Anonym bruker Skrevet 18. mai 2014 #1 Skrevet 18. mai 2014 En senatorer jeg hadde for tiår siden?. Vi kom i snakk om temaet da hun forteller om to i bhg Som har mistet en lillebror i mors liv da jeg kom til å si at mamma har også født en gutt.....bla bla fortalte litt om det, hun reagerte ikke negativt eller noe. Dette var før hun ko. Til verden, men føler allikevel at dette er en viktig del av veien som har blitt til. Når jeg kom inn min et mannen meg på at de andre i bhg som har mistet lillebror vet dette fordi de tross alt sikkert har sett moren gravid osv. Plutselig så slo det meg at det kanskje var dumt å fortelle om meg. Hva mener dere? Anonymous poster hash: 61bba...4f1
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2014 #2 Skrevet 18. mai 2014 Senabort selvfølgelig ... Anonymous poster hash: 61bba...4f1
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2014 #3 Skrevet 18. mai 2014 Jeg hadde nok ikke fortalt noe om det siden det skjedde før hun ble født. Ingen grunn til at barnet skal kanskje føle sorg eller noe slik pga. av noe som skjedde før hun kom til. Anonymous poster hash: 73c9b...3dc
Love my kidz Skrevet 18. mai 2014 #4 Skrevet 18. mai 2014 Jeg ser absolutt ingen grunn til å fortelle henne det jeg. Er sånt dere kan ta opp når hun selv skal bli mor f.eks.
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 18. mai 2014 #5 Skrevet 18. mai 2014 Du har ikke gjort noe galt i å si det ihvertfall, selv om det kanskje har liten hensikt.
Turtelduen Skrevet 18. mai 2014 #6 Skrevet 18. mai 2014 Syns ikke det gjør noe å fortelle det jeg! Temaet kom opp, og da kan jo hun og fortelle i bhg at hun hadde en storebror som ikke fikk leve. Jeg har tante og onkel som riktig nok fødte gutten levende, men som døde to dager etter fødselen. Syns det er like så sårt å miste et barn sent i svangerskapet som rett etter fødsel. Men de har alltid snakket om det og barna dems som kom etter vet om det.
Frøken Ubesluttsom Skrevet 18. mai 2014 #7 Skrevet 18. mai 2014 Jeg kunne hatt en storebror. Han døde i krybbedød, to uker gammel. Har liksom alltid visst om det. Besøkte alltid graven hans når vi var på mormor sin grav. Jeg kan ikke som voksen si at det var feil av mamma og pappa og fortelle meg og min søster om dette. Det har ikke preget meg, noe mer enn at jeg vet vi kunne hatt en storebror..
Hjertefru Skrevet 18. mai 2014 #8 Skrevet 18. mai 2014 Hva var galt med å si det hvis det falt naturlig? Jeg har så langt tilbake jeg kan huske vært klar iver at mamma hadde en abort rett før jeg ble født. Og det var ikke senabort engang..
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2014 #9 Skrevet 18. mai 2014 Hvorfor skal de døde barna ikke fortelles om eller telles med? Jeg venter selv nr fire ( nr to døde dessverre etter fødselen), men likefullt benevnes nr fire som nr tre av venner og kolleger, enda de vet om historien om jenten vår. Folk er vel redde for at livsløgnen deres skal ødelegges...livsløgnen om at døde barn ikke har eksistert overhodet slik at de kan slippe å forholde seg til det ubehagelige. Men til deg kjære mor, ja. Det er helt naturlig å snakke med datteren din om barnet du mistet. Anonymous poster hash: 10a34...fe6
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2014 #10 Skrevet 18. mai 2014 Jeg har alltid visst at moren min hadde en sen spontanabort litt over et år før jeg ble født. Det var aldri en hemmelighet. Anonymous poster hash: 862f1...b82
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå