Råd mottas med takk:)

[Gjest Helle_Høygir]

Jeg har fått info om at mitt barn muligens har gjort rampestreker. Streker av typen som koster penger og som er strengt forbudt; kaste stein mot bil... Med vilje...

Jeg har ikke alle detaljene så langt og det er en viss sannsynlighet for at bilens eiers barn er de egentlige synderne (mitt barn leker ikke med de). Så mitt barn skal få 1 sjans til å si sannheten- mammas ansikt og toneleie vil gi han en krystallklar indikasjon på at dette er ikke tull..

 

Men hvis det viser seg å være sant, så skal det ikke gå ubemerket hen. Men hva gjør man? Det er 16 mai i morgen med moroheter i barnehagen og det er 17 mai og lørdag straks. Vi pleier å inndra goder, men lar vi 17 mai passere?

 

Og hva slags konsekvens snakker vi om til en som ikke har begynt på skolen engang, men som vet meget godt at sånt gjør vi ikke. For min del kan vi gjerne inndra alt av leker, besøk og hva enn annet slik at aktivitetene er redusert til å sitte i senga si og tenke hardt på det du har gjort. Pluss innhogg i sparegrisen for å betale for seg og gå bort med lua i handa og si unnskyld. Men jeg vil jo ikke overdramatisere, så derfor tar jeg imot råd

[Musemorbr /]

Først og fremst sjekker du forsikringa. De 5000 de har lov til å kreve dekkes vel gjerne, kanskje med en liten egenandel.

 

Jeg hadde neppe inndratt 17.mai, men kanskje gjort det klart at klokka det og det går vi hjem, og det blir ikke noe ekstra resten av helga? Men når man ikke vet om det i det hele tatt stemmer at det er ditt barn som har gjort noe, da er det litt mer vrient. Tenker at det er litt av en traume hvis en må tømne sparegrisen sin for å betale for noe som noen andre har gjort, så jeg vet ærlig talt ikke.

[Gjest Kira]

Nå er min eldste kun 4,5 år, så jeg har ikke all verdens erfaring i hvilke metoder som fungerer.

Når det er sagt har vi testet husarrest. Dette vil si at hun må sitte inne mens venninnene leker i gata rett utenfor hennes vindu. Veldig effektivt her i huset, fordi hun elsker å være ute med vennene sine.

 

Jeg ville ikke blandet 17.mai inn i straffen. Kanskje jeg er for bløt, men akkurat den dagen er en dag jeg både elsket som barn og nå som voksen. Det er frykelig leit for både deg og ungen å måtte sitte inne denne dagen.

[Gjest Helle_Høygir]

Når det gjelder sum, så tipper jeg at dette koster knapt et par hundre, så det er ikke krise.

 

Vi har hode muligheter til å finne ut av det fordi det er flere involvert og det er voksne som ville ha sett barna dersom de stakk avgårde for å gjøre dette. Så det er ganske mye som tilsier at dette ikke er sant og i tillegg så har jeg vondt for å tro at min unge ville gjort noe sånt. Nå har jeg ingen blendahvit engel i hus, men et sted går grensa.

 

Så for meg er dette med straff kun om vi er 100% sikre. Uskyldig inntil det motsatte er bevist. Tenkte også spørre (hvis det er sant) - hva slags konsekvenser barnet syns det skal få. Inndraging av lørdagsgodis er omtrent det verste som finnes vil at barnet skal tenke selv og se at mamma og pappa er skuffet og ikke nødvendigvis lynsinna. Lynsinna sparer jeg nemlig til når det virkelig trengs

[Gjest Helle_Høygir]

Nå er min eldste kun 4,5 år, så jeg har ikke all verdens erfaring i hvilke metoder som fungerer.

Når det er sagt har vi testet husarrest. Dette vil si at hun må sitte inne mens venninnene leker i gata rett utenfor hennes vindu. Veldig effektivt her i huset, fordi hun elsker å være ute med vennene sine.

 

Jeg ville ikke blandet 17.mai inn i straffen. Kanskje jeg er for bløt, men akkurat den dagen er en dag jeg både elsket som barn og nå som voksen. Det er frykelig leit for både deg og ungen å måtte sitte inne denne dagen.

Jeg er helt enig - jeg vil ikke ødelegge 17.mai, men det er et alternativ å kutte ned på mora. F.eks at vi dropper tivoli (helt ok, jeg stoler ikke på sikkerheten til de folka etter avis oppslag om dekk så slitte at du kunne se metallet.. Hvordan tar de da vare på tivoli maskinene??).

[Gjest Kira]

 

Nå er min eldste kun 4,5 år, så jeg har ikke all verdens erfaring i hvilke metoder som fungerer.

Når det er sagt har vi testet husarrest. Dette vil si at hun må sitte inne mens venninnene leker i gata rett utenfor hennes vindu. Veldig effektivt her i huset, fordi hun elsker å være ute med vennene sine.

 

Jeg ville ikke blandet 17.mai inn i straffen. Kanskje jeg er for bløt, men akkurat den dagen er en dag jeg både elsket som barn og nå som voksen. Det er frykelig leit for både deg og ungen å måtte sitte inne denne dagen.

Jeg er helt enig - jeg vil ikke ødelegge 17.mai, men det er et alternativ å kutte ned på mora. F.eks at vi dropper tivoli (helt ok, jeg stoler ikke på sikkerheten til de folka etter avis oppslag om dekk så slitte at du kunne se metallet.. Hvordan tar de da vare på tivoli maskinene??).

 

 

Den kan jeg være enig i!

Jeg tenker det er viktig at du kommer frem til en straff som er klar. Da mener jeg noe håndfast et barn på den alderen kan forstå (som feks "du får ikke dra på tivoliet pga blabla"). Ikke en straff her og en straff der. Og selvsagt en straff som kan gjennomføres.

 

Huff ikke lett når disse små er involvert i slike ting (hvis ungen i det hele tatt er involvert?)

[Gjest Helle_Høygir]

 

 

Nå er min eldste kun 4,5 år, så jeg har ikke all verdens erfaring i hvilke metoder som fungerer.

Når det er sagt har vi testet husarrest. Dette vil si at hun må sitte inne mens venninnene leker i gata rett utenfor hennes vindu. Veldig effektivt her i huset, fordi hun elsker å være ute med vennene sine.

 

Jeg ville ikke blandet 17.mai inn i straffen. Kanskje jeg er for bløt, men akkurat den dagen er en dag jeg både elsket som barn og nå som voksen. Det er frykelig leit for både deg og ungen å måtte sitte inne denne dagen.

 

Jeg er helt enig - jeg vil ikke ødelegge 17.mai, men det er et alternativ å kutte ned på mora. F.eks at vi dropper tivoli (helt ok, jeg stoler ikke på sikkerheten til de folka etter avis oppslag om dekk så slitte at du kunne se metallet.. Hvordan tar de da vare på tivoli maskinene??).

 

Den kan jeg være enig i!

Jeg tenker det er viktig at du kommer frem til en straff som er klar. Da mener jeg noe håndfast et barn på den alderen kan forstå (som feks "du får ikke dra på tivoliet pga blabla"). Ikke en straff her og en straff der. Og selvsagt en straff som kan gjennomføres.

 

Huff ikke lett når disse små er involvert i slike ting (hvis ungen i det hele tatt er involvert?)

Det viser seg nå at ungen var involvert.. Jeg er så skuffet at jeg kunne begynt å grine - sånt gjør vi bare ikke..

Straffen ble umiddelbar inndraging av iPad og spillekonsoll, intet lørdagsgodis i 2 uker samt tilsvarende lengde i husarrest. Straff ble økt fordi barnet løy ved konfrontasjon.. Vi gav beskjed om at det ville skje dersom ikke sannheten kom ..

 

F*******n

[Musemorbr /]

Godt håndtert. Men uff... trøst deg med det at alle begår en eller annen idiotisk feil. Bedre at det skjedde nå enn om noen år. De lærer jo så bra i denne alderen. Du har nok et barn som fra nå av stopper opp og tenker seg om to ganger.

[sug lut]

 

Det viser seg nå at ungen var involvert.. Jeg er så skuffet at jeg kunne begynt å grine - sånt gjør vi bare ikke..

Straffen ble umiddelbar inndraging av iPad og spillekonsoll, intet lørdagsgodis i 2 uker samt tilsvarende lengde i husarrest. Straff ble økt fordi barnet løy ved konfrontasjon.. Vi gav beskjed om at det ville skje dersom ikke sannheten kom ..

 

F*******n

 

Først en stor klem til deg. Det er en jævla møkkasituasjon og du har lov til både å grine og fortelle hvor skuffa du er, i tillegg til sinnet (og den forbanna punkterte følelsen av at akkurat DIN unge er et forbaska nek, når du faktisk mente du hadde oppdratt en skikkelig unge). Ikke minst er akkurat det erfaringsmessig del av den mest effektivt av alle konsekvenser: at mamma er så skuffa at hun nesten ikke veit hvor hun skal begynne. Og at skuffelsen er jevnt fordelt på handlingen og løgnen. Så altså veldig bra at det er ekstra konsekvenser for å juge om det. Det er alltid bedre ting å fortelle ting selv, har vært devisen her i huset, og det har fungert. Ikke på den måten at det ikke har kommet noen flere møkkasituasjoner, altså, men at ungen selv har kommet og fortalt om det FØR rektor/nabo/hvem det nå måtte være har rukket å ringe meg engang. Og jeg har omtrent spist av meg tunga men jeg har klart å være mindre sint enn ungen erfaringsmessig vet er mammas yttergrense (laaaaangt uti universet) for sinne, for det skal være mye å tjene på å bistå etterforskningen . Jeg vil også anbefale kanossagang. Gå og ringe på og be om unnskyldning er undervurdert. Alt annet kan komme i tillegg, det får dere veie sjøl, men skuffelse+kanossagang er det som får alvoret til å gå opp for avkommet.

 

Og du, husk - this, too, shall pass....

[amandine]

Uff så leit og dumt og og. Litt sent ute med rådene, jeg da.. Men likevel: Jeg tenker at å ta ipad og spill er god straff. Lørdagsgodt likeså, men jeg må innrømme at husarrest har jeg veldig lite sansen for. Jeg vil ikke at mine unger skal oppfatte det å være hjemme eller på rommene sine som straff, hjemme skal vi ha gode stunder og rom for diskusjon og samtaler.

Jeg ville nok heller lagt meg på linje med ekstra oppgaver rundt i hjemmet/hagen(og da selvfølgelig kjedelige oppgaver) for å tjene penger til erstatning.

[Gjest Helle_Høygir]

Husarresten er mer på at vi tar ikke med barn hjem fra bhg eller barnet være med hjem. Og såklart det er lov å leke og sånt her hjemme, men vi kutter ned på de kule og morsomme tingene.

For all del jeg setter ikke ungen på rommet i fjorten dager hehe:)

 

Vi skal se på skaden og i tillegg snakke med bilens eier. Dette er en fyr som er sleip, så hvis han går til frontalangrep, så sender jeg ikke ungen bort. Men går det greit, så skal vi pent si unnskyld.

 

Barnet måtte ta seg en tenkepause på rommet sitt tidligere og kom ned istad og sa unnskyld; både for handlingen og for løgn.

 

Så det løser seg

 

Men akkurat nå kjennes det litt greitt å ta på ipaden og bake litt.

[Gjest Helle_Høygir]

Ipoden.. Jeg tar da ikke på ipaden:)

[Gjest Jigglewiggle]

Klem til deg! Det er i sånne situasjoner jeg får lyst til å reise til mamma og gi en god klem for de gangene jeg skuffet henne i oppveksten, det er faktisk vondt...

 

Høres ut som dere takler dette veldig fint, forresten

Endret 15. mai 2014 av Jigglewiggle

[Gjest Kira]

Uff så leit og dumt og og. Litt sent ute med rådene, jeg da.. Men likevel: Jeg tenker at å ta ipad og spill er god straff. Lørdagsgodt likeså, men jeg må innrømme at husarrest har jeg veldig lite sansen for. Jeg vil ikke at mine unger skal oppfatte det å være hjemme eller på rommene sine som straff, hjemme skal vi ha gode stunder og rom for diskusjon og samtaler.

Jeg ville nok heller lagt meg på linje med ekstra oppgaver rundt i hjemmet/hagen(og da selvfølgelig kjedelige oppgaver) for å tjene penger til erstatning.

Mener du at man ikke har gode stunder og rom for diskusjon og samtaler når man bruker husarrest som straff?

Straffen er jo ikke det at man må være inne, men det at man ikke får leke sammen med vennene sine.

[amandine]

 

Uff så leit og dumt og og. Litt sent ute med rådene, jeg da.. Men likevel: Jeg tenker at å ta ipad og spill er god straff. Lørdagsgodt likeså, men jeg må innrømme at husarrest har jeg veldig lite sansen for. Jeg vil ikke at mine unger skal oppfatte det å være hjemme eller på rommene sine som straff, hjemme skal vi ha gode stunder og rom for diskusjon og samtaler.

Jeg ville nok heller lagt meg på linje med ekstra oppgaver rundt i hjemmet/hagen(og da selvfølgelig kjedelige oppgaver) for å tjene penger til erstatning.

Mener du at man ikke har gode stunder og rom for diskusjon og samtaler når man bruker husarrest som straff?

Straffen er jo ikke det at man må være inne, men det at man ikke får leke sammen med vennene sine.

 

For meg er ikke det en ok straff, nei. Som i " kom rett hjem i dag for du skal jobbe og gjøre opp for deg" er én ting, som i " du skal være her inne i "fengsel" som straff" er noe helt annet. For meg det ligger det åpenbart i navnet husarrest, og det er ikke noe jeg vil bruke ved behov for straff.

Da har jeg mer tro på lutens kanossagang, unnskyldninger og fremkalling av dårlig samvittighet.

Jeg mener ikke å si at de som bruker husarrest som straff ikke har det hyggelig hjemme, altså, men hos meg vil det aldri bli brukt, på lik linje med at jeg aldri vil sende ungene på rommet om de gjør noe galt.

[Gjest Kira]

For meg er ikke det en ok straff, nei. Som i " kom rett hjem i dag for du skal jobbe og gjøre opp for deg" er én ting, som i " du skal være her inne i "fengsel" som straff" er noe helt annet. For meg det ligger det åpenbart i navnet husarrest, og det er ikke noe jeg vil bruke ved behov for straff.

Da har jeg mer tro på lutens kanossagang, unnskyldninger og fremkalling av dårlig samvittighet.

Jeg mener ikke å si at de som bruker husarrest som straff ikke har det hyggelig hjemme, altså, men hos meg vil det aldri bli brukt, på lik linje med at jeg aldri vil sende ungene på rommet om de gjør noe galt.

Ettersom du skrev det i samme setning som det med gode samtaler osv, så fikk jeg inntrykket av at det var din mening. Alle har selvsagt lov til å ha sine meninger om et emne, men å skrive det slik du gjorde reagerte jeg litt på. Det som fungerer for noen fungerer kanskje ikke for andre. Her i huset er det få andre alternativer enn å ta bort tid med venner. Hun er ikke glad i godteri, ser ikke på iPad og aner ikke at hun har noe penger

 

I fare for å gjøre dette til en ordentlig krangleside og fordi anonym er veldig obs på hva som blir skrevet, tror jeg at jeg stopper her. Sorry for avsporingen!

[sug lut]

Bare for å blande meg: jeg har aldri praktisert husarrest som "sitt i en krok og hat", men som "de artige tingene som skjer etter skolen går du glipp av", med unntak av treninger, for de gjør ungen godt. For meg signaliserer husarrest at man faktisk ikke bør slippes utenfor huset hvis man ikke kan oppføre seg der ute, og det er noe som kan brukes sparsomt, men med effekt der det trengs. (Type "du egget ned huset til naboen? da er du faktisk ikke verdig å være ute i verden, gitt, for du har ikke forstått at det er noen ting man ikke gjør, så smak på hvordan det kjennes ut å være inne noen dager". Selv om jeg skal få understreke at ingen av mine har egget ned noen !)

[Gjest Helle_Høygir]

Hehe er vi under overvåkning fra gala annie?

 

Jeg ser begge her altså - jeg tror det beste er å se an barnet og hva som faktisk vil merkes. Som Kira sier - hennes vil merke det best dersom hun ikke får leke med vennene sine. Her er det veldig stas å ha med venner hjem/være med hjem, så vår husarrest blir på det området.

Vi har også brukt "gå på rommet" , men det var kun 1 gang for en tid tilbake og da var det virkelig innafor å gjøre det også. Jeg tenker litt sånn at man må se an barn, situasjon og hva som har skjedd.

 

Vi har snakket mye i ettermiddag og kveld. Det viser seg heldigvis at skaden er så minimal at de ikke gjør noe og det er bra. Kanossagang med en blomsterkvast skal skje imorgen og så er vi enige om at dersom det utvises god oppførsel fremover, så kan vi lempe på straffen.

 

Nå er han såpass ung at det er ikke alt som forstås like godt, men dette var og er uten tvil noe han skjønte var galt. Det er mer manglende impulskontroll og evnen til å tenke konsekvenser. I tillegg det at han løy. Han ville jo unngå straff; jeg ser den, men det er ikke ok.

 

Han så at vi ikke var sinna, men skjønte alvoret og vi fikk snakket skikkelig. Senere har han hjulpet meg å bake og vi hadde en liten kilekrig på kjøkkenet, så alt er vel mellom oss alle:)

 

Tusen takk for gode råd - setter umåtelig stor pris på dere!

[Iiiiik]

Æsj, så dumt at barnet faktisk var involvert. Og enda verre at h*n valgte å lyve om det. For meg er det langt verre enn at et barnehagebarn gjør noe det egentlig burde vite at er forbudt. 

 

Jeg er enig med Kira - liker ikke husarrest. Kanskje ikke av samme grunn som henne. Jeg tenker at husarrest ofte er mest straff for foreldrene og jeg tenker at det er vanskelig å opprettholde. Sånn generelt har jeg dessuten lite sans for konsekvenser som ikke er logisk knyttet til hendelsen man sanksjonerer. Ikke tror jeg det funker med konsekvenser som varer over veldig mange dager. Mereffekten av dag fem, seks, sju, åtte osv tror jeg er svært marginal. For de aller fleste vil nok mammas skuffelse være det mest virksomme. Dessuten gjentatte samtaler om saken. Å inndra lørdagsgodt kan knyttes til det å ødelegge noe med vilje: nå må vi bruke pengene vi ellers ville brukt på godteri på å betale for det du ødela. 

 

På meg selv kjenner jeg igjen følelsen av å ville ha det fint - ende opp med en kilekrig. Det er en måte å fikse eget ubehag på som kanskje lærer barnet at det tross alt ikke var så ille? Jeg ville nok gjort akkurat det samme selv, men på avstand ser det ikke lurt ut. 

[Gjest Helle_Høygir]

Joda det har sunket godt og tydelig inn at dette var ikke greit og at vi var/er skuffet

 

Vi har snakket mye, kanossagang med en liten blomst er utført og vi har snakket igjen. Vi tar det litt om gangen i og med barnet er under skolenivå.

 

Vil ikke at barnet skal føle at vi er sinte i 2 uker, så vi gjør normale ting som f.ex en liten kilekrig eller et slag sjakk. Det ser ut til at restriksjoner har fungert- vi har pratet mye om hvorfor etc - det synker inn hehe.

 

Og vi er nøye med å understreke positiv oppførsel - dvs ikke noe belønning, men som igår når jeg lagde en liten fruktsalat som min kveldsmat, så spurte barnet om å få og ikke bare tok. Da passet jeg på å si "takk for at du spurte, jeg deler gjerne med deg".

 

Så vi er fornøyde med restriksjoner og oppførsel så langt!

[moota m storebror&lillebror]

Det høres ut som om dere har hele kontrollen og litt til

 

Har selv opplevd at lillebror var å tegnet på en bil med stein for 2 år siden. Vi var egentlig ikke skyld i noe, men for å ikke lage dårlig stemning på feltet betalte vi (dog surt) de 12000kr det kostet å fikse på.

 

Storesøster tok for seg mannens bil. Kanskje noe bedre enn naboens bil, men fortsatt surt og irriterende at ei på 8 år gjør sånn.. Lillebror var i det minste "bare" 4-5 år. Storesøster hadde fått påpekt tull med samme bil 2 ganger samme ferie, så den satt dypt i magen til mannen.

[Giss]

Her i huset er straffen ofte at barnet mister retten til å være ute å leke uten oppsyn. Begge mine unger er uteunger og tilbringer store deler av dagen i hagen - gjerne sammen med naboens unger. De bruker å leke fint og overholde avtaler. Så går jeg litt til og fra som det passer, men jeg overvåker dem ikke. Jeg legger stor vekt på at jeg må kunne stole på dem. Gjør de ting som resulterer i at jeg ikke kan stole på dem mister de retten til å være på egenhånd og/eller koselige ting vi skulle gjort sammen blir kanselert. Jeg ville dog heller ikke røre 17.mai.

[Gjest Helle_Høygir]

Det høres ut som om dere har hele kontrollen og litt til

Har selv opplevd at lillebror var å tegnet på en bil med stein for 2 år siden. Vi var egentlig ikke skyld i noe, men for å ikke lage dårlig stemning på feltet betalte vi (dog surt) de 12000kr det kostet å fikse på.

Storesøster tok for seg mannens bil. Kanskje noe bedre enn naboens bil, men fortsatt surt og irriterende at ei på 8 år gjør sånn.. Lillebror var i det minste "bare" 4-5 år. Storesøster hadde fått påpekt tull med samme bil 2 ganger samme ferie, så den satt dypt i magen til mannen.

12 tusen?? Men barn er jo bare skadeansvarlig inntil 5000 kr eller noe slikt? Fikk dere dekket noe på forsikringen? For de er ganske reale der; jeg tok nemlig kontakt mtp vår og da sa de at selv om ungene skjønte hva de drev med, så er de såpass små at de likevel ikke er ansvarlige i lovens forstand.

[moota m storebror&lillebror]

Vi var ikke ansvarlige, men som sagt hadde vi ikke lyst å være de på feltet som ikke ordner opp.

Han ble også skikkelig sur når jeg ba han passe bedre på, for han hadde gått forbi barna når de lekte rett ved siden av bilen. Han burde be dem gå vekk for neste gang treffer han kanskje ikke noen som vil ordne opp.

[Gjest Helle_Høygir]

Jeg ser den veldig godt altså og han burde passet bedre på.

 

Vi får ta det igjen på unga når de blir større; da kan vi herje i møblene, søle, grise, sikle og hyle når vi vil ha mat hehehe