Er det noen flere fosterforeldre her?

[Anonym bruker]

Vi er fosterforeldre til ei jente på 2, og i sommer er vi invitert i bryllup i USA. Vi vil jo selvfølgelig ha med oss datteren vår, og lurer på hva vi trenger av dokumentasjon?

Noen som vet? 

 

Barnevernet har laget et skriv som sier at vi er fosterforeldrene og at vi har tillatelse til å ta henne med oss. Er det noe annet vi trenger? Vi har ordna med pass og esta.

 

Håper noen vet  

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

[Anonym bruker]

Beste er vel å høre med bv/ bufetat? Som kan dette?

 

Anonymous poster hash: 33a6a...534

[Pom-mom]

Kan ikke svare deg men må bare si takk jeg var fosterbarn hele barndommen & vet hvor sårt Norge trenger gode fosterhjem. Skal snart søke om å bli det selv

[Anonym bruker]

Kan ikke svare deg men må bare si takk jeg var fosterbarn hele barndommen & vet hvor sårt Norge trenger gode fosterhjem. Skal snart søke om å bli det selv

 

Spennende å bli fosterhjem! Jeg bodde også i fosterhjem da jeg var ungdom, og syns det er supert å få lov til å være fostermor nå Lykke til på veien mot å bli fosterhjem - det er en spennende og lærerrik prosess! 

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

[Anonym bruker]

Beste er vel å høre med bv/ bufetat? Som kan dette?

 

Anonymous poster hash: 33a6a...534

 

Har snakket med bv - de skal lage et skriv vi ska ha med, men de visste ikke om vi trengte andre skriv. Jeg har hørt skrekkhistorier om familier som ikke får komme inn i USA fordi barnet ikke har samme etternavn som foreldrene og man ikke har riktige papirer.. ønsker ikke det, så ville bare høre om noen har vært i samme situasjon  

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

[Anonym bruker]

Den amerikanske ambassaden kan nok gi mer troverdige og bedre svar enn dibberne.

 

Anonymous poster hash: 80e8b...0f8

[Pom-mom]

 

Kan ikke svare deg men må bare si takk jeg var fosterbarn hele barndommen & vet hvor sårt Norge trenger gode fosterhjem. Skal snart søke om å bli det selv

 

Spennende å bli fosterhjem! Jeg bodde også i fosterhjem da jeg var ungdom, og syns det er supert å få lov til å være fostermor nå Lykke til på veien mot å bli fosterhjem - det er en spennende og lærerrik prosess! 

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

 

ja! jeg fikk en kjempe fin familie som er å var mamma & pappa for meg, & fordi sambo også er adoptiv barn var det aldri et spm for oss. det sekundet jeg blir 25 skal vi søke om å bli fosterforeldre & utenlands adopsjon. sambo er fra india & vi ønsker å adoptere derfra om det er mulig, for meg handler det om å gi noe tilbake, gi et annet barn de samme mulighetene jeg fikk i en ny familie & bevise at av og til funker systemet

[Anonym bruker]

Den amerikanske ambassaden kan nok gi mer troverdige og bedre svar enn dibberne.

 

Anonymous poster hash: 80e8b...0f8

Ja, godt poeng! Aldri tatt kontakt med de før.. må man møte opp der eller holder det å ringe tror du? 

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

[Anonym bruker]

 

 

Den amerikanske ambassaden kan nok gi mer troverdige og bedre svar enn dibberne.

 

Anonymous poster hash: 80e8b...0f8

Ja, godt poeng! Aldri tatt kontakt med de før.. må man møte opp der eller holder det å ringe tror du?

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

E-post eller telefon holder nok.

 

Anonymous poster hash: 80e8b...0f8

[Anonym bruker]

Datter? Flott at dere inkluderer barnet i livet og gir henne et tilnærmet normalt liv, men å kalle barnet for din datter når det er foreldre der ute som faktisk er mor og far til barnet synes jeg blir for drøyt. Siden hun er kun 2 så ble hun nok tatt fra mor veldig tidlig ala narkotika e.l. situasjon. Men synes fortsatt ikke at det er greit at noen går rundt og kaller fosterbarna for sine barn! Og til info, har ikke barn i fosterhjem men har sett begge sider av opplegget og det er foreldre der ute som ønsker å tuppe fosterforeldre der sola ikke skinner fordi de bruker betegnelser som barnet mitt, jenta/gutten min, datter/sønn om fosterbarnet. Finn andre uttrykk men dere ER IKKE mor og far i navn, og de er IKKE barna deres. 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

[Anonym bruker]

Hvorfor

 

Datter? Flott at dere inkluderer barnet i livet og gir henne et tilnærmet normalt liv, men å kalle barnet for din datter når det er foreldre der ute som faktisk er mor og far til barnet synes jeg blir for drøyt. Siden hun er kun 2 så ble hun nok tatt fra mor veldig tidlig ala narkotika e.l. situasjon. Men synes fortsatt ikke at det er greit at noen går rundt og kaller fosterbarna for sine barn! Og til info, har ikke barn i fosterhjem men har sett begge sider av opplegget og det er foreldre der ute som ønsker å tuppe fosterforeldre der sola ikke skinner fordi de bruker betegnelser som barnet mitt, jenta/gutten min, datter/sønn om fosterbarnet. Finn andre uttrykk men dere ER IKKE mor og far i navn, og de er IKKE barna deres.

 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

Hvorfor må noen alltid være så negative?? Herregud, gå å ta deg en bolle

 

Anonymous poster hash: 20056...765

[Anonym bruker]

 

Datter? Flott at dere inkluderer barnet i livet og gir henne et tilnærmet normalt liv, men å kalle barnet for din datter når det er foreldre der ute som faktisk er mor og far til barnet synes jeg blir for drøyt. Siden hun er kun 2 så ble hun nok tatt fra mor veldig tidlig ala narkotika e.l. situasjon. Men synes fortsatt ikke at det er greit at noen går rundt og kaller fosterbarna for sine barn! Og til info, har ikke barn i fosterhjem men har sett begge sider av opplegget og det er foreldre der ute som ønsker å tuppe fosterforeldre der sola ikke skinner fordi de bruker betegnelser som barnet mitt, jenta/gutten min, datter/sønn om fosterbarnet. Finn andre uttrykk men dere ER IKKE mor og far i navn, og de er IKKE barna deres.

 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

Gutten/ jenta mi er vel kjælenavn? Ihvertfall her. Kaller sønnen til venninna mi gutten min og omvendt.

 

Anonymous poster hash: 33a6a...534

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer mest på er bruken av "datter", forsåvidt er jeg enig at jeg gikk litt langt med gutten/jenta mi/n. Er som regel ikke en av de som går ut for å skape debatt her, men dette reagerte jeg veldig på og synes det er en uting tatt i betraktning at disse barna ofte har en mor og far som er glad i dem, vil være med dem men livet er ikke like greit slik. Er ikke imot fosterhjem men synes ikke at jeg går for langt når jeg sier at det for meg og andre jeg kjenner blir helt feil at en fosterfamilie skal gå og betegne fosterbarnet som sitt. 

 

#11 Velkommen til forum, hvor vi har lov til å ytre våre meninger innfor regelverket. Jeg er negativ mot at en fosterfamilie kaller et fosterbarn for noe som er forbeholdt familien, det har jeg lov til å si. 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

[Anonym bruker]

 

Det jeg reagerer mest på er bruken av "datter", forsåvidt er jeg enig at jeg gikk litt langt med gutten/jenta mi/n. Er som regel ikke en av de som går ut for å skape debatt her, men dette reagerte jeg veldig på og synes det er en uting tatt i betraktning at disse barna ofte har en mor og far som er glad i dem, vil være med dem men livet er ikke like greit slik. Er ikke imot fosterhjem men synes ikke at jeg går for langt når jeg sier at det for meg og andre jeg kjenner blir helt feil at en fosterfamilie skal gå og betegne fosterbarnet som sitt. 

 

#11 Velkommen til forum, hvor vi har lov til å ytre våre meninger innfor regelverket. Jeg er negativ mot at en fosterfamilie kaller et fosterbarn for noe som er forbeholdt familien, det har jeg lov til å si. 

 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

 

Hva hvis foreldrene til denne jenta er døde? skal hun ikke få lov til å kalle fosterforeldrene for mamma og pappa da? Fordi den tittelen er forbeholdt foreldrene som ligger i graven? Og selv om de ikke er døde? Skal jenta ikke få lov til å kalle de for mama og pappa? Hvorfor? Det er vel foreldrenes egen skyld hvis situasjonene er som den er nå (tenker da på narkomanne, etc)

 

Anonymous poster hash: 20056...765

[Anonym bruker]

vil bare si til de av dere som reagerer på at hun sier datter.. jeg var fosterbarn i 20 år & min foster familie er mamma & pappa for meg. å kalle min bio mor for mamma er unaturlig! hun omtales ved navn, jeg vokste ikke opp med henne & hun behandlet meg som en dukke eller et tante barn hu bare skulle låne en helg i ny å ne. om man blir fosterbarn ung er det vanlig at fosterforeldre blir pappa & mamma, selv fyldte jeg 2 uka etter jeg flytta inn hos mine & broren min som jeg vokste opp med gledet seg til å få en søster han var 5 år, vi er søsken selv om vi ikke er i slekt & oss 4 var en familie på lik linje med alle andre. at det ikke er sån ofesigjeldt forandrer ikke på de følelsesmessige båndene man får for de man bor & lever sammen med. viss de vil si jenta mi & datteren min så kan de faktisk det. det går ann å fortelle et barn at de har to mamma´er en biologisk & en man bor hoss.. min mor tar seg dødelig nær at akkuratt dette men jeg har alltid kalt henne navnet sitt selv om min mamma alltid har sakt ting som "i dag skal vi til mamma **" når jeg skulle dit osv men det faller ikke naturlig for meg å si mamma til en dame som ikke er mor for meg. la jenta bestemme selv hva hun vill kalle dem! det er tross allt henne dette handler om ikke tittler

Anonymous poster hash: c1c5b...33e

[Anonym bruker]

 

vil bare si til de av dere som reagerer på at hun sier datter.. jeg var fosterbarn i 20 år & min foster familie er mamma & pappa for meg. å kalle min bio mor for mamma er unaturlig! hun omtales ved navn, jeg vokste ikke opp med henne & hun behandlet meg som en dukke eller et tante barn hu bare skulle låne en helg i ny å ne. om man blir fosterbarn ung er det vanlig at fosterforeldre blir pappa & mamma, selv fyldte jeg 2 uka etter jeg flytta inn hos mine & broren min som jeg vokste opp med gledet seg til å få en søster han var 5 år, vi er søsken selv om vi ikke er i slekt & oss 4 var en familie på lik linje med alle andre. at det ikke er sån ofesigjeldt forandrer ikke på de følelsesmessige båndene man får for de man bor & lever sammen med. viss de vil si jenta mi & datteren min så kan de faktisk det. det går ann å fortelle et barn at de har to mamma´er en biologisk & en man bor hoss.. min mor tar seg dødelig nær at akkuratt dette men jeg har alltid kalt henne navnet sitt selv om min mamma alltid har sakt ting som "i dag skal vi til mamma **" når jeg skulle dit osv men det faller ikke naturlig for meg å si mamma til en dame som ikke er mor for meg. la jenta bestemme selv hva hun vill kalle dem! det er tross allt henne dette handler om ikke tittler

 

Anonymous poster hash: c1c5b...33e

 

hilsen dyslektisk foster barn som ble redda fra akoholiker foreldre av BV, 

 

Anonymous poster hash: c1c5b...33e

[Anonym bruker]

Jeg har en fosterbror.... Må bare få si at der var det han som smått begynte å kalle mine foreldre for mamma og pappa. De ser på han som gutten sin, men de har latt det gå på hans premisser.. Fremdeles feil for deg da? Han kaller også sin bio mor for mamma, men det kaller han også min mor for. Han ser Bio mor to ganger i året...

Nå vet ikke vi situasjonen til barnet til Hi, men hun har da rett på foreldre. Jeg kan tenkte meg (siden barnet er to år) at hun har mer tilhørighet til sine fosterforeldre enn til dama som fødte henne og som av en eller annen grunn ikke kan ta seg av henne.

 

 

Anonymous poster hash: f559b...88d

[Anonym bruker]

 

Datter? Flott at dere inkluderer barnet i livet og gir henne et tilnærmet normalt liv, men å kalle barnet for din datter når det er foreldre der ute som faktisk er mor og far til barnet synes jeg blir for drøyt. Siden hun er kun 2 så ble hun nok tatt fra mor veldig tidlig ala narkotika e.l. situasjon. Men synes fortsatt ikke at det er greit at noen går rundt og kaller fosterbarna for sine barn! Og til info, har ikke barn i fosterhjem men har sett begge sider av opplegget og det er foreldre der ute som ønsker å tuppe fosterforeldre der sola ikke skinner fordi de bruker betegnelser som barnet mitt, jenta/gutten min, datter/sønn om fosterbarnet. Finn andre uttrykk men dere ER IKKE mor og far i navn, og de er IKKE barna deres. 

 

Anonymous poster hash: b01d9...ae5

 

Jeg syns kanskje du "tar litt av" uten å kjenne situasjonen vår i det hele tatt. Jenta er datteren vår - helt klart! Hun har en biologisk mor og far som begge er helt enige i at jenta er datteren vår, og det er oss hun skal kalle mamma og pappa. Vi har et supert samarbeid med de biologiske foreldrene, og for oss er det helt naturlig å se på jenta som datteren vår. 

Det er ikke alle barnevernssaker som er tragiske tilefeller, selv om mange er det - man kan ikke dra alle over en kam. Jenta vår har bodd hos oss fra hun var liten og det er vi som er foreldrene hennes. Bioforeldrene er som sagt helt enige i dette, og har selv sagt de vil kalles ved bare fornavn når de er på besøk. 

 

Hovedinnlegget mitt hadde ikke noe med dette å gjøre da.. jeg bare lurte på om noen hadde noe info om det å reise til USA med fosterbarn. Skal ta kontakt med den amerikanske ambasaden, så da får jeg sikkert svar på det  

 

Anonymous poster hash: 93d5f...f9d

[Anonym bruker]

 

Jeg har en fosterbror.... Må bare få si at der var det han som smått begynte å kalle mine foreldre for mamma og pappa. De ser på han som gutten sin, men de har latt det gå på hans premisser.. Fremdeles feil for deg da? Han kaller også sin bio mor for mamma, men det kaller han også min mor for. Han ser Bio mor to ganger i året...

Nå vet ikke vi situasjonen til barnet til Hi, men hun har da rett på foreldre. Jeg kan tenkte meg (siden barnet er to år) at hun har mer tilhørighet til sine fosterforeldre enn til dama som fødte henne og som av en eller annen grunn ikke kan ta seg av henne.

 

 

 

Anonymous poster hash: f559b...88d

 

 

Jeg har også en fosterbror, eller en bror, som jeg kaller ham. Han kom til oss da han var 4 år og har vært i familien siden da (vi er nå i midten av 30-årene). Han sier Mamma-Berit (fiktivt navn) m biologisk mor. Mamma og pappa sier han til våre foreldre. Han kommer hjem til jul og i ferier. Jeg er tante til hans barn og det ville være unaturlig å kalle ham for noe annet enn en bror.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 89562...5de

[Anonym bruker]

Er forresten mange fosterbarn som sier mamma til fostermor og mamma "navn" til biologisk mor. De skaper seg tilhørighet, og mange ser jo knapt biologisk familie. Om de har noen i det hele tatt.

Hadde vært rart å vokse opp i en familie fra man er liten , der alle andre barn kaller kvinnen mamma unntatt fosterbarnet om det bare så biomor 1-2 ganger i året.

 

Anonymous poster hash: 33a6a...534