Det var en gang ei meget...

[Anonym bruker]

..bestemt ung jente på 3,5 år som begynte å utfordre sin mammas tålmodighet.

 

Denne jenta hadde alltid vært sterk i sine meninger, men hennes mor kunne alltid sette seg ned og prate med henne, og ting ordnet seg dem imellom.

 

Men så skjedde det noe.

Et lite monster tok bolig i den lille kroppen.

 

Et lite monster som vokser seg større og større jo mer mor prater til jenta.

Det virker som om monsteret livnærer seg på mors bønnfaling om å "slutte å plage andre, men være grei og snill."

 

Såh..mor trenger litt tips og råd her til hvordan jeg best skal kunne takle utfordringen jeg nå har fått.

 

Nå for tiden går dagene i følgende utsagn: "Du er dum,mamma." "Du er kjempedum,mamma!" "DU ER DUUUM"... det er greit nok det altså, jeg skjønner at dette er normalt og at det er en fase og alt det der- og jeg kan gjerne være dum i noen måneder jeg.

Men det som er problemet er når jeg sier at dette må du ikke si, at mennesker blir lei seg når du kaller de dum osv, så svarer hun bare " Javel, de kan bare bli lei seg!"

Og der står vi da, hun fortsetter å kalle meg og andre dum, eller enda verre plage sine små venner.

 

For det blir samme greien, hun erter de og blir verre når hun ser at de blir lei seg.

 

I sånne situasjoner ender det med at jeg blir sinna på henne fordi hun erter, tar henne for meg, og hun blir selvsagt kjempesinna tilbake.

 

Men hva kan man gjøre da? Jeg kan jo ikke bare stå å se på at hun plager/fortsetter å plage andre uten å gripe inn?

 

Noen som har vært gjennom samme "fase" og kan komme med noen gode håndteringstips?

 

Anonymous poster hash: e652b...b9e

[Anonym bruker]

Du gjør rett syns jeg. Kan ikke bare overse at hun plager andre. Hva med å ta henne ut av situasjonen, avlede ved å finne på noe annet?

 

Anonymous poster hash: 4328e...5ce

[Anonym bruker]

Du flytter henne inn på rommet og sier hun kan komme ut når hun oppfører seg. Hver eneste gang. Evnt. en time-out på trappa.

Anonymous poster hash: fa5ea...d02

[Anonym bruker]

Det høres da ikke helt vanlig ut. Hvordan er hun i bhg eller rundt andre voksne ?

Her ville jeg ikke ventet forlenge med og hatt en samtale med ped. Leder i bhg eller helsestasjon.

 

 

Anonymous poster hash: a4ef7...348

[Anonym bruker]

Jeg tok datteren min ut av situasjonen HVER gang slike ting skjedde. Hun hadde en periode som din datter tydeligvis har nå og jeg viste ingen "nåde". Tok henne med hjem eller hun fikk gå på rommet HVER gang hunn oppførte seg slik. Orket ikke å "dikkedikke" når hun var i det humøret. Ut av situasjonen og så snakket vi om det på kvelden.

Etter omlag 1 mnd. sluttet hun helt med den type oppførsel.

Anonymous poster hash: 74517...d2d

[Anonym bruker]

Takk for svar,damer.

 

I barnehagen oppfører hun seg bra, og når  andre voksne snakker til henne hører hun (heldigvis) etter ganske kjapt.

Men hun kan da finne på å komme til meg og "ta det ut" her, ved da å kalle meg dum. Selv om det ikke var jeg som gav henne tilsnakket, så hun MÅ liksom bare...

 

En episode jeg kommer på fra i går: "Vi står i kø, mi jente, en venninne på samme alder som henne og jeg. De tøyser litt ved å snurre rundt og plutselig dulter mi jente borti den andre sånn at hun mister balansen og faller.

Det går heldigvis bra, og hun som faller gråter ikke. Mi si står bare og følger med på at jeg hjelper venninnen opp- hun er litt "i sjokk" over at venninnen falt. Alt greit sålangt m.a.o.

Den fallende venninnen ser sin far, begynner å sutre og går til ham for å få litt trøst. Jeg bøyer meg ned til mi jente og sier at vi må snurre litt mer forsiktig sånn at ingen av de to skader seg.

Først DA, blir jenta mi tverr i blikket, og egler seg sakte innpå venninnen sin igjen og skal liksom dulte henne med rumpen.

 

 

Anonymous poster hash: e652b...b9e

[Anonym bruker]

Høres ut som hun trenger mye oppmerksomhet. Du sier fra, men kanskje burde du heller ignorert jenta di og fokusert på hun som faktisk falt over. Mulig det hjelper å overse ungen din når hun tydeligvis går sterkere inn for det etter tilsnakk.

Anonymous poster hash: fa5ea...d02