Dere som har ME eller kan mye om ME

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor mye det henger sammen med søvnmangel over tid? Jeg leser at mange som får ME har vært ekstremt aktive med mange baller i luften - og dermed kanskje nedprioritert søvn, og virker også som det er vanlig at småbarnsmødre får det, de sover jo ofte også lite...?

 

Jeg kjenner bare på meg selv, etter et par år med to skrikerunger som knapt nok sover om natten, hvordan det påvirker meg og gjør meg sliten hele dagen, smerter i kroppen osv. Selv når jeg har muligheten nå får jeg ikke til å sove godt og lenge, og jeg våkner og føler meg fortsatt like sliten og elendig hele tiden. 

 

Jeg har prøvd å lese om dette på nett, om søvnmangel kan trigge ME og om man kan helbrede ME ved å adoptere gode søvnvaner over tid, men finner ikke noe om det, noen som vet om det finnes noen forskning på det?

 

Dere som har ME, hvordan sover dere og hvordan har dere sovet de siste årene? Ser dere noen link mellom søvnmangel og ME?

 

 

Anonymous poster hash: 352b7...45d

[Snabeltann]

Ja! ME kan være en kamuflert søvnlidelse. Kronisk søvnmangel og nattevåk der man er konstant på alerten for et lite barn (eller gjerne flere på rappen) kan definitivt trigge en kronisk utmattelse.

Det er ikke uvanligat ME slår inn når man små barn. 

 

Be om å bli henvist til søvnspesialist. 

 

De har dette flere steder. I Bergen har de et eget søvnsenter.

 

Les andre råd fra meg i den andre ME-tråden for dagen.

[Theaen]

Jeg vet ikke om jeg har me, men har en form for utmattelse. Jeg ble utmatta før svangerskapet. Jeg fikk det av et resultat av hyppige infeksjoner, stress på jobb og nå tåler jeg lite før jeg får tilbakefall og blir dårlig. Føler vel nesten motsatt i forhold til søvnrutiner. Samme mengde søvn og rutiner, så følte jeg meg aldri ordentlig uthvilt. Barseltiden var et mareritt, og ble jo så klart verre med lite søvn/uregelmessig søvn.

[Anonym bruker]

Jeg ble kvitt ME med hjelp av psykolog, anbefales!

 

Anonymous poster hash: bdbc4...92d

[Anonym bruker]

Jeg tror søvnunderskudd kan være en av flere medvirkende faktorer for om man utvikler ME eller ikke.

 

Det finnes jo masse forskning på hvor viktig søvn er for helsen og for immunforsvaret. Da er det også logisk at lite/dårlig søvn vil være med på å virke negativt hvis man ellers har "riktige" risikofaktorer og tilbøyelighet for å kunne utvikle ME.

 

Jeg har i store deler av livet sovet dårlig, men spesielt fra tenårene. Hvis jeg ser på de siste fire årene før jeg fikk ME så sov jeg ekstremt dårlig og lite i de to første av disse fire årene. Sov 2-5 timer pr døgn, fulltidsstudent på et meget krevende studie. Sov litt bedre de neste to årene, men fremdeles ikke godt. Siste året før jeg ble syk (kyssesyken) jobbet jeg mer enn fullt i tillegg til at jeg tok et halvt grunnfag på et år med egenstudier. Da jeg ble syk, men ikke ble tatt på alvor av lege, begynte jeg å sove enda dårligere, kroppen var i ekstremt "beredskap" hele tiden, jeg jobben nesten 150 % da jeg egentlig var så syk at jeg burde vært innlagt på sykehus (iflg spesialister nesten et år etter) med alvorlig leverbetennelse.

En dag sa det stopp...

 

Jeg var en av de heldige som tross alt ble frisk igjen, men det tok flere år. Hvorav søvnen da også var dårlig. Den har egentlig aldri blitt bra. Nå har jeg alle tegn på ME igjen, men av en helt annen grunn, har fått påvist en sykdom som gir mye av samme tegnene. Kanskje har jeg hele livet hatt dette som underliggende sykdom, det vet de ikke enda. I så fall så har det vært noe som gjorde at jeg utviklet ME etter kyssesyken - selv om hovedårsaken var at kroppen ikke fikk ro da den egentlig var akutt svært syk.

 

Tilbøyelighet til sykdom kan ofte ses som en av- og på-bryter. Man kan leve med en risikofaktor hele livet og holde seg frisk - bryteren slår seg aldri på fordi man aldri har den riktige kombinasjonen av negative faktorer som til sammen får bryteren til å så seg på.

Hvis man derimot får nok negative faktorer som i kombinasjon slår bryteren på, da kan sykdom slå ut. Her kan søvn være en av faktorene som spiller inn, men det må trolig flere faktorer til før bryteren slår seg på.

 

Det spennende med dette er at en bryter som kan slås på også kan slås av - om man finner riktig kombinasjon av positive helsefaktorer

 

Men at søvn spiller inn som en brikke i puslespillet, det tror jeg, ja!

 

Det er imidlertid viktig å skille mellom normal stor slitenhet etter lite søvn og mye stress, og den slitenheten man har når man har ME - det er ganske stor forskjell på det.

 

Uansett er søvn utrolig viktig for god helse

Anonymous poster hash: 65a89...dd1

[Anonym bruker]

Da jeg fikk ME hadde jeg ikke mye baller i luften. Jeg var singen og bodde for meg selv. Slet veldig med nakken. Var vel stress på jobb, men om det var årsaken vet jeg ikke. Hadde ikke de store søvnproblemene, men nå er det heller ikke en av me symptomene mine.

Nå har jeg ME på 10. året

 

Anonymous poster hash: ade47...129

[Anonym bruker]

Jeg ble kvitt ME med hjelp av psykolog, anbefales!

 

Anonymous poster hash: bdbc4...92d

 

Da var du mest sannsynlig feildiagnostisert i utgangspunktet. At psykolog kan hjelpe på de psykiske belastningene ved å få så stort funksjonstap er selvsagt. Men ME er ingen psykisk sykdom i utgangspunktet.

 

Jeg tror imidlertid at man kan ha god nytte til å finne mestringsstrategier hos en psykolog og å bearbeide sorgprosess over tap av funksjon.

 

Godt du ble bra

 

Anonymous poster hash: 65a89...dd1

[Anonym bruker]

Hm, jeg tror vel egentlig ikke at jeg har ME, jeg bare ser at jeg har mange av de samme symptomene som mennesker med ME har. 

 

Jeg tror veldig mye av muskelsmerter, migrene og generell utmattelse for meg skyldes at jeg ikke har sovet ordentlig på flere år. Jeg har vært sliten og trøtt før, i perioder med eksamenslesning og dårlig søvn pga det f.eks. - men det er ikke slik som nå. Da kunne jeg ta et par lange netter, rolige helger osv. og så var jeg helt fin igjen, nå føles det som det sitter dypere på en måte, at jeg ikke klarer å kvitte meg med det så lett...

 

Nå nærmer minsta seg tiden for nattavvenning, så jeg har et stort håp om at jeg om et par måneder kan begynne å sove tilnærmet normale netter igjen, og tror at om jeg følger generelle søvnråd og prioriterer åtte timer søvn så og si hver natt så vil jeg finne tilbake til meg selv igjen ganske raskt - ihvertfall håper jeg det!!!

 

Jeg har allerede blitt flinkere til å kutte ut TV/internett på kveldene etter at jeg leste om hvordan det undertrykker melatoninproduksjonen i kroppen og føler at det hjelper noe, det hjelper meg til å sovne tidligere på kvelden, noe jeg er avhengig av ettersom ungene våkner om natten og er klare for dagen grytidlig på morgenen.... 

Anonymous poster hash: 352b7...45d

[Anonym bruker]

ME er psykisk jo, ikke noe galt i det http://www.dagensmedisin.no/nyheter/galt-a-skille-mellom-psyke-og-soma/

 

Anonymous poster hash: bdbc4...92d

[Anonym bruker]

ME er psykisk jo, ikke noe galt i det http://www.dagensmedisin.no/nyheter/galt-a-skille-mellom-psyke-og-soma/

 

Anonymous poster hash: bdbc4...92d

Ene og alene, nei. Men det kan nok utløses av psykiske årsaker. Men personlig kan jeg bli dårlig av både psykisk og fysisk påkjenning. Kan ha gode dager/perioder psykisk, men alikevel få fysiske plager av fysisk aktivitet.

 

Anonymous poster hash: 6dee5...16c