Da fikk jeg søren meg tilleggsdiagnose også...

[Anonym bruker]

Angst! Og nå depresjon! Jeg som for 45 dager siden var en sunn og frisk kvinne, som for 2 uker siden kunne sitte å le så jeg hylte... Og nå er jeg diagnotisert med angst og depresjon, og går på antidepressiva maksdose .. Toppers.

 

Anonymous poster hash: 3ae19...51a

[HvittHus]

Huff det høres ikke hyggelig ut.   Føler du at diagnosene er riktig da?

 

Mannen min scoret veldig høyt på en depresjonstest hos fastlegen, men fikk heldigvis ikke diagnosen da legen ville sjekke litt mer. Det viste seg at han hadde alvorlig d-vitaminmangel. Depresjonen ble borte som dugg for solen med riktig medisinering.

[Anonym bruker]

Klem til deg.

Er selv deprimert og har angst. Heldigvis har jeg ikke så ofte angstanfall nå lengre. Går også på tbl mot depresjon, men føler jeg har kommer over det verste så kanskje jeg kan slutte på de snart..

 

Jeg visste jeg ville møte veggen, men jeg sto på, i 100% jobb og med barn. En dag traff jeg veggen, knakk sammen og følte meg helt borte vekk, ble sykemeldt og har vært det siden..

 

En god klem til deg. Håper du får den hjelpen du trenger<3

 

Anonymous poster hash: 8a5b5...71e

[Anonym bruker]

Vær obs på at antidepressiva kan gi angst eller depresjon som bivirkning. Mannen måtte slutte på antidepressiva etter å ha prøvd alle mulige typer - fordi han fikk kraftige angstanfall og ikke ble til å kjenne igjen... Så hvis den ene diagnosen kom først, deretter pillene og så den andre diagnosen er det verd å være litt oppmerksom på det.

Min ble forøvrig frarådet å slutte på pillene av lege og psykolog, og sluttet ikke før jeg sa med meget store bokstaver at han hadde forandret totalt personlighet etter at han begynte på dem og kom med noen eksempel som til og med han så at var langt utenfor hans normale handlingsmønster. Da heiv han dem i ovnen og var angstfri etter noen dager...

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

[Anonym bruker]

...og forresten: hvis det kommer brått så er det gjerne sånn at det er lettere å bli kvitt også, sier psykologen til mannen god bedring!

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

[Anonym bruker]

At du har fått en diagnose er jo bare positivt - da kan du få hjelp! Er jo ikke sånn at sykdommen ikke er der hvis man ikke setter et navn på den.

 

Du som nevner at angst/depresjon kan være en bivirkning av antidepressiva: det er viktig å presisere at dette er en bivirkning som i de fleste tilfeller forsvinner innen 4-6 uker! Jeg holdt ut gjennom denne perioden, og fikk det mye bedre etterpå.

 

HI: hva trigget dette? Kom det over natten?

 

Anonymous poster hash: f1342...557

[Anonym bruker]

Hva er symptomene dine?

Jeg fikk omtrent samme diagnose for noen år siden, men legen min mente dette kom av utbrenthet - altså at kroppen min var fullstendig tappet og at angsten var kroppens måte å si ifra at "nå er det nok". Depresjonen kom av alle de fæle symptomene. Jeg fikk helseangst og var egentlig sikker på at jeg var alvorlig fysisk syk. Nå har jeg vært frisk og medisinfri i et år, men nå utredes jeg for fibromyalgi.

 

God bedring, husk å lytte til kroppens signaler!

Anonymous poster hash: ede56...3f9

[Anonym bruker]

Du som nevner at angst/depresjon kan være en bivirkning av antidepressiva: det er viktig å presisere at dette er en bivirkning som i de fleste tilfeller forsvinner innen 4-6 uker! Jeg holdt ut gjennom denne perioden, og fikk det mye bedre etterpå.

 

Anonymous poster hash: f1342...557

I de fleste tilfeller, ikke alle. Han gikk på det i tre-fire mnd og ble bare verre og verre. Den eneste grunnen til at jeg var skråsikker på at det var en bivirkning var fordi han noen timer etter første pille sa at det var som en klo i brystet... så kom sosial angst og panikkanfall snikende, og det passet så fint inn i sykdomsbildet ellers at verken han selv (som jobber i psykiatri til vanlig) eller lege og psykolog etterhvert reagerte på det som en bivirkning. Heldigvis har han en kone som vet å få viljen sin - og angsten forsvant som sagt med pillene...

 

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

[Anonym bruker]

 

Du som nevner at angst/depresjon kan være en bivirkning av antidepressiva: det er viktig å presisere at dette er en bivirkning som i de fleste tilfeller forsvinner innen 4-6 uker! Jeg holdt ut gjennom denne perioden, og fikk det mye bedre etterpå.

 

Anonymous poster hash: f1342...557

I de fleste tilfeller, ikke alle. Han gikk på det i tre-fire mnd og ble bare verre og verre. Den eneste grunnen til at jeg var skråsikker på at det var en bivirkning var fordi han noen timer etter første pille sa at det var som en klo i brystet... så kom sosial angst og panikkanfall snikende, og det passet så fint inn i sykdomsbildet ellers at verken han selv (som jobber i psykiatri til vanlig) eller lege og psykolog etterhvert reagerte på det som en bivirkning. Heldigvis har han en kone som vet å få viljen sin - og angsten forsvant som sagt med pillene...

 

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

 

Jeg ble faktisk mer deprimert av antidepressiva. Angsten ble bedre, men depresjonen tok større og større plass dess lenger jeg brukte medisinen. Jeg tror selv depresjonen ble forsterket pga at Cipralex gjorde meg zombietrøtt. Jeg ble helt vannvittig tiltaksløs, noe som gjorde meg trist. Jeg følte jeg bare var til bry

Antidepressiva er skumle greier, men for noen kan det funke godt. 

 

Anonymous poster hash: ede56...3f9

[Anonym bruker]

 

 

I de fleste tilfeller, ikke alle. Han gikk på det i tre-fire mnd og ble bare verre og verre. Den eneste grunnen til at jeg var skråsikker på at det var en bivirkning var fordi han noen timer etter første pille sa at det var som en klo i brystet... så kom sosial angst og panikkanfall snikende, og det passet så fint inn i sykdomsbildet ellers at verken han selv (som jobber i psykiatri til vanlig) eller lege og psykolog etterhvert reagerte på det som en bivirkning. Heldigvis har han en kone som vet å få viljen sin - og angsten forsvant som sagt med pillene...

 

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

 

Jeg ble faktisk mer deprimert av antidepressiva. Angsten ble bedre, men depresjonen tok større og større plass dess lenger jeg brukte medisinen. Jeg tror selv depresjonen ble forsterket pga at Cipralex gjorde meg zombietrøtt. Jeg ble helt vannvittig tiltaksløs, noe som gjorde meg trist. Jeg følte jeg bare var til bry

Antidepressiva er skumle greier, men for noen kan det funke godt. 

 

Anonymous poster hash: ede56...3f9

Hører forresten også med til historien at legen til mannen gav ham sobril for å dempe angsten i tillegg... Og psykologen støttet dette. Jeg ble helt rystet, mannen satt dopa og halvsløv i sofaen og mente at vi skulle stole på fagfolk som visste hva de drev med. Og min mann jobber som sagt i psykiatri (tvungen sådan) og kjenner godt til alle aspekter ved tung medisinering, avhengighet, rus osv, og har ikke minst mange ganger sagt sitt om å begynne å medisinere bort bivirkninger.

 

Av en eller annen grunn, i hans daværende tilstand, så han ikke dette og dyttet i seg sobril nesten annenhver dag (det skulle være bare i "nødstilfeller"). Det var noe i ham som var fullstendig uigjenkjennelig. Jeg tror kanskje han kloret seg så hardt fast i håpet om at antidepressiva skulle få ham på beina i en fei (han har aldri vært syk en dag i sitt liv omtrent, og møtte plutselig veggen hardt og brutalt), og dermed nektet å innse at det ikke var for ham...

 

Hadde jeg ikke vært her og grått og bannet og brukt alle knep i boka for å få viljen min, er jeg stygt redd han ville sittet her som rusmisbruker etter noen mnd, for den sobrilen er ren og skjær dop og etter sigende svært vanedannende. Og det på helsevesenets anbefaling...

 

For all del; antidep er sikkert kjempebra for de som har effekt av det, og de fleste helsevesen er oppegående og vet hva de driver med. Inkludert både legen og psykologen til mannen min! Men man skal ikke ta for lett på det, og man skal som pasient være oppmerksom på at den behandleren som ser deg kanskje en time i uka (når du gjerne tar deg sammen) faktisk ikke nødvendigvis vet best hva som hjelper og ikke hjelper for akkurat deg.

 

(og sorry HI, ikke på noe vis meningen å kuppe tråden din helt )

 

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

[Anonym bruker]

Du ER ikke diagnosene dine, og diagnosene dine kan du (muligens) bli kvitt.

 

Anonymous poster hash: 79530...074

[Anonym bruker]

 

 

I de fleste tilfeller, ikke alle. Han gikk på det i tre-fire mnd og ble bare verre og verre. Den eneste grunnen til at jeg var skråsikker på at det var en bivirkning var fordi han noen timer etter første pille sa at det var som en klo i brystet... så kom sosial angst og panikkanfall snikende, og det passet så fint inn i sykdomsbildet ellers at verken han selv (som jobber i psykiatri til vanlig) eller lege og psykolog etterhvert reagerte på det som en bivirkning. Heldigvis har han en kone som vet å få viljen sin - og angsten forsvant som sagt med pillene...Anonymous poster hash: 79f97...6fb

 

Jeg ble faktisk mer deprimert av antidepressiva. Angsten ble bedre, men depresjonen tok større og større plass dess lenger jeg brukte medisinen. Jeg tror selv depresjonen ble forsterket pga at Cipralex gjorde meg zombietrøtt. Jeg ble helt vannvittig tiltaksløs, noe som gjorde meg trist. Jeg følte jeg bare var til bry :(Antidepressiva er skumle greier, men for noen kan det funke godt. Anonymous poster hash: ede56...3f9

Hører forresten også med til historien at legen til mannen gav ham sobril for å dempe angsten i tillegg... Og psykologen støttet dette. Jeg ble helt rystet, mannen satt dopa og halvsløv i sofaen og mente at vi skulle stole på fagfolk som visste hva de drev med. Og min mann jobber som sagt i psykiatri (tvungen sådan) og kjenner godt til alle aspekter ved tung medisinering, avhengighet, rus osv, og har ikke minst mange ganger sagt sitt om å begynne å medisinere bort bivirkninger. Av en eller annen grunn, i hans daværende tilstand, så han ikke dette og dyttet i seg sobril nesten annenhver dag (det skulle være bare i "nødstilfeller"). Det var noe i ham som var fullstendig uigjenkjennelig. Jeg tror kanskje han kloret seg så hardt fast i håpet om at antidepressiva skulle få ham på beina i en fei (han har aldri vært syk en dag i sitt liv omtrent, og møtte plutselig veggen hardt og brutalt), og dermed nektet å innse at det ikke var for ham... Hadde jeg ikke vært her og grått og bannet og brukt alle knep i boka for å få viljen min, er jeg stygt redd han ville sittet her som rusmisbruker etter noen mnd, for den sobrilen er ren og skjær dop og etter sigende svært vanedannende. Og det på helsevesenets anbefaling... For all del; antidep er sikkert kjempebra for de som har effekt av det, og de fleste helsevesen er oppegående og vet hva de driver med. Inkludert både legen og psykologen til mannen min! Men man skal ikke ta for lett på det, og man skal som pasient være oppmerksom på at den behandleren som ser deg kanskje en time i uka (når du gjerne tar deg sammen) faktisk ikke nødvendigvis vet best hva som hjelper og ikke hjelper for akkurat deg. (og sorry HI, ikke på noe vis meningen å kuppe tråden din helt ) Anonymous poster hash: 79f97...6fb

Jeg fikk noe enda sterkere enn sobril - nemlig rivotril. Må absolutt brukes med forsiktighet, og det skal viljestyrke til for å begrense bruken! Men det hjalp meg over den første tilvenningskneika, deretter trappet jeg ned rivotrilen mens jeg fortsatte med antidepressivaen, og har som sagt hatt god nytte av den. Hvordan gikk det med depresjonen til mannen din når han ikke lenger kunne bruke antidepressiva da?

 

Anonymous poster hash: f1342...557

[Anonym bruker]

50 % vil få denne diagnosen en eller annen gang i løpet av livet HI.

 

Og ca. 90 % blir helt bra igjen innen ett år, og vil bare se tilbake på det som en vanskelig tid .

Anonymous poster hash: 8ea62...943

[Anonym bruker]

Jeg fikk noe enda sterkere enn sobril - nemlig rivotril. Må absolutt brukes med forsiktighet, og det skal viljestyrke til for å begrense bruken! Men det hjalp meg over den første tilvenningskneika, deretter trappet jeg ned rivotrilen mens jeg fortsatte med antidepressivaen, og har som sagt hatt god nytte av den. Hvordan gikk det med depresjonen til mannen din når han ikke lenger kunne bruke antidepressiva da?

 

Anonymous poster hash: f1342...557

 

Depressjonen ble ikke påvirket av antidepressivaen overhode, hvilket også var et argument for å slutte... Han er fortsatt sykemeldt, men på bedringens vei via psykolog og tålmodighet

 

Anonymous poster hash: 79f97...6fb

[Anonym bruker]

Antidepressiva, fydda... Samboeren min gikk på det i noen år, han hatet dem. Ble helt ødelagt av dem, han slutta (uten samråd med lege) og følte seg myyye bedre. Et av bivirkningene var plutselig død og selvmordsforsøk

 

Anonymous poster hash: 59def...479