Ta med 5-åringen for å møte døende familiemedlem?

[Anonym bruker]

Det er snakk om en hun kjenner, men ikke veldig godt. Vedkommende har vært syk lenge, og jenten har hatt lite kontakt med den syke.

Jenten har lyst til å besøke den syke og da vil ikke jeg nekte henne.

Familien vil ikke ha barn til stede.

 

 

Anonymous poster hash: 1590c...1d4

[Slaskepott]

Jeg tok med alle mine tre (5.5, 2.5 og baby) for å besøke deres døende oldemor i vinter. Femåringen hadde et nært forhold til henne fram til hun ble for dement til å orke barnebesøk det siste året hun levde. Han deltok selvsagt også i begravelsen, og vi har hatt mange fine samtaler om døden.

[Anonym bruker]

Bpde min 3 og 5 åring var tilstede både da pappa lå i respirator, åpen kiste i kapellet og i begravelsen.

 

Hvis du ikke er i familie med den døende må du nok respektere familiens ønske selv om det er aldri så merkelig i 2014

 

Anonymous poster hash: 2a97e...ae7

[HvittHus]

Hvis nærmeste familie sier nei, må du bare følge den henstillingen.

[Slaskepott]

Vi fortalte dog ikke med rene ord at besøket var for å si farvel (hun døde morgenen etter), men jeg forberedte dem på at oldemor var sliten, og kanskje ikke orket snakke/være våken mens vi var på besøk. I tillegg snakket vi om at oldemor var veldig, veldig gammel, og skulle dø snart, både før og etter besøket. Den ene katten vår døde fredfullt (av alderdom) hjemme noen måneder tidligere, og ungene fikk se og ta på henne (katten, altså) da hun var død. Det gjorde det nok lettere for femåringen å forstå da oldemor døde.

Endret 22. mai 2014 av Slaskepott

[Slaskepott]

Så nå at familien ikke ønsker besøk. Det er synd, og jeg ville forsøkt å snakke med dem, men respektert ønsket deres om de fortsatt sa nei.

[Anonym bruker]

Den syke er barnets oldemor, og min far, den sykes sønn sier ingen barn.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1590c...1d4

[Slaskepott]

Hm. Da ville jeg faktisk vurdert å overkjøre ham. Hvorfor sier han ingen barn? Er det av hensyn til den døende eller barna?

[Anonym bruker]

Sånn som jeg kjenner han, er det av hensyn til barna. 

Jeg skal spørre om det senere, også får jeg ta en avgjørelse da.

 

hi

Anonymous poster hash: 1590c...1d4

[Anonym bruker]

Er oldemor selv i stand til å kommunisere sin mening? Hvis hun selv ikke ønsker barn på besøk må det selvsagt respekteres, hvis det bare er hennes sønn som ikke ønsker det mener jeg det bør være rom for å diskutere. Hvis han så argumenterer for at det vil være for mye stress for den syke kan det hende jeg ville vært enig med ham. Da kunne man eventuelt tatt en diskusjon i forhold til oldemors behov, barnets behov, og sett på en eventuell mulighet for å besøke på en minst mulig slitsom måte. F.eks. bare et veldig kort besøk med barnet, så kan du eventuelt være lenger uten barnet.

 

Hvis argumentet er hensynet til barna, mener jeg du fint kan fortelle ham at det er du som tar avgjørelser i forhold til dine barn, og at du ikke akter å høre på ham i dette tilfellet.  

Anonymous poster hash: 6d61c...cdc

[Anonym bruker]

Jeg var med og så min dødeende oldemor da jeg var 6 år. Skulle ønske de aldri hadde tatt meg med. Jeg ble livredd døden etter det, og det hjalp ikke at vi snakket mye om det. Bildet av min dødende oldemor brant seg fast på netthinnen min, og det synet av henne er det eneste jeg kan se når jeg tenker på henne.

 

Jeg synes så små barn skal huske sine oldeforeldre/besteforeldre da de var i sprudlende live, og ikke sitte igjen med et "bilde" av de som dødende.

 

Prat heller naturlig om døden, og forklar han det enkelt. Ta han gjerne med i begravelsen for å ta farvel, men la han slippe å se den dødende. Det er ingen god hensikt med å ta han med.

 

Jeg er nå sykepleier, og har vært tilstede under mange døendes siste tid. Jeg vet hvor fort den døendes situasjon kan endre seg fra å være fredelig, til å bli vanskelig. Ikke risiker at ditt barn kan bli vitne til det. Barn skal ha troen på at døden er fin og naturlig. (dessverre er det ikke alltid slik i virkeligheten).

 

Anonymous poster hash: 2f94c...928

[Anonym bruker]

Skrivefeil...døende skulle det stå ;-) (best å rette på det tenker jeg)

 

Anonymous poster hash: 2f94c...928

[Anonym bruker]

Jeg var med og så min dødeende oldemor da jeg var 6 år. Skulle ønske de aldri hadde tatt meg med. Jeg ble livredd døden etter det, og det hjalp ikke at vi snakket mye om det. Bildet av min dødende oldemor brant seg fast på netthinnen min, og det synet av henne er det eneste jeg kan se når jeg tenker på henne.

 

Jeg synes så små barn skal huske sine oldeforeldre/besteforeldre da de var i sprudlende live, og ikke sitte igjen med et "bilde" av de som dødende.

 

Prat heller naturlig om døden, og forklar han det enkelt. Ta han gjerne med i begravelsen for å ta farvel, men la han slippe å se den dødende. Det er ingen god hensikt med å ta han med.

 

Jeg er nå sykepleier, og har vært tilstede under mange døendes siste tid. Jeg vet hvor fort den døendes situasjon kan endre seg fra å være fredelig, til å bli vanskelig. Ikke risiker at ditt barn kan bli vitne til det. Barn skal ha troen på at døden er fin og naturlig. (dessverre er det ikke alltid slik i virkeligheten).

 

Anonymous poster hash: 2f94c...928

Det var trist å høre at du hadde en vond opplevelse med dette besøket.

 

Å ta barnet med eller ikke er en avveiing som ikke alltid er like lett. Et besøk kan gi en dårlig eller en god opplevelse, det kan man desverre ikke vite på forhånd. Men det kan også være en veldig vond opplevelse for et barn å føle seg ekskludert, særlig når barnet selv har gitt uttrykk for at det ønsker å være med. Selv ville jeg derfor, så sant det ikke er den dødende som ikke ønsker barn tilstede, ønsket å ha barnet med. Men god forberedelse i forkant, og mye snakking om det i etterkant, ville være en selvfølge.    

 

Anonymous poster hash: 6d61c...cdc

[geitemarken]

Hvor nær døden er denne personen? Kontaktbar? Rallende pust? Mye lukter (fra pust, sår osv)? Mye slanger? Mye smerter? Osv. Tror du bør vurdere veldig nøye om barnet er klart for slike inntrykk. Barnet selv har ingen forutsetning for selv å vite om det er klart. Det må du som mor vurdere. Jeg fikk også sterk dødsangst da jeg var liten etter et slikt besøk. Mye lukter som enda sitter igjen.

[Anonym bruker]

Det er avhengig av barnet synes jeg, hvis barnet vil si "farvel" så burde man ikke nekte dem det. Jeg ble nektet å gå til min egne fars begravelse hvor jeg var på samme alder som barnet ditt, det var etter råd fra velmenende familiemedlemmer som min mor fulgte selv om det er ikke helt like problemstilling. Skal sant sies at det er noe jeg er sint på, fikk ikke sagt farvel eller noe.

I forhold til oldemor, vet ikke helt, det må du kjenne etter selv, samt snakke med barnet ditt om, faren din har faktisk ikke noe med hvorvidt barnet ditt burde gå eller ei, for det er tross alt familie og det kan være viktig for barnet ditt, for at hun skaper forståelse for ting og gjerne gjør det til en koselig minne ala ta med bamse/tegning e.l. til oldemor selv om hun kanskje ikke er bevisst. Plukke blomster kanskje som hun kan sette i en vase for henne? Det trenger ikke å være en ille situasjon for barn å oppleve at noen er gammel og døende men det er helt avhengig av situasjonen med din farmor også.

Anonymous poster hash: 075d3...07e