Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #1 Skrevet 21. mai 2014 Hva gjør man når man rammes plutselig av noe jeg bare klarer å beskrive som lammende fødselsangst? Jeg vet ikke om jeg kan bruke ordet fødselsangst, men det er slik det føles. Svangerskapet har vært ganske fint, men nå er det 14 dager til termin. Etter å ha vært på sykehuset for en kontroll og samtale er jeg nå plutselig helt lamslått av redsel. Jeg har gått "i hi" og ikke besvart telefoner fra jordmor som jeg går til en gang i uka. Og har mest lyst å bare gjemme meg og føde hjemme og nekte å dra noen steder. Anonymous poster hash: 2da56...7a3
smil73 Skrevet 21. mai 2014 #2 Skrevet 21. mai 2014 Anbefaler deg å snakke med noen om hva du føler - har du et godt forhold til jordmor så ring henne i dag. Hun har sikkert møtt mange som får litt panikk på slutten . Lykke til - som regel går jo ting bedre enn vi frykter
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #3 Skrevet 21. mai 2014 Jeg hadde det sånn siste uka før termin. Fikk totalt hetta, ville ikke føde, ville ikke være gravid og jeg klarte absolutt ikke å glede meg til ungen kom. Alt var fælt, jeg var helt fortvilet over situasjonen min. Det verste var at jeg ikke klarte å si det til noen, jeg måtte liksom late som. Alle skulle vel glede seg og være glade på denne tida i svangerskapet, det måtte være noe galt med meg siden jeg hadde det sånn, husker jeg at jeg tenkte. Heldigvis klarte jeg å skjønne at dette var tanker jeg ikke kunne gå med alene, så jeg fikk snakket med jordmor og hun hjalp meg enormt. Jeg lover deg, det er ikke "virkelige" følelser, det du kjenner på nå, kanskje det er redsel for å ikke ha kontrollen? Dette er en del av ventetida, og jeg tror mange har det sånn, men det skal liksom ikke snakkes om. Jordmora mi hadde mange slike samtaler hver uke, fortalte hun, så det er ikke uvanlig i det hele tatt. Vær så snill og ring jordmora di med en gang, det vil hjelpe deg!! Lykke til med ventetid og fødsel og baby Anonymous poster hash: 16813...b61
Gulosten™ Skrevet 21. mai 2014 #4 Skrevet 21. mai 2014 Kontaker føden og forteller hvordan du har det Da vil du få en samtale. Vil veldig anbefale deg å ta kontakt med en doula (kanskje du bare kan skrive til meg på PM?)
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #5 Skrevet 21. mai 2014 Høres ikke godt ut. Hadde det slik jeg også, men hadde det sånn hele svangerskapet, helt til vannet gikk. Etter det var det bare å la det stå til. Men jeg fikk faktisk god hjelp av Gulosten som har svart over her. Ikke som medbrakt doula, men hun fikk meg på bedre tanker, og jeg fikk en samtale med sykehuset. Det hjalp masse! Lykke til. Anonymous poster hash: 4f4c2...140
Gulosten™ Skrevet 21. mai 2014 #6 Skrevet 21. mai 2014 Høres ikke godt ut. Hadde det slik jeg også, men hadde det sånn hele svangerskapet, helt til vannet gikk. Etter det var det bare å la det stå til. Men jeg fikk faktisk god hjelp av Gulosten som har svart over her. Ikke som medbrakt doula, men hun fikk meg på bedre tanker, og jeg fikk en samtale med sykehuset. Det hjalp masse! Lykke til. Anonymous poster hash: 4f4c2...140 Det var veldig hyggelig å høre!
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #7 Skrevet 21. mai 2014 Hva med fødselen er du redd for? Anonymous poster hash: b37b6...c4b
Turtelduen Skrevet 21. mai 2014 #8 Skrevet 21. mai 2014 Hadde det slik jeg og med nummer 3 og 4... Fikk en prat med sykehusets jordmødre som drilla på slike samtaler. Og fikk tilrettelagt fødselen (og som igjen førte til full oppfølging under selve fødselen) Jeg fikk og panikk natten før fødselen startet. Og da snakket jeg med jordmor i en time, midt på natten... Så åpne deg og snakk om det! Det hjelper! Og jeg klarte heller aldri å svare på hva jeg var redd for... Fikk bare en uforklarlig angst... Jeg har siden fått oppfølging på nummer 5 og 6 også, men pga det har jeg sluppet unna angst følelsen... Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #9 Skrevet 21. mai 2014 Hadde det slik jeg og med nummer 3 og 4... Fikk en prat med sykehusets jordmødre som drilla på slike samtaler. Og fikk tilrettelagt fødselen (og som igjen førte til full oppfølging under selve fødselen) Jeg fikk og panikk natten før fødselen startet. Og da snakket jeg med jordmor i en time, midt på natten... Så åpne deg og snakk om det! Det hjelper! Og jeg klarte heller aldri å svare på hva jeg var redd for... Fikk bare en uforklarlig angst... Jeg har siden fått oppfølging på nummer 5 og 6 også, men pga det har jeg sluppet unna angst følelsen... Lykke til! Uff... Det sier litt om hvor vondt og skummelt det kan være å føde, når man som seksgangsfødende fortsatt kjenner på angsten Hilsen tobarnsmor som egentlig vil ha en til - men ikke vet om hun tør å føde igjen. Anonymous poster hash: c5d8b...c03
Turtelduen Skrevet 21. mai 2014 #10 Skrevet 21. mai 2014 Hadde det slik jeg og med nummer 3 og 4... Fikk en prat med sykehusets jordmødre som drilla på slike samtaler. Og fikk tilrettelagt fødselen (og som igjen førte til full oppfølging under selve fødselen) Jeg fikk og panikk natten før fødselen startet. Og da snakket jeg med jordmor i en time, midt på natten... Så åpne deg og snakk om det! Det hjelper! Og jeg klarte heller aldri å svare på hva jeg var redd for... Fikk bare en uforklarlig angst... Jeg har siden fått oppfølging på nummer 5 og 6 også, men pga det har jeg sluppet unna angst følelsen... Lykke til! Uff... Det sier litt om hvor vondt og skummelt det kan være å føde, når man som seksgangsfødende fortsatt kjenner på angsten Hilsen tobarnsmor som egentlig vil ha en til - men ikke vet om hun tør å føde igjen. Anonymous poster hash: c5d8b...c03 Jeg skal love deg at jeg husker hver eneste fødsel at jeg tenker "Hvorfor er jeg så full av angst?! Dette gikk jo så bra!!" Jeg tror min angst kommer av frykt for å ikke bli hørt eller tatt hensyn til egen ønsker. Men de siste 4 har jeg fått akkurat som jeg vil, så nå kjenner jeg ingen angst. Er uke 31 nå, og kun vært på 3 legebesøk. SKal fortsette hos jordmor nå frem mot fødselen, og tenkte å ta en samtale for å få bekreftet at jeg får det som jeg ønsker. Men kjenner ingen angst... Heldigvis. Husker da jeg gikk på skole og leste definisjonen på angst, og det var noe en ikke kunne forklare. Så jeg er ikke redd for smertene og fødselen, eneste jeg kan kjenne meg igjen i er nok det å miste kontrollen... Jeg blir kaldt for en fødemaskin hver gang, så jeg har det jo igrunn ideelt under fødslene
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2014 #11 Skrevet 21. mai 2014 Takk for svar dere. Har hatt masse nedpress i dag og vært i hi Men fødselen startet ikke. Jeg er ikke redd for selve fødselssmertene, men å være tvunget til å gi fra meg kontrollen og ikke bli behandla på en verdig måte. Jeg er kraftig overvektig og tidligere møter med leger og helsevesen har nok satt sine spor. Jeg var til samtale og ville egentlig ha hjelp til å få avtale om fødsel på et annet sykehus (dit de sender kompliserte fødsler). Jeg har født der før og var heldig siden jeg fikk en hyggelig jordmor. Men de sa blankt nei "du skal føde her". Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at de kunne være så ovenfra og ned. Som oppfølging ifht fødselsangst var det kun "vi kan skrive i journalen din at du ble dårlig mottatt her sist". Det hjalp, ja..særlig. Akkurat nå tenker jeg at det ikke er så ille å dø i fødsel hjemme, men de aller fleste fødsler går jo bra... Anonymous poster hash: 2da56...7a3
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2014 #12 Skrevet 22. mai 2014 Skjønner så altfor godt hvordan du har det nå. Har sittet skjelvende og hyperventilert siden litt over 8 i dag da siste time hos jordmor ble avlyst pga sykdom. Jeg har ikke klart å snakke med noen om fødselen tidligere i svangerskapet, ikke en gang med mannen, men hadde dobbel time for det i dag. Jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er bare litt over tre uker til termin så får ikke ny time... Anonymous poster hash: 98b5d...e63
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå