Jeg tror jeg har tatt litt feil og vært dømmende.

[Anonym bruker]

Kjære alle syke gravide.

Før jeg ble gravid tenkte jeg. Jaja, hun har nok mest vondt i vilja, når dere ble sykemeldt eller klagde.

Nå i uke 27 der jeg fortsatt kaster opp hver morgen (takk og lov er det bare frokost ikke kroppen vil ha) og jeg blør neseblod hver morgen. Anbefaler ingen å prøve å kaste opp med to tamponger i nesa. Jeg har lavt blodtrykk og følges opp for dette. Jeg har fått isjas, får vel være glad det ikke er ekstrem bekkenløsning. Uansett det skumle med isjas er at du kan miste kraft i foten og ramle. Skrubbsår på nesa når man er 34 ser bare underlig ut.

Altså, jeg har tatt feil og vil si beklager.

Det må være lov å klage litt faktisk.

Dette er ikke ment som en sytetråd, stort sett har jeg fine dager altså. Men det er ikke særlig romantisk og koselig å være gravid heller.

Og til info jeg er ikke sykemeldt ennå. Men skulle jeg ha behov for det så gjør jeg det. Med god samvittighet.

En fin dag til alle gravide. Dere er søren meg seige.

 

Anonymous poster hash: ed966...eb6

[sug lut]

Hehe, lev og lær God bedring med plagene, håper du ikke må slite med alt helt til siste slutt, det høres ikke godt ut (selv om bildet av deg som kjører porselensbuss med tampong i hvert nesebor unektelig er nokså vittig).

[Anonym bruker]

Hehe, lev og lær God bedring med plagene, håper du ikke må slite med alt helt til siste slutt, det høres ikke godt ut (selv om bildet av deg som kjører porselensbuss med tampong i hvert nesebor unektelig er nokså vittig).

Du føler deg elegant med rødsprengte øyne, skrubbsår på nesa og tamponger I nesa ja. Og takk og lov har ikke humøret blitt sykt så jeg humrer litt i barten og tenker, Guuuud så feil jeg har tatt.

Ingenting av dette er farlig for hverken barn eller meg. Og uansett, det er verdt det. Jeg lager tross alt en liten baby. ;-)

 

Anonymous poster hash: ed966...eb6

[Anonym bruker]

Haha! Jeg kjenner meg igjen her altså. "Graviditet er da ingen sykdom" har jeg tenkt, når jeg har lest og hørt om alle mulige plager og vondter gravide har.

Da det plutselig ble min tur starta jeg fint med tre uker sammenhengende oppkast (ikke mer. Heldigvis.) Og nå sitter jeg her sykmeldt i uke 15 med bekkenløsning. Så YEAH! Jeg signerer budskapet ditt

Anonymous poster hash: 7214d...8cc

[Anonym bruker]

Og ja - jeg over her er inne og sniker fra 2.trimester. Blir sånn, når det er trasig å røre på seg. Haha! Huff..

Anonymous poster hash: 7214d...8cc

[Anonym bruker]

 

Haha! Jeg kjenner meg igjen her altså. "Graviditet er da ingen sykdom" har jeg tenkt, når jeg har lest og hørt om alle mulige plager og vondter gravide har.

Da det plutselig ble min tur starta jeg fint med tre uker sammenhengende oppkast (ikke mer. Heldigvis.) Og nå sitter jeg her sykmeldt i uke 15 med bekkenløsning. Så YEAH! Jeg signerer budskapet ditt

 

Anonymous poster hash: 7214d...8cc

Hehe. Men humøret kan ingen ta fra oss. Er sjeleglad jeg ikke har bekkenløsning. Stakkars deg. Mine plager er ikke livsbegrensende takk og lov. Morgenstellet tar bare litt lengre tid.

Mannen har blitt så vant med å se en rødspreng dame med tamponger i nesa at han ikke leer på et øyelokk når jeg halter meg inn til frokost. Høhø.

 

 

Anonymous poster hash: ed966...eb6

[Virginia.]

Haha, synes jeg ser deg . Lykke til kjære deg. Det står respekt av å ha evne til å revurdere sine holdninger .

[Anonym bruker]

Haha, synes jeg ser deg . Lykke til kjære deg. Det står respekt av å ha evne til å revurdere sine holdninger .

Takk for det. Det er jo litt godt å oppdage at man har tatt feil. Det betyr jo at jeg i det minste er villig til å se ting fra et annet perspektiv.

 

Anonymous poster hash: ed966...eb6

[Anonym bruker]

Jeg blødde også i nesa hver morgen da jeg var gravid, men jeg tenkte ikke engang på tamponger! Dumme meg!

Kastet ikke opp da, ser for meg at det gjør tampongbehovet større..

 

Nei, fri og bevare, GLAD jeg er ferdig! Aldri mer skal denne kroppen gå gravid, skål for det:)

 

Anonymous poster hash: 74b3e...c3d

[Anonym bruker]

Jeg blødde også i nesa hver morgen da jeg var gravid, men jeg tenkte ikke engang på tamponger! Dumme meg!

Kastet ikke opp da, ser for meg at det gjør tampongbehovet større..

 

Nei, fri og bevare, GLAD jeg er ferdig! Aldri mer skal denne kroppen gå gravid, skål for det:)

 

Anonymous poster hash: 74b3e...c3d

Hehe. Har jo ikke bruk for de andre steder. Bind funker IKKE.

Ikke tampax heller.

Ser det for meg, en laaaaang tampax i hvert nesebor.

Synes egentlig det er helt utrolig alt dette rare som skjer med kroppen min.

 

 

Anonymous poster hash: ed966...eb6

[Chl85]

Ha ha Vært der jeg og  I mitt første svangerskap hadde jeg så og si ingen plager annet enn kvalme i ca 12 uker... Ellers så jobbet og studerte jeg til jeg gikk ut i permisjon og kunne ikke skjønne hva alle sammen klagde over... Selvfølgelig forventet jeg at jeg skulle være i like god form denne gangen, er da ingen pyse!! 

 

Veeeel denne gangen har jeg hatt en vanskelig bekkenlåsning, isjas, sure oppstøt, vitaminmangel, vond rygg, sover ikke, ect, ect... Andt the list goes on! Heldigvis sa jeg aldri disse tingene høyt, men tenkte inni meg... Så har revudert gravideplager noe voldsomt og er glad ingen av mine bekjente kan gni det inn, he he.

 

Så nå har de fleste med gravideplager all min sympati og lært at ingen svangerskap er like!