Finnes det gode forhold og bra mannfolk egentlig?

[Anonym bruker]

Herregud så mye dritt som skjer i forhold og med menn.. 

 

Jeg har ETT vennepar, som jeg synes virkelig virker perfekt for hverandre og som jeg med hånda på hjertet tror kommer til å være sammen for alltid.. 

 

Men jeg har mista så mye troen på kjærlighet at jeg gidder nesten ikke mitt eget forhold en gang. Jeg tenker at, en dag skjer det noe dritt og det blir slutt uansett. 

 

Det er helt grusomt å tenke sånn, og det ødelegger mye for meg og han at jeg er sånn. 

 

Skal sies at jeg har blitt såret av alle jeg er/har vært glad i, alle kjærester jeg har hatt og faren min er kanskje den verste av dem alle. 

 

Vær så snill, jeg trenger solskinnshistorier!! 

Anonymous poster hash: 1b9c7...5e4

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært i 3 seriøse forhold, samtlige sluttet å tenne på meg og var utro bak ryggen min, også nåværende samboer. De jeg datet da jeg var singel lekte med meg og svek meg. Så jeg har konkludert med at alle menn er enten utro eller playboyer med meg, så tror ikke på kjærligheten lenger og blir der jeg er. Bedre å leve med far til sine barn enn å tilbringe livet alene uten familie eller venner eller partner.

Anonymous poster hash: 7fec2...453

[Cat_Woman]

Ja, det finnes! Ikke gi opp :-)

[sug lut]

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

[Anonym bruker]

Ja, det fins. I min omgangskrets holder alle fortsatt sammen etter 15-20 år. Tror det har en del med holdninger og innstillinger å gjøre.

 

Anonymous poster hash: b0ac0...9dc

[Pixy]

Ja jeg var heldig å finne min Etter to forsøk desverre.

Var i to seriøse forhold hvor det var utroskap, svik, løgner osv.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

 

 

Utroskap for de fleste er ikke små overtredelser, men arr for livet. Mener du at man må godta utroskap for å kunne bevare forholdet, så har de fleste det bedre alene vil jeg tro. hvis man hele tiden må gå på akkord med seg selv for å ha en mann i huset ender man opp ulykkelig.

[sug lut]

 

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

 

 

Utroskap for de fleste er ikke små overtredelser, men arr for livet. Mener du at man må godta utroskap for å kunne bevare forholdet, så har de fleste det bedre alene vil jeg tro. hvis man hele tiden må gå på akkord med seg selv for å ha en mann i huset ender man opp ulykkelig.

 

Vel. Og likevel er det altså jeg som blir beskyldt for å dra inn utroskap i alle tråder.

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

 

 

Utroskap for de fleste er ikke små overtredelser, men arr for livet. Mener du at man må godta utroskap for å kunne bevare forholdet, så har de fleste det bedre alene vil jeg tro. hvis man hele tiden må gå på akkord med seg selv for å ha en mann i huset ender man opp ulykkelig.

 

Vel. Og likevel er det altså jeg som blir beskyldt for å dra inn utroskap i alle tråder.

 

 

 

Har jeg noen gang beskyldt deg for noe som helst? Jeg refererer til flere i tråden som har nevnt det som gjenganger i forholdene, og at man ikke bør tilgi det.

[sug lut]

 

 

 

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

 

 

Utroskap for de fleste er ikke små overtredelser, men arr for livet. Mener du at man må godta utroskap for å kunne bevare forholdet, så har de fleste det bedre alene vil jeg tro. hvis man hele tiden må gå på akkord med seg selv for å ha en mann i huset ender man opp ulykkelig.

 

Vel. Og likevel er det altså jeg som blir beskyldt for å dra inn utroskap i alle tråder.

 

 

 

Har jeg noen gang beskyldt deg for noe som helst? Jeg refererer til flere i tråden som har nevnt det som gjenganger i forholdene, og at man ikke bør tilgi det.

 

Omatt og omatt og omattatt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jada, de finnes. Men de forholdene som klarer seg er de der begge parter ser forbi små overtredelser til det store bildet: å bygge en varig framtid sammen.

 

Utroskap for de fleste er ikke små overtredelser, men arr for livet. Mener du at man må godta utroskap for å kunne bevare forholdet, så har de fleste det bedre alene vil jeg tro. hvis man hele tiden må gå på akkord med seg selv for å ha en mann i huset ender man opp ulykkelig.

Vel. Og likevel er det altså jeg som blir beskyldt for å dra inn utroskap i alle tråder.

 

Har jeg noen gang beskyldt deg for noe som helst? Jeg refererer til flere i tråden som har nevnt det som gjenganger i forholdene, og at man ikke bør tilgi det.

Omatt og omatt og omattatt.

Suger du mer enn lut? Hi hi. Jeg tuller. Kunne ikke dy meg, og jeg vet du tåler det. Liker forresten mange av dine bemerkninger til meg i andre tråder. De biter litt, men såpass får jeg tåle. Jeg sender en i retur: Du får ringe Amnesty du også. Ho ho.

 

Anonymous poster hash: 5c6ef...9a3

[RosaParasoll]

Menn er da ikke mer utro enn kvinner?!

 

Tenker det sitter en del menn og funderer på om det finnes reale kvinnfolk og.

[DramaMama]

Jepp. De finnes. Jeg har et prakteksemplar av arten mann.

Han er utrolig snill, omtenksom, følsom, bryr seg om meg, er flink med både unger og husarbeid, god i senga, har gode verdier, vi har likt syn på familie og barneoppdragelse, og ikke minst har vi utrolig stor tillit til hverandre.

Jeg vet det er visse par i vår omgangskrets som spyr av oss og vår lykke, og at de hvisker og tisker om at "ingen kan ha det sååå bra, det må være noen skjær i sjøen" - men det føles utrolig godt å vite at vi har et veldig stabilt og solid forhold.

 

Når det er sagt - jeg kysset et par frosker før jeg traff min prins, men jeg mistet aldri troen på at det fantes skikkelige menn. Jeg konkluderte bare med at jeg hadde vært uheldig. Nå var ingen av dem utro, men det var andre ting som ikke fungerte.

[Anonym bruker]

Jeg er fortsatt knust etter at det ble slutt mellom meg og BF.. jeg savner egentlig ikke han, og ser ikke for meg oss sammen igjen. Men jeg er så lei meg på datterens vegne. Det var ikke sånn det skulle bli, og jeg hater han for det. Han er en nerd, typisk snill gutt som alle liker- ikke noen jentemagnet, festgutt eller bad boy. Så jeg tenkte at jeg kjørte ganske safe.. Sakte men sikkert viste han seg å være en helt annen person...etter at jeg var for langt på vei gravid til å gjøre noe med det. Jeg brukte 2 år av livet på å gråte og prøve å ordne opp i ting, og det var jeg alene om. Jeg har blokkert den perioden..

 

Når jeg møtte nåværende kjæreste, sa jeg at jeg ville være alene litt- men han nektet å gi meg opp. Han ville ha meg. Jeg ga slipp på kontrollen og lot meg forelske. Vi hadde det helt fantastisk sammen. Så flyttet han inn, og jeg fikk panikk.. Vi har bodd sammen i snart 9 mnd og jeg sliter fortsatt. Det blir stadig bedre, men jeg ser for meg at det en eller annen gang kommer til å gå til helvete. Selvom han ikke har gitt NOE tegn på at det vil gjøre det. Han har telefon/data åpen så jeg kan se om jeg vil, han er stortsett hjemme med meg (For det er her han vil være sier han), han sier at det er jeg han vil være med resten av livet og han blir selvfølgelig kjempe lei seg når jeg er så tvilende hele tiden  

 

Føler at jeg kan ha vært heldig og funnet en som faktisk er en god mann, men jeg klarer ikke å stole på det. Når han sier søte ting, sier jeg automatisk "du bare tuller/ja særlig.. eller noe annet dumt. " 

 

Tror dere jeg må til noen profesjonelle for å reparere de tankene? 

 

 

HI

Anonymous poster hash: 1b9c7...5e4

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har et prakteksemplar av arten mann.

Han fant jeg etter at jeg fant tryggheten i meg selv, sto støtt på egne bein og visste nøyaktig hva jeg ville ha og ikke i et forhold. Det var ikke før jeg turte være meg selv på godt og vondt at jeg fant ham som var den rette for meg.

Det fine er jo at både hans brødre og hans far er likedan, gode familiemenn som viser både med ord og handling at de setter familien sin først. Det ligger nok til slekta

[Anonym bruker]

Det er jo som å spørre om det finnes bra kvinnfolk, svarer sier seg selv. Men det er ikke alltid bra kvinnfolk og bra mannfolk finner hverandre.

Anonymous poster hash: cef7d...76a

[Anonym bruker]

Jepp!

I vår vennekrets er det opptil flere gode og likestilte par som selvsagt av og til har sine problemer, men som ordner opp i sakene på en voksen måte. Det samme gjelder forøvrig for oss!

 

(Når jeg snakker om likestilling her, så er det ikke nitidig deling av hver oppgave, men at begge tar ansvar for totalen og gjør sin del etter evne og mulighet)

Anonymous poster hash: 29557...2b8

[Anonym bruker]

Dere som ødelegger gode forhold med "vilje" pga hendelser som har skjedd i tidligere forhold skylder mannen deres å få hjelp med de destruktive tankene deres før dere drar det så langt at de blir møkkleie og går. 

 

Og ja, det finnes bra menn. Har en selv som er alt jeg ønsker meg og litt til.

Anonymous poster hash: 455ba...3ad

[Anonym bruker]

Jeg har flere lange forhold bak meg, og nå er jeg gift. Med unntak av en så må jeg si at de har vært supre alle sammen. Ikke rett for meg, men jeg har heller ikke vært rett for dem, så kan ikke klandre noen.

 

Trofaste og pålitelige, gode menn. Så ja, de finnes. Men som nevnt over, vesentlig å overse små overtredelser (mener IKKE utroskap, men det var vel heller ikke meningen til den første som sa det), og heller se det store bildet.

 

Anonymous poster hash: 3d04c...d32

[Mandala]

Alle jeg har vært sammen med har vært gode flotte mannfolk (eller gutter som noen av dem var på den tida). Selvom det har blitt slutt av ulike grunner, så har det aldri vært pga mangel på respekt fra noens side. De fleste har jeg fortsatt kontakt med, og er veldig glade i. Så ja, de finnes  

[I scream for icecream!]

Man må ofte kysse mange frosker før man finner prinsen. Det er ganske vanlig, vil jeg si. Jeg er sammen med min beste venn, en trygg og stabil mann jeg elsker og som elsker meg. Jeg stoler på ham og føler på mange måter at vi er sjelevenner. MEN det har tatt lang tid å komme dit vi er idag. Det har ikke vært enkelt og vi har hatt mange utfordringer. Nå føler jeg at forholdet er sterkere enn noen gang fordi vi begge har jobbet så hardt for å være sammen. Så svaret er vel ja, det finnes, men det kommer ikke alltid gratis.

Endret 19. mai 2014 av I scream for icecream!

[Anonym bruker]

Ja, det finnes. Jeg er i et bra forhold med verdens beste.

 

Viktig å finne seg en som ikke må ut på fest hele tiden, men som heller synes det er greit å være hjemme med familien. Ha en som heller vil dra på familietur enn guttetur.

Slike egenskaper kommer frem tidlig, og er det festing som er viktigst, så rygg unna før det blir barn uhvertfall.

 

 

 

Anonymous poster hash: 665db...71c