Hvordan komme seg ut av et forhold?

[Anonym bruker]

Det virker som at det går mot slutten av forholdet for meg og mannen min, det har skjedd altfor mye og vi funker rett og slett ikke sammen i det hele tatt.

 

Jeg føler at jeg fortsatt har følelser, men samtidig er jeg usikker på om det bare er av "gammel vane". Tror det er mest tryggheten med et forhold som gjør at jeg blir usikker på om jeg skal gå.

 

Er det noen som har vært i en sånn situasjon og som valgte å gjøre det slutt, som kan fortelle meg hvordan det gikk?

 

Er det bare noe man må hoppe i og gjøre det beste ut av?

 

Jeg er ikke redd for å bli alenemor, er vant til å ha barna alene og tror at det skal gå helt fint.. men jeg kjenner at det blir kjipt å ikke ha noen der til å dele opplevelser og aktiviteter i forhold til skole ol, med. Men det er kanskje også noe man blir vant til?

 

Jeg trenger ikke tips om å prate med noen som et par osv. Mannen nekter sånt og vil heller ikke engasjere seg i å gjøre forholdet bedre. Så vi er egentlig bare noen som bor sammen og ikke mer enn det. (Og det er heller ikke en bra kontakt ellers som gjør at vi burde holde sammen for barna sin del, selv om de ikke vet om problemene vi har)

Anonymous poster hash: 37e26...369

[Anonym bruker]

Dytter opp

Anonymous poster hash: 37e26...369

[Tulla1900]

Jeg ville strekt meg laaaangt for ungenes del, men hvis dere ikke fungerer sammen og han ikke er villig til å gjøre en innsats for forholdet, er det vel like greit å si at nok er nok.

Bare vær ærlig med mannen og gjør det så skånsomt som mulig for ungene.

Alenetilværelsen er vel helt grei, bare ikke løp og finn deg en ny mann å presentere for ungene med en gang. Det virker så utrolig desperat. Nå vet jeg ikke hvor gamle ungene deres er, men de setter generelt lite pris på nye "foreldre" med en gang etter et brudd. Husk at de må få tid til å sørge over mor og fars samlivsbrudd de også.

Håper du finner ut av hvordan du ønsker å ha det fremover.

Noen å dele resten av livet med finner du helt sikkert og kanskje blir det en ny vår med tid og stunder.

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ville strekt meg laaaangt for ungenes del, men hvis dere ikke fungerer sammen og han ikke er villig til å gjøre en innsats for forholdet, er det vel like greit å si at nok er nok.

Bare vær ærlig med mannen og gjør det så skånsomt som mulig for ungene.

Alenetilværelsen er vel helt grei, bare ikke løp og finn deg en ny mann å presentere for ungene med en gang. Det virker så utrolig desperat. Nå vet jeg ikke hvor gamle ungene deres er, men de setter generelt lite pris på nye "foreldre" med en gang etter et brudd. Husk at de må få tid til å sørge over mor og fars samlivsbrudd de også.

Håper du finner ut av hvordan du ønsker å ha det fremover.

Noen å dele resten av livet med finner du helt sikkert og kanskje blir det en ny vår med tid og stunder.

Lykke til

Takk for svar

 

Har selvfølgelig ingen planer om å gi barna en ny "stefar" å forholde seg til med det samme

 

Jeg tror dessverre barna vil få det bedre etter et brudd, selv om de ikke akkurat lider nå heller.. Så det er ikke bare for min del jeg vurderer dette.. tror heller ikke mannen har like store ønsker om å fortsette forholdet.. så det er nok egentlig bare snakk om når, ikke hvis.. men jeg synes det er så himla vanskelig å bryte (Pga vaner og "trygghet", som jeg nevnte i hi)

 

Anonymous poster hash: 37e26...369