Hva er galt med samboeren min?

[Anonym bruker]

Han reiser mye i jobben, et par ganger i året gås i helger iforbindelse med nye kolleksjoner osv.

 

Jeg er helt utslitt. På randen av sammenbrudd. Har til og med sagt at an må hjelpe meg mer for jeg er redd jeg ikke klarer beherske meg mot ungene mer. Er rett g slett livredd for at jeg skal slå til de når det står på som verst.

 

Og hva er reaksjonen; men nå må du bare holde ut i to mnd til, så blir det mindre reising (det blir det). Så ta deg sammen!!!

 

Men jeg er redd jeg ikke klarer.

 

Spurte om jeg kunne få ta meg inn på hotell en natt i helgen, for å kose meg med venninner og sove ut uten å bli vekt av barn.

 

Nei, det var uaktuelt, for da kom jeg til å være utro?

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

[Anonym bruker]

Han tar deg ikke på alvor. Og med den reaksjonen ville jeg følt meg ganske sikker på at han selv er utro på reiser. Det var en veldig rar ting å si, og på seg selv kjenenr man andre.

Anonymous poster hash: 1b880...34c

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så sliten da? Kan ikke noen besteforeldre ha dem en natt eller noe? De går vel i barnehage?

Anonymous poster hash: 13954...71d

[Anonym bruker]

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

[ballblom]

Huff, synes synd på deg som ikke får noe hjelp og avlastning.. Hvor i landet bor du? Jeg stiller meg herved til disposisjon for å avlaste deg litt hvis du ikke bor veeldig langt unna. Send meg pm

[Anonym bruker]

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

Eh, ja. Sånn er det for oss alenemødre. Vi er faktisk alene med ungene hele tiden, og mine to har ikke en far som er interessert i samvær, mine foreldre er døde. 

 

Tenk at noen faktisk klarer seg med både 3 og 4 unger helt alene også. 

 

Hvis du blir så sliten av å ha dine egne unger bør du enten vurdere å få deg en mindre slitsom jobb, eller oppdra ungene til å være litt mindre slitsomme, leke mer alene osv. 

 

Anonymous poster hash: 13954...71d

[mamma'n til 2 :)]

Har du home-start der du bor? Kanskje de kan hjelpe deg litt.

 

Vanvittig merkelig svar fra samboern din må jeg si. Hadde nok slengt tilbake "på seg selv kjenner man andre" for å se reaksjonen hans.

[Anonym bruker]

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

 

Jeg har selv vært alene med to barn i flere år, HI, så jeg skjønner inderlig godt at du er sliten. Og jeg hadde i alle fall, slik du skriver, annenhver helg til å ta meg litt inn. Dere burde antakelig få dere en time på familievernkontoret, for han kommer neppe til å ta deg på alvor med mindre det kommer fra en tredjeperson at det livet du lever nå er knalltøft. Og det med utroskap ville jeg ha gått nærmere etter i sømmene. Jeg mener ikke å gjøre deg enda mer urolig, men det var dessverre nesten slik jeg fant ut av det. 

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1b880...34c

[mamma'n til 2 :)]

 

 

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

Eh, ja. Sånn er det for oss alenemødre. Vi er faktisk alene med ungene hele tiden, og mine to har ikke en far som er interessert i samvær, mine foreldre er døde.

 

Tenk at noen faktisk klarer seg med både 3 og 4 unger helt alene også.

 

Hvis du blir så sliten av å ha dine egne unger bør du enten vurdere å få deg en mindre slitsom jobb, eller oppdra ungene til å være litt mindre slitsomme, leke mer alene osv.

 

Anonymous poster hash: 13954...71d

Ja,tenk om det var så enkelt du!!

Folk er forskjellige, barn som voksne.

Og det er ikke "bare,bare" å bytte jobb heller.

[Anonym bruker]

 

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

Eh, ja. Sånn er det for oss alenemødre. Vi er faktisk alene med ungene hele tiden, og mine to har ikke en far som er interessert i samvær, mine foreldre er døde. 

 

Tenk at noen faktisk klarer seg med både 3 og 4 unger helt alene også. 

 

Hvis du blir så sliten av å ha dine egne unger bør du enten vurdere å få deg en mindre slitsom jobb, eller oppdra ungene til å være litt mindre slitsomme, leke mer alene osv. 

 

Anonymous poster hash: 13954...71d

 

 

Drittsvar. Jeg har vært alenemor, og det slet meg nesten helt ut. Hjelper ikke at andre klarer tre og fire, for meg var to helt i grensen av hva jeg klarte. 

 

Anonymous poster hash: 1b880...34c

[Anonym bruker]

Takk for alle svar til dere som viser forståelse.

 

Hvordan kan jeg finne ut om han er utro? Det vil jeg vite, for da har jeg i hvertfall grunn til å kaste han ut.

 

Vi prater ofte i tlf hver gang han er borte og alltid før vi legger oss. Tror egentlig ikke at han er det, men kan aldri vite for sikkert.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

[Anonym bruker]

Kan nevne at han er utrolig usikker som person og er veldig sjalu på meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

[Anonym bruker]

 

Ja, de går i Bhg og jeg jobber 100%. Har ikke besteforeldre i nærheten.

 

Har du vært alene med to barn over lengre tid? I min situasjon hadde det vært mer avlastning for meg om vi hadde flyttet fra hverandre og hatt samvær. Da hadde jeg hatt 100% fri annenhver helg i det minste. Sånn som det er nå får jeg aldri hentet meg inn.

 

Begynner selv å lure på om han er utro.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d298...c8c

Eh, ja. Sånn er det for oss alenemødre. Vi er faktisk alene med ungene hele tiden, og mine to har ikke en far som er interessert i samvær, mine foreldre er døde. 

 

Tenk at noen faktisk klarer seg med både 3 og 4 unger helt alene også. 

 

Hvis du blir så sliten av å ha dine egne unger bør du enten vurdere å få deg en mindre slitsom jobb, eller oppdra ungene til å være litt mindre slitsomme, leke mer alene osv. 

 

Anonymous poster hash: 13954...71d

 

 

Det var et skikkelig surmaga svar!! Jeg er også 100% alene, men det sier ingenting om HI sin situasjon.

Jeg tror faktisk det er enklere å være alene, og kun ha seg selv å stole på, enn å dra på dauvekt i et far som ikke bidrar.

Skjønner godt at HI blir sliten og lei. Å ikke bli prioritert i et forhold og at far ikke prioriterer familien sin kan tære ganske mye på et menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 08215...6bb

[3 i april]

Steike meg så han unner deg ikke EN ENESTE dag fri heller ??? Da hadde jeg blitt rasende. På tide at du strammer opp denne forvokste drittungen din. Du kan jo heller gi han beskjed om at det er større mulighet for deg å være utro når han er på alle disse jobbreisene sine, for da får du i det minste et lite avbrekk i hverdagen. Kanskje pipa får en annen lyd da ?

 

Neste gang han er hjemme så bare pakker du en bag og overlater ungene til han så sier du at du tar en hel HELG "fri"...  Legg deg inn på hotell, besøk ei venninne GJØR HVA DU VIL

[Anonym bruker]

Jeg er enslig mor til 2 barn, har ikke familie eller far til de. Så kan forstå hvor utrolig slitsomt det kan være. Synes det er utrolig deilig nå som barna har blitt litt større.

 

Du må nok bare prøve å få han til å forstå hvor alvorlig det er. Si rett ut at du vurderer å gå, for da får du tross alt annenhver helg fri. Kanskje han forstår alvoret da.

 

Men er du på randen av sammenbrudd, så hadde jeg sykemeldt meg en uke eller to, bare sånn så du får slappe av, og hente deg litt inn.

Anonymous poster hash: 5ec11...01e

[Anonym bruker]

Altså om 2 mnd så er han mer tilstede? Jeg hadde sykmeldt meg en uke for å hente meg inn. Er alene med 3 og de to minste har ikke samvær. Er mye sliten, men sånn er det bare. Det må jeg leve med. Jeg hadde holdt it de to mnd om jeg visste at det ville bli bedre da.

 

Dra på hotell for å slappe av er litt drøyt hvis du skal være der med venninner, blir det vel heller ikke så mye avslapping. Hva med å sove hos en venninne?

 

Anonymous poster hash: 93561...65e

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til 4, og jeg klarer ikke helt ha sympati. Gro noen baller og gjør det du føler er rett. Du har en mann til barna. Bank han og gi han litt vett eller gå fra han. Stå litt mer opp for deg selv.

Ja det er slitsomt , men oi oi to barn? Ja det er hektisk. DeT SKAL være hektisk. De er barn. Du valgte å få de

 

 

Anonymous poster hash: 417de...f8a

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor HI får så mye negative kommentarer. Når man er to i et forhold og har barn sammen så er det ikke mer enn riktig og rimelig at man også støtter hverandre og avlaster hverandre.

Eller for å si det enda mer direkte - man bør kunne forvente at far også tar en liten del av sitt ansvar når han faktisk har valgt å få barn.

 

Å være sliten er en ærlig sak. Vi vet heller ikke noe om resten av HIs liv. Det at hun er så sliten at hun er redd for å bryte sammen eller kunne komme til å gjøre ting hun ikke bør gjøre det er et alvorlig tegn. HI er så ansvarlig at hun tar tak i det, hun tar det opp med samboeren og ber om hjelp én eneste natt. Og samboeren blåser i det. Hvorfor? Fordi han er redd for at hun skal være utro denne ene natten.

Og hva sier det? Det sier at HIs samboer ikke ser henne, at han blåser i hennes helse, at han ikke bryr seg om at det kan gå ut over deres (hans) barn. Han nekter å ta sin del av arbeidet med barna, og det bunner kun ut i enten hans enorme egoisme, eller hans totale mangel på selvtillit.

Han er så sjalu at det første som slår ham når HI trygler om hjelp er at hun kommer til å være utro. Uansett så ligger det stor egoisme i dette. Om han bare var redd for dette, så kunne han ha sagt at hun kunne brukt ørepropper og fått soverommet alene og at han skulle ta barna natta og morgenen/dagen etter.

Men ikke en gang det gjør han.

 

Jeg er enig med den/de som foreslo familievernkontoret, HI. Mannen viser at han ikke ser deg og dine behov og han setter tydligvis seg selv først. Han trenger å innse at han skal ta sin del av ansvaret for barna og at han også må stille opp for deg.

 

Jeg ville stilt krav til ham for de neste to månedene. Krev at dere NÅ får noen til å vaske hjemmet ukentlig. Krev også at du får sove lenger ene natten hver helg. Dette er et minimum.

Så får dere heller ta på familievernkontoret hvordan samlivet skal bli videre når han blir mer hjemme etter disse to månedene er over.

 

Som flere andre også påpeker, så er det en veldig rar reaksjon av ham når det første han tror om deg når du ber om én kveld til venninner og til å sove ut er at du vil være utro. Jeg hadde nok også da ville trodd at han kjenner andre på seg selv.... Det er kanskje ikke tilfelle, kan være hans usikkerhet og sjalusi som prater, men uansett så er det da et stort problem i forholdet deres.

Jeg tror jeg ville ha konfrontert ham med dette, jeg ville sagt at siden han tar det for gitt at du er utro om du får en eneste dag/natt for deg selv, så betyr det vel at han stadig er utro siden han er så mye borte. Sier han nei da, så er det bare å si at du ikke har større grunn til å være utro enn ham, og at du forventer at du neste helg kan finne på noe med dine venninner og at du kan overnatte på hotell og få sove ut. Hvis han nekter deg dette, så spør ham om tilliten bare skal gå én vei i forholdet deres - at du skal ha tillit til ham, men han ikke skal ha tillit til deg?

 

 

Anonymous poster hash: 6e97b...960

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til 4, og jeg klarer ikke helt ha sympati. Gro noen baller og gjør det du føler er rett. Du har en mann til barna. Bank han og gi han litt vett eller gå fra han. Stå litt mer opp for deg selv.

Ja det er slitsomt , men oi oi to barn? Ja det er hektisk. DeT SKAL være hektisk. De er barn. Du valgte å få de

 

 

Anonymous poster hash: 417de...f8a

"Gro noen baller" -for et kvinnediskriminerende uttrykk!

 

Anonymous poster hash: 15d52...91f

[Roheryn]

Sett igjen ungene og dra på hotell eller til en venninne eller familie - og bli der mer enn en natt. Bli der ei uke om du kan, så han får kjenne på hvordan livet rakner i alle ender når du forsvinner. Eller snakk alvor med legen din og få deg selv innlagt for en uke eller to.

 

Om du ikke har noen mann lenger etter oppholdet - så er det fordi han er en egoistisk drittsekk og sikkert mer av årsaken til at du er så sliten enn du pr i dag er klar over. Enten våkner han av at du stikker, eller så får du det veldig mye bedre alene.

 

Men, for all del, forklar barna hvor du drar, at du er syk (men selvsagt ikke at du er sliten av dem) og at du kommer tilbake. Det er grusomt å være barn hvis mamma bare forsvinner...