Bonusmammaer.

[Anonym bruker]

Helt ærlig.

Visste du egentlig hva du gikk til da du ble sammen med en mann som hadde barn fra før, og hvis du visste det du vet idag ville du fortsatt valgt han selv om han har barn fra før?

Hva er det som får deg til å bli og har du vurdert å gå? Hvorfor?

 

 

Vær snill og hold denne tråden fri for hets, ønsker å vite hvordan andre som står i min situasjon opplever det. Da må folk få svare ærlig uten å få som ørene flagrer av andre som ikke har samme opplevelse.

 

Anonymous poster hash: b211a...b27

[Anonym bruker]

Være bonus mamma er helt greit, problemet her er at mor til barnet prøvde og ødelegge mellom meg å sambo i begynnelsen så jeg tåler ikke trynet på henne så da må alt gå igjennom sambo.

 

Anonymous poster hash: 975b6...2e1

[Anonym bruker]

Hater uttrykket bonusmamma. Høres ut som man prøver altfor hardt.

 

Anonymous poster hash: 3d85a...0ba

[Anonym bruker]

Helt ærlig.

Visste du egentlig hva du gikk til da du ble sammen med en mann som hadde barn fra før, og hvis du visste det du vet idag ville du fortsatt valgt han selv om han har barn fra før?

Hva er det som får deg til å bli og har du vurdert å gå? Hvorfor?

 

 

Vær snill og hold denne tråden fri for hets, ønsker å vite hvordan andre som står i min situasjon opplever det. Da må folk få svare ærlig uten å få som ørene flagrer av andre som ikke har samme opplevelse.

 

Anonymous poster hash: b211a...b27

 

Nei man vet vel egentlig aldri hvordan ting kommer til å bli, uansett forhold, barn eller ikke. Hvordan skal man vite det? Er det dummeste jeg ser fra folk som hetser "bonusmammaer", "dere visste hva dere gikk til". Ehh, nei. Majoriteten av befolkningen er ikke synsk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0b5ee...970

[Anonym bruker]

Har vært bonusmamma i 21 år. Det har vært både fint og tøft. Men mannen er jo mannen i mitt liv, og da er det sånn. Hadde nok ikke valgt mann med barn, men når han han først hadde det er det bare å gjøre det beste. Jeg ville jo ikke hatt ham om han ikke brydde seg om barnet og tok ansvar! Men innrømmer at det var fint da barnet bikket 18 og vi ikke måtte planlegge med mammaen lenger...

 

Anonymous poster hash: 1db01...677

[Anonym bruker]

Hater uttrykket bonusmamma. Høres ut som man prøver altfor hardt.

 

Anonymous poster hash: 3d85a...0ba

Jeg misliker det også sterkt, i likhet med "bonusbarn". Litt sånn superpositive uttrykk som tvinger alle de involverte til å se på hverandre (late som man ser på hverandre) som en berikelse: " ikke bare får du mannen, men som en ekstra bonus får du to barn!".

Tror vel det for de flestes del handler mer om at man gjør sitt beste for å komme best mulig overens, ihvertfall gjelder det meg.

 

Anonymous poster hash: 83462...6e7

[Anonym bruker]

Nei, jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg har ikke hatt store overraskelser når det kommer til mannen og barna, men at et kvinnemenneske kan finne på p gjøre så mye jævlig for å hevne seg ante jeg ikke. Trodde vel heller ikke at hevn overgikk morsfølelsen. Jeg trodde vi var beskyttet mot hets, trusler og trakassering i dette landet, men der har jeg lært at man som ex er fritt vilt.

 

Om jeg hadde gjort det igjen? Tvilsomt! Jeg elsker mannen min og vil ikke være ham foruten, men dette er tøft.

 

Anonymous poster hash: 0cda7...950

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke hva jeg gikk til! Å fy som jeg angrer!! Ordet "bonus" får meg til å grøsse nå i ettertid.

Det finnes ikke noe bonus noe sted. Det er bare pes,mas,vanskelige ting pga mora,unger som,uansett hva jeg sa/gjorde,svarte med "du er ikke mora mi så jeg trenger ikke høre på deg".

Unga og mora klarte å splitte meg og han jeg var sammen med,og det triste er at detmed ble en ny familie med barn splittet.

Nå i ettertid hater jeg mora og ungene for det hælvete de dro meg igjennom,for jeg prøvde alt jeg maktet å samarbeide og være "likanes". Han jeg var sammen med prøvde også,men ekskona kom med trusler om å stoppe samvær,så han turte ikke si imot. Jeg elsker han for å sette barna først,også våre barn,mem jeg hater virkelig mora og unga for å ha gjort som de gjorde.

 

Nå i dag er jeg og han gode venner og samarbeider godt. Jeg elsker han fortsatt.

 

Jeg skal aldri igjen bli sammen med noen som har barn. Finner jeg ikke en barnløs drømmemann,forblir jeg heller alene!

Ihvertfall til min eks sine barn er utflyttet og mora holder kjeft,da kanskje vi prøver igjen.

 

Anonymous poster hash: e7eb8...90d

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke hva jeg gikk til! Å fy som jeg angrer!! Ordet "bonus" får meg til å grøsse nå i ettertid.

Det finnes ikke noe bonus noe sted. Det er bare pes,mas,vanskelige ting pga mora,unger som,uansett hva jeg sa/gjorde,svarte med "du er ikke mora mi så jeg trenger ikke høre på deg".

Unga og mora klarte å splitte meg og han jeg var sammen med,og det triste er at detmed ble en ny familie med barn splittet.

Nå i ettertid hater jeg mora og ungene for det hælvete de dro meg igjennom,for jeg prøvde alt jeg maktet å samarbeide og være "likanes". Han jeg var sammen med prøvde også,men ekskona kom med trusler om å stoppe samvær,så han turte ikke si imot. Jeg elsker han for å sette barna først,også våre barn,mem jeg hater virkelig mora og unga for å ha gjort som de gjorde.

 

Nå i dag er jeg og han gode venner og samarbeider godt. Jeg elsker han fortsatt.

 

Jeg skal aldri igjen bli sammen med noen som har barn. Finner jeg ikke en barnløs drømmemann,forblir jeg heller alene!

Ihvertfall til min eks sine barn er utflyttet og mora holder kjeft,da kanskje vi prøver igjen.

 

Anonymous poster hash: e7eb8...90d

Du høres ikke bitter ut i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 3d85a...0ba

[Anonym bruker]

Alt som har mee barnet å gjøre har gått veldig greit og igrunn som forventet, men er tider (ca hele tiden..) at jeg ønsker mora dit peppern gror. Vi går ikke overens, og ser ikke ut til å gjøre det heller med det første..

Er dager da jeg ønsker vi hadde hovedomsorgen. Er slitsomt når man føler at all kommunikasjon og alt av.klær og utstyr bare går en vei, og en aldri får noe som helst tilbake.

 

Anonymous poster hash: 15e47...4b0

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje ikke kvalifisert til å svare helt enda, for jeg og kjæresten bor ikke sammen. Men jeg kan ikke tro at jeg kommer til å virkelig angre, for alt går knirkefritt enn så lenge. Barna mine liker kjæresten og elsker barna hans. Kjæresten liker barna mine, jeg liker barna hans. Barna hans elsker meg og barna mine. Alle barna vil at vi skal flytte sammen. og begge vi voksne kan snakke til alle barna. Vi har litt ulike regler, men ikke så verst, så det går seg til det lille som skiller. Barna hører på oss begge, og vi har en utrolig god dynamikk. Barna leker kjempefint sammen. Vi begge samarbeider veldig godt med eksene våre, så der er det heller ikke noen konflikter eller bitterhet. 

Anonymous poster hash: 4e2cc...660

[Anonym bruker]

Er det virkelig slik at det alltid er mora som er problemet ? Er dere selv feilfrie i deres oppførsel i disse situasjonene?

 

Bare spør siden jeg hadde en stemor og hun ønsket ikke oss noe godt og var sjalu på forholdet vi barna hadde til faren vår. Prøvde å få pappa til å hate oss slik at vi bare skulle no hos mammaen vår.

 

Skjønner det er tøft og kommer mest sannsynlig til å komme i samme situasjon selv men har vært barn i fn slik situasjon og vet derfor litt hva jeg ønsket selv.

 

Men å skylde på barna for hvordan forholdet er blir litt søkt.

 

Anonymous poster hash: cabcb...a53

[Anonym bruker]

 

Jeg visste ikke hva jeg gikk til! Å fy som jeg angrer!! Ordet "bonus" får meg til å grøsse nå i ettertid.

Det finnes ikke noe bonus noe sted. Det er bare pes,mas,vanskelige ting pga mora,unger som,uansett hva jeg sa/gjorde,svarte med "du er ikke mora mi så jeg trenger ikke høre på deg".

Unga og mora klarte å splitte meg og han jeg var sammen med,og det triste er at detmed ble en ny familie med barn splittet.

Nå i ettertid hater jeg mora og ungene for det hælvete de dro meg igjennom,for jeg prøvde alt jeg maktet å samarbeide og være "likanes". Han jeg var sammen med prøvde også,men ekskona kom med trusler om å stoppe samvær,så han turte ikke si imot. Jeg elsker han for å sette barna først,også våre barn,mem jeg hater virkelig mora og unga for å ha gjort som de gjorde.

 

Nå i dag er jeg og han gode venner og samarbeider godt. Jeg elsker han fortsatt.

 

Jeg skal aldri igjen bli sammen med noen som har barn. Finner jeg ikke en barnløs drømmemann,forblir jeg heller alene!

Ihvertfall til min eks sine barn er utflyttet og mora holder kjeft,da kanskje vi prøver igjen.

 

Anonymous poster hash: e7eb8...90d

Du høres ikke bitter ut i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 3d85a...0ba

Syns du det er så jævlig rart at jeg er bitter for at en psyco bitch klarte å ødelegge familien min?

Hun var utro,det var derfor han gikk fra hennr! Og i ettertid skal hun ødelegge alt for han,tilogmed ungene sine ødelegger hun for,ved å vende de mot meg pga sin egen dumhet. Tankegangen hennes er slik "skal ikke jeg få ha han,skal ingen andre få han heller,koste hva det koste vil".

Hun startet helvete etter vi hadde vært på fetie med hennes/dems barn og barna ga uttrykk for at det var en fin ferie. Så ho ødela min familie forde jeg ga barna hennes gode minner med sin nyfamilie,for jeg tok jo hennes plass må du skjønne.

Vel,jeg prøvde aldri å være noen mor for dem,kun en ekstra omsorgsperson. Og jeg og pappaen hadde det fint,var enige om det meste for at ting skulle fungere bra ift hans barn og våre,slik at det ikke ble gjort forskjell. Det var jo helt feil for mora det også,fot hennes barn var det jo synd på!

Så ja,jeg er bitter fordi et kokokvinnemenneske kan bruke sin egen dumhet,sjalusi og sine egne barn til å ødelegge en hel familie. Og den bitterheten syns jeg er berettiget.

 

 

Anonymous poster hash: e7eb8...90d

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert det alltid er mora, men her er det det. Hun misliker meg intenst for ting hun innbiller seg jeg har gjort. Jeg elsker iallefall bonusen min som mine egne, og når bonusen er her blir alle barna behandlet likt. De er tross alt søsken.

 

Anonymous poster hash: 15e47...4b0

[Anonym bruker]

Er det virkelig slik at det alltid er mora som er problemet ? Er dere selv feilfrie i deres oppførsel i disse situasjonene?

 

Bare spør siden jeg hadde en stemor og hun ønsket ikke oss noe godt og var sjalu på forholdet vi barna hadde til faren vår. Prøvde å få pappa til å hate oss slik at vi bare skulle no hos mammaen vår.

 

Skjønner det er tøft og kommer mest sannsynlig til å komme i samme situasjon selv men har vært barn i fn slik situasjon og vet derfor litt hva jeg ønsket selv.

 

Men å skylde på barna for hvordan forholdet er blir litt søkt.

 

Anonymous poster hash: cabcb...a53

I min situasjon kan jeg være trygg på at det ikke har noe med meg å gjøre, da konflikten kun dreier seg om å knekke forholdet mellom far og barna. Meg legger hun seg ikke borti - ennå. Jeg kan selvfølgelig ikke vite helt sikkert hva som skjedde mellom dem, men hun fremstiller egentlig saken ganske lik som ham også. Hun er rett og slett forbanna på at han ikke fullførte ekteskapet og det skal hun knuse ham for. Om barna går med i dragsuget tror jeg hun er likeglad så lenge han lider. Helt vanvittig i mine øyne!

 

Anonymous poster hash: 0cda7...950

[Anonym bruker]

Stebarn går fint. Moren deres er kranglete og vanskelig å samarbeide med. Jeg ville ikke tatt samme valg igjen. Går ikke ann å forstå hvor mye kvalm og vanskeligheter en person kan gjøre før man har opplevd det selv. Og oppførselen hennes er hverfall ikke det beste for barna.

 

Anonymous poster hash: 6dd68...52f

[Anonym bruker]

Jeg har to fea før, samboeren min har en fra før.

 

Merker faktisk ikke noe annerledes de dagene han kommer hit..

Han er litt sjalu, prøver seg litt på meg vedr. grenser men det er helt vanlig!

 

Jeg behandler alle tre helt likt, og ingen unntak av regler uansett..

 

 

 

Anonymous poster hash: b9a97...c02

[Anonym bruker]

og moren til stesønnen er ikke noe gæren kvinnemenneske..

Helt vanlig; hei og hadet..

 

Samboeren sa han ikke har hatt så bra forhold til hun som nå, og det er positivt mtp barn!

 

Anonymous poster hash: b9a97...c02

[Anonym bruker]

Jeg er veldig, veldig glad i min stedatter, hadde absolutt gjort det igjen, har gått 11 år nå og gullungen har blitt 16 år. Jeg og lillesøster gleder oss til hun kommer på fredag, da skal vi kose oss og sitte på balkongen og skravle :-)

 

Anonymous poster hash: 9babf...77f

[Anonym bruker]

Jeg har vært bonusmamma, men det er jeg ikke nå lengre. I mitt tilfelle var det far, min samboer, som var en slask. Han avlyste samvær, betalte ikke alltid bidrag og han snakket dritt om mor. Jeg er selv mamma og jeg taklet ikke at han oppførte seg slik mot mor.

I dag er mor og jeg gode venninner og barna er fortsatt i livet mitt.

Anonymous poster hash: f9698...c28

[skinnfilla]

Jeg er veldig glad for at mannen og eksen kommer godt overens.

De har en datter på 14, jeg har vært i hennes liv fra hun var 3.

Jeg er uendelig glad i denne jenta og hun har en plass i mitt hjerte.

 

Mor har giftet seg med en knakandes kar og vi går veldig godt sammen.

Vi har to jenter sammen , de har en gutt og en jente.

 

Vi tilbringer mer enn gjerne helga sammen, på hytta, hjemme på grilling, ut på tur,

 

Neste år blir det felles tur til Sverige

 

 

Jeg vet mange ekser er helt jævlige, så jeg er veldig takknemlig