ikke vært så flink der. Men hun skjønte hvorfor vi var så strenge, da vi måtte på sykehuset med minsta. Hun var ikke der hun sa hun skulle være, og ikke hos de hun pleide å være hos. Når vi da ikke fikk tak i henne dro vi, hun hadde mobil men svarte ikke. En timeetter ringte hun sur som en potte, for hun kom ikke inn. Hun hadde ikke med nøkkel. Regnet gjorde det også. Min mann blei så sur og hun fikk beskjed om å sette seg i vedskjulet og sitte der til vi engang kom hjem. Var hun ikke der når vi kom hjem, så kunne hun bare glemme å være med venner på fritiden. Da skjønte hun hvorfor vi skal vite hvor de er, hva de gjør bryr vi oss ikke så mye om men vi skal vite hvor de er. Når vi kan stole på ungene, får de lov til mere. Dette vet ungene, og de er veldig flinke med å siifra. Nå får de igrunn gjøre hva de vil og dra hvor de vil, men vi vet alltid hvor de er. De forteller også mye om hva de gjør, så vi vet hva de gjør uten at vi holder ett veldig oppsyn over de eller spør mye. Nå har vi også ett åpent hus, så ungene er mye hjemme med venner på besøk, de kommer og går som de vil. Det syns jeg er veldig bra og vi blir godt kjent med ungenes venner.

 

Det med leker på bordet syns jeg du var vel streng på, men vi. Nå forskjellige. Her har jeg gitt opp igrunn. Når jeg er lei, tar jeg alt som er ungenes i en bærepose. Sier de får rydde alt på plass, om ikke finner den søppeldunken. Blir fart på ungene da. Men nå må de rydde alt som er sitt i stue og ang kver kveld før vi koser oss i sofaen med tv eller noe annet, så når ungene er i seng ser stua greit ut og fri for leker. På dagen er det en helt annensak......

 

Anonymous poster hash: 04cb3...490