Liker ikke å ha bursdag :(

[Anonym bruker]

..Og i morgen blir jeg 30....

 

Enda verre enn vanlig altså.

 

Bursdagene mine har alltid vært helt forferdelig. Har prøvd å feire 18 og 20 års-dagene mine men ender bestandig opp med at ingen kan komme. For å si det slik så endte jeg opp hjemme hos moren min på 20-årsdagen min. Vi spilte kort. Da hadde jeg planlagt fest og greier. 

 

Sååååå i morgen bestemte jeg meg for å invitere kun de nærmeste for å slippe å bli trist igjen. Altså bare foreldre, søsken, svigerforeldre og svigersøsken med familier. Joda- hva skjer? Jo det er fem (5!??!) stk som gidder å komme. Min mor, min far, min (onde) stemor (tvunget av pappa) og svigerforeldrene mine. 

 

Jeg kjenner jeg har problemer med å la være å være trist. Er det teit? Jeg er jo voksen nå liksom. Det er bare så typisk.. Tror også jeg bare er ekstra følsom nå for jeg synes faktisk det er ubehagelig å fylle 30.

 

Samtidig prøver jeg å huske at de absolutt viktigste i livet mitt blir å være her sammen med meg. Min mann og mine to fantastiske barn. Gleder meg til å tilbringe dagen sammen med dem (og de andre som dukker opp)

 

Hilsen meg  

Anonymous poster hash: e1e47...038

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! Jeg har ikke feiret bursdagen min på 10 år.. forrige gang jeg hadde tenkt, kunne ingen komme (og det var mange dårlige unnskyldninger for å si det sånn..)

 

Da jeg ble 30 kom ikke foreldrene mine på kake på dagen engang. Forklaring: de orket ikke!

 

Anonymous poster hash: 0dbc0...ae5

[Anonym bruker]

huff! skjønner deg veldig godt! Jeg har hatt litt fæle bursdager selv, så den ser jeg helt klart. Jeg kjente ikke så mange der jeg bodde da jeg fylte 30, men inviterte i god tid og inviterte mange folk fra jobben og nært sagt alle jeg kom over. Da ble det en skikkelig fest selv om halvparten sa nei. Ikke sikkert alle m for å feire meg, men fordi det var en skikkelig fest. Det tok jeg ikke så nøye. Ellers har jeg også opplevd å invitere og så er det mange som ikke kan, litt vondt, men sånn er vel livet...

 

Hurra for deg på dagen din!!!!! håper du får en veldig fin dag med dine viktigste!

Anonymous poster hash: c0ebc...eb7

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! Jeg har ikke feiret bursdagen min på 10 år.. forrige gang jeg hadde tenkt, kunne ingen komme (og det var mange dårlige unnskyldninger for å si det sånn..)

 

Da jeg ble 30 kom ikke foreldrene mine på kake på dagen engang. Forklaring: de orket ikke!

 

Anonymous poster hash: 0dbc0...ae5

 

Uff, sender klemmer <3 

 

Nei, jeg har heller ikke prøvd å feire siden den fantastiske 20-årsdagen min Denne gangen sa "alle" jeg burde gjøre noe, men man ser jo hvor mange som orket å stille opp når jeg faktisk endte opp med å gjøre noe.. Bestilt Sushi til masse mennesker.. Ganske så dyrt. Og der må vell mesteparten kastes ser det ut til. 

 

Dette er siste gang. 

 

Anonymous poster hash: e1e47...038

[Anonym bruker]

Jaja nå er vi i gang :/ Satser på skuffelse så kan jeg heller bli overrasket. Ha en fin dag alle.

 

Anonymous poster hash: e1e47...038

[♥Nemi♥]

Gratulerer med dagen din, HI! :-) Håper de som kommer, kan verdsette dagen din. 

[Nettisen:)]

Gratulerer med dagen

 

Mann og ikke minst barn gjør nok dagen fin:)

[samlex]

Gratulerer masse med dagen! Feire deg selv 30 er en milepæl😊 Heier på deg og ønsker deg en fin dag! At mennesker ikke møter opp i bursdager synes jeg er fryktelig respektløst, det er dem det er noe galt med. ( noen kan jo ha en god grunn, men sånn generelt. ) Nyt dagen du!

[Anonym bruker]

Gratulerer med dagen! Ikke bruk tid på å irritere/bekymre deg over mennesker som ikke er verdt at du bruker din fine energi på. Klem til deg!

Anonymous poster hash: fe4e9...243

[Salvador]

Hvor bor du? Er det ikke langt unna så kan vi komme! Gratulerer med dagen!

[Anonym bruker]

Jeg feiret heller ikke min tredveårsdag fordi jeg en uke før den fant ut at mannen hadde elskerinne. Kommer nok aldri til å feire bursdag igjen. Har også opplevd at ingen gadd å komme, for en følelse å sitte med.

 

Anonymous poster hash: 761e9...2e7

[Anonym bruker]

Hvorfor må man feire? Jeg har ikke feiret siden jeg ble 26. Ble 32 her om dagen, feiret ikke 30 årsdagen fordi jeg ikke gadd Gidder ikke ha noe selskap for andre sin skyld og klarer meg fint uten gahene.

 

Anonymous poster hash: eea28...2d0

[Anonym bruker]

Og gratulerer med dagen!

 

Anonymous poster hash: eea28...2d0

[Anonym bruker]

Jeg hater det selv!!!

 

En venninne fikset surprisemiddag for meg på Fridays da jeg ble 30. Hun hadde invitert mine nærmeste venner samt noen kollegaer.

 

Jeg ble møtt av ca. 5 stk inne på Fridays. Vi satte oss ned, og der var det dekket på til i hvert fall dobbelt så mange. Det viste seg at en del altså ikke kom og at personalet måtte rydde unna de tomme tallerknene....

 

Det føltes helt jævlig egentlig.

 

Så nei, liker ikke bursdager jeg heller.

 

Det er så mange som har 40-årslag etc. Jeg tør rett og slett ikke å lage til noe sånt selv i tilfelle det bare blir kleint, kleint, kleint! Med få gjester etc.....

Anonymous poster hash: e47b6...32c

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med dagen!

 

Skjønner deg godt. Jeg har hatt det sånn selv og. Og mennene jeg har vært sammen med, har alltid glemt dagen og aldri gitt gave eller gjort noe for meg.

Og jeg har omtrent ikke familie og venner, så å invitere på noe ser jeg ikke poenget i. Så jeg feirer så og si ikke dagen min. Kjøper is og koser meg med barna, men ellers ikke noe.

 

Anonymous poster hash: bb7d0...d57

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med 30 årsdagen i morgen HI!

Så trist å lese om opplevelsene dine med tidligere feiringer, skjønner at du ikke orker å stelle i stand da :-(

 

Selv fyller jeg 30 neste mnd, og her blir det heller ikke den store feiringen, kun min nærmeste familie som foreldre, svigers, besteforeldre og søsken, slik som jeg alltid har foretrukket det :-) mange som spør om jeg ikke skal ha fest, men det gidder jeg rett og slett ikke! I år er jeg gravid også, og det hadde ikke blitt den samme feiringen da!

Syntes du skal kose deg med din lille familie, akkurat slik som du beskriver det, de er tross alt de viktigste personene i livet ditt! Kanskje mannen din gjør ekstra stas på deg :-)

Ha en riktig så fin bursdag, hipp hepp hurra :-)

 

 

Anonymous poster hash: 41346...4a2

[Anonym bruker]

Jeg hater også å ha bursdag. Tror kanskje det kommer av at da jeg fylte 16 (??), var det ingen som husket det. Ikke engang foreldrene mine. Veldig sårt. Jeg fyller 40 neste år, og kommer IKKE til å feire!

Anonymous poster hash: 9f614...464

[Anonym bruker]

Og GRATULERER MED DAGEN!!! :-D

Anonymous poster hash: 9f614...464

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg kjempegodt! Har selv veldig anstrengt forhold til å ha bursdag, jeg også har opplevd at mange avlyser osv de gangene jeg faktisk har forsøkt å feire.

Bor langt unna familien, så på min dag har det pleid å være meg og datteren min.

 

Fylte 30 i år, og opplevde at i forkant av dagen så var det mye "mas" fra både venner og kolleger om at hvorvidt jeg skulle feire osv. Lot meg overtale av en nær venninne til at jeg skulle feire, og valgte helg utifra når det passet best for henne og mannen (de har litt reisevei) og begynte så smått å høre med andre om de kunne komme. Kjente at luften gikk litt ut av meg da hun ene jeg har stilt mye opp for her jeg bor kunne komme, men måtte gå tidlig, for hun hadde lovet en annen venninne å være hennes "unnskyldning" om hun ville gå tidlig fra en annen bursdagsfest. Ikke lenge etterpå ringte venninnen som hadde overtalt meg i utgangspunktet og avlyste fordi de ikke fikk barnevakt. De hadde riktignok fått barnevakt til 30årslaget de skulle til en annen venninne kvelden før da men...

Så det endte med at jeg, en god venninne (som _alltid_ stiller opp) og mammaen hennes gikk ut å spiste på lørdagen hvor festen egentlig skulle ha vært.

Kjente jeg ble litt skuffet, sint og flau da jeg i tillegg fikk en melding på den lørdagen hvor venninnen som hadde avlyst ønsket meg en super fest og at jeg måtte kose meg skikkelig på feiringen min.

Jeg hadde tross alt nevnt for henne tidligere at om det ikke ble feiring sammen med dem så ble det ikke feiring...

 

Men selve dagen endte opp med å bli fantastisk! Kom på jobb og da hadde venninnen min (som jeg var ute og spiste middag med) stuet hele kontoret mitt fullt med grilander, ballonger, flagg, (alkoholfri) champis, snop, cola, bursdagskort og alt! Hun hadde brukt over en time kvelden i forveien på å pynte for meg.

Kjæresten kom innom med blomster, og etter jobb tok han med meg og datteren min ut på middag, og jeg fikk et nydelig smykke i gave. Han skulle jobbe natt den dagen, så det ble ikke veldig sent, og selve bursdagekvelden ble meg og lillemor. Men etter en slik dag så gjorde det ingenting. TRor ikke jeg har følt meg så verdsatt noen gang! Og den følelsen unner jeg alle! 

Så håper virkelig noen gjør ekstra stas på deg!!! Det fortjener du!

Anonymous poster hash: f0b3a...e8c

[MammantilNurket]

Gratulerer med dagen, HI

Her kommer en varm bursdagsklem til det!

Hilsen fra meg