jeg hater meg selv i livet mitt

[Anonym bruker]

Livet mitt er hærlig. Jeg har alt jeg trenger å mere til. Jeg har jobb og barn. Jah alt av matralistiske ting jeg har behov for og litt til. Jeg har familie og venner og mange å være gla i. Så slik sett er alt helt topp.

 

Men. Så har vi meg da. Lille meg. Med et evig humørsvingende humør, opp å ned opp å ned. Hver eneste dag er et sant Helv****...

 

Tenker å tenker å tenker. Det er aldri bra nok. Å hvorfor tenker å tenker å tenker jeg. Jo fordi jeg er i en konflikt med meg selv. Jeg takler ikke å ha noen fler enn meg selv og barnet. Men jeg har en kjæreste. Jeg er deprimert og det er han som får svi for det. Annenhver dag. Kanskje flere dager i flere uker ønsker jeg å være alene. Ikke tilstede i verden. Jeg ønsker at tiden skal stoppe og mistankene og bekjymringene bli borte. Hadde jeg bare værg singel hadde det vært lettere. Men det å gjøre det slutt bare fordi jeg ikke er klar. Gjør meg redd. Redd for og miste han. Jeg står ikke for den kjærlighet han av og til får. Jeg vil ikke ta i mot khærlighet. Jeg vil bare, råtne.

 

Jeg manner meg opp og nyter li et litt. Men har et evig savn om å ikke han noen fler enn barnet å ta hensyn til igjen. Men hva om han er den rette. Den ene. Den eneste som elsker meg. Som er ok. Som er slik halveis hva jeg kunne ønske meg. jeg er redd for og gjøre det slutt, jeg er redd for og fortsette forholdet. Jeg trives ikke med meg selv. Hvor er livet mitt. Jeg har skapt det mdn hvordan leve det lykkelig. Jeg er ulykkelig selv om alt er bra.

 

Dette er bare en utblåsning og et klag på meg selv.

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

[Anonym bruker]

Håper du søker en psykolog som kan hjelpe deg til å sortere tankene og følelsene dine.

 

Du trenger ikke ha det slik du har det nå - så søk hjelp!

Anonymous poster hash: 75bdc...7d3

[Anonym bruker]

Jeg går til psykolog. Men det hjelper ikke. Jeg prøver å ta kontrollpå både følelser og bekjymringer, tanker å alt. Men det som om det er uendelig. Om å om igjen.. jeg blir sliten. Mere deppa og det eneste som hjelper er søvn eller en skikkelig fyll. Jeg vil leve, men ikke som dette.

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

[Anonym bruker]

Jeg går til psykolog. Men det hjelper ikke. Jeg prøver å ta kontrollpå både følelser og bekjymringer, tanker å alt. Men det som om det er uendelig. Om å om igjen.. jeg blir sliten. Mere deppa og det eneste som hjelper er søvn eller en skikkelig fyll. Jeg vil leve, men ikke som dette.

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

 

Forteller du psykologen akkurat det samme som det du skriver her, da?

 

Er ikke alltid man forteller psykologer hvordan man egentlig har det. Hvis du ikke har fortalt det så ta ev utskrift av det du har fortalt her, eller skriv det ned på annen måte og gi det til psykologen.

 

Kanskje du egentlig trenger litt avlastning? Kan HomeStart eller lignende være noe for deg?

 

Er man alene med alt kan det av og til bli overveldende. Fortell psykologen akkurat hvordan du har det - skriv det gjerne - og si også at du føler det dere har gjort til nå ikke har hjulpet, og be om råd.

 

Anonymous poster hash: 75bdc...7d3

[Anonym bruker]

Snakker du med kjæresten om dette? Om ikke annet så for at han skal forstå hva som skjer og bedre hanskes med det. 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

[Anonym bruker]

 

Snakker du med kjæresten om dette? Om ikke annet så for at han skal forstå hva som skjer og bedre hanskes med det.

 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

For hver gang jeg prater med han. Og jeg ser han "bryr seg og forstår" går det en stund så var det bare noe han sa. Nytter ikke å snakke med han. Han vil bare at jeg skal elske han og inkludere han max i livet mitt og gi han alt av alt (følelser). Som jeg ikke har for meg selv en gang.

 

Hjelper ikke. Blir bare verre. :/

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

[Anonym bruker]

 

Snakker du med kjæresten om dette? Om ikke annet så for at han skal forstå hva som skjer og bedre hanskes med det.

 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

For hver gang jeg prater med han. Og jeg ser han "bryr seg og forstår" går det en stund så var det bare noe han sa. Nytter ikke å snakke med han. Han vil bare at jeg skal elske han og inkludere han max i livet mitt og gi han alt av alt (følelser). Som jeg ikke har for meg selv en gang.

 

Hjelper ikke. Blir bare verre. :/

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

 

Vel, jeg er ingen psykolog, langt derifra, og vet jo heller ikke alt om deg og din situasjon, men det som umiddelbart slår meg er at du ikke evner å elske deg selv. Elsker du ikke deg selv, vil det bli utrolig vanskelig å ha noe å gi til andre. Kanskje du må begynne med å finne ut hva som er grunnen til dette? 

 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

[Anonym bruker]

 

 

 

Snakker du med kjæresten om dette? Om ikke annet så for at han skal forstå hva som skjer og bedre hanskes med det.

 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

For hver gang jeg prater med han. Og jeg ser han "bryr seg og forstår" går det en stund så var det bare noe han sa. Nytter ikke å snakke med han. Han vil bare at jeg skal elske han og inkludere han max i livet mitt og gi han alt av alt (følelser). Som jeg ikke har for meg selv en gang.

 

Hjelper ikke. Blir bare verre. :/

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

Vel, jeg er ingen psykolog, langt derifra, og vet jo heller ikke alt om deg og din situasjon, men det som umiddelbart slår meg er at du ikke evner å elske deg selv. Elsker du ikke deg selv, vil det bli utrolig vanskelig å ha noe å gi til andre. Kanskje du må begynne med å finne ut hva som er grunnen til dette?

 

Anonymous poster hash: 82bc2...a0d

Jeg har aldri elsket meg selv. Min mor hatet meg, jeg skulle ikke vert født. Min far var aldri tilstede, bare for stesøskna mine. Har aldri hatt en knyttet familie. Og jeg har øevd 6 år i voldelig forhold.

 

Men jeg brukte de tre første årene av barnet mitt sitt liv til og lære meg og gi han kos og klem, varme og trygghet i form av kjørlighet.

 

Så jeg føler vel egentlig at det å ha en kjæreste gir ubalangse i å lære meg å elske meg selv og nyte meg i mitt eget liv. For han krever alt det ekstra jeg har.. så vet vel egentlig svaret. Det er vondt å si. Men akk nå føltes det godt og kunne sette noen ord på det. Tusen takk <3 kanskje jeg må være alene litt til jeg takler det å "ha en til"

 

Dette har jeg aldri sagt før. Satt ord på. Jeg trives godt med meg selv alene. Derfor er det utrolig godt de 4 dagene kjæresten er vekk. Men han må være med meg hver eneste helg. Så føler jeg aldri får puste. De fire dagene er hellige.

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2

[Anonym bruker]

Likevel. Er jeg gla i han også

 

Anonymous poster hash: 2c335...0c2