Stressa ift jobbstart! Klarer pappan dette?

[Anonym bruker]

Har blandede følelser- begynner før jeg må pga jobbskifte. Starter i 70% og resterende er graderte foreldrepenger. Baby er 8 mnd og nå skal pappan være hjemme. Men han har nesten ikke lagt baby, gitt han mat etc. Har ei jente fra før på 3 år så han har ordnet henne klar mens jeg har tatt baby.

Nå kom stresset for meg! I tillegg så har 3 åring i kveld fått ørebetennelse og må være hjemme fra bhg i morgen:( jeg har superdårlig samvittighet men kan ikke være hjemme med sykt barn når pappa uansett er hjemme.

 

Føler jeg velger karriere fremfor barna. Men det tjener barna også siden jeg får 2 timer mer med dem hver dag. Slipper pendlingen:)

 

Flere som har hatt det slik? Og hvordan har det gått.

 

Anonymous poster hash: e0927...2b6

[Anonym bruker]

Herregud  -la nå mannen få slippe til.

Det høres ut som om det er på høy tid at han får lov å komme på banen. Og det er faktisk ikke rakettforskning å ta vare på et barn.

 

 

Anonymous poster hash: 4c486...469

[frk Nilsen]

Pappan kommer til å fikse dette

Han kommer nok ikke til å gjøre ting på "din måte" men finne sin egen, noe kaotisk i starten vil det kanskje være, men det ordner seg

 

Startet opp på jobb igjen når minstemnn var 8mnd, var helt fantastisk å jobbe igjen. Møte kollegaene, skravle om annet en bæsj og grøt

Endret 18. mai 2014 av frk Nilsen

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Om pappaen såvidt har lagt baby syns jeg det er på tide han slipper til!

[Anonym bruker]

Så dumme svar!!! Det er ikke alltid sånn at mannen ikke får slippe til, som dere sier, noen ganger er det faktisk sånn at han ikke har tatt initiativ og ansvar selv!! Derfor er pappaperm gull!

Min samboer hadde aldri tenkt en tanke om planlegging, logistikk og liknende, fordi jeg hadde planlagt alt i hodet mitt og bare lagt det oppi henda hans, ferdig fikset og klart. I pappapermen måtte han trå til selv, og det gikk helt fint. Han gjorde ingenting på min måte(jeg holdt på å bli gal flere ganger, han måtte jo skjønne.... osv...), men barnet fikk mat og søvn og kos og enormt mange flere opplevelser og impulser enn jeg klarte å gi henne, så jeg vet nå i etterkant at vi hadde godt av det alle sammen. Det som nå er min utfordring, er å ikke ta kontrollen selv vi er hjemme begge to, men la han se at det ikke er noen selvfølge at jrg skal ta ansvaret. Det er utrolig vanskelig, for "det er jo så lettvint å ordne det selv". Men det er egentlig ris til egen bak.

Lykke til med jobb-start:) det går bra i heimen, jeg lover

 

Anonymous poster hash: d6ce7...c28

[MrsMilla]

Kos deg på jobb og kjenn på frihetsfølelsen av å være hjemmeifra mens heimen blir godt ivaretatt!

 

Det handler faktisk ikke om noe karrierepress,det handler om at du tar ansvar for å forsørge familien på lik linje med din partner. Det er ikke noen motsetning mellom å være en super mor og ha en jobb. Familien og samfunnet trenger deg.

 

Supersunt at far nå får ta sin del av permisjonstiden. Det pleier å gjøre undeverker for likestillingen i heimen og gi begge litt eieforhold til det å ta vare på barn og hus.

Husk at han har full rett til å gjøre dette på sin måte :-)

[Cat_Woman]

JA. det klarer han!

[Anonym bruker]

Men du har full rett å være hjemme med sykt barn når pappa er i permisjon med/har omsorg for et annet barn... Bare til info :-) 

Anonymous poster hash: f87d0...f5d