Hva skal jeg gjøre ang min datter??

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen lenger. Jeg blir fortvilet, utålmodig, stresset og sint og det er ikke bra for noen av partene. Jeg har tre unger som skal gjøres klar hver morgen og jeg må gjøre det alene siden mannen begynner på jobb før solen står opp. Eldste på 6 våkner som regel først men da tydeligvis dynket i sirup. Hun bruker så lang tid på alt. Bare det å gå på do tar ti minutter. Jeg kan ikke finne fram klær til henne og overlate henne til seg selv mens jeg tar meg av de andre to, dusjer, smører mat ol. Da jeg kommer for å sjekke etter en stund er hun fortsatt i pysjamas.

 

Jeg maser og maser, og må fysisk stå å holde vakt hvis det skal skje noe, eller faktisk kle på henne selv. Det samme gjelder når vi til slutt har fått på klær og vi skal spise. Det går så treeeeeegt, hun er så distré og det virker ikke som hun klarer å ta innover seg at hun må skynde seg. Jeg har prøvd å forklare henne om klokka og at tiden går uansett og folk har ikke tid til å vente på oss, osv osv osv..... Men det skjer ingen bedring. Jeg har prøvd å stå opp 20-30-40 minutter før men vi får like jævla dårlig tid hver eneste dag pga at hun ikke klarer å gjøre ting fortere.

 

Dette ødelegger mildt sagt morgenen for oss hver dag. Jeg mister besinnelsen, hun gråter eller bare ler meg opp i trynet, vi sier unnskyld og lover begge at vi skal bli bedre på hver vår kant men neste morgen er det samme greia om igjen.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har bare lyst å gråte og rive av meg håret når det står på..!

Er det noen som har råd?!

 

Anonymous poster hash: 34065...462

[MammantilNurket]

Målet med barneoppdragelse er bl.a. at barna skal bli selvgående Dette krever øvelse.

Det er viktig at barn lærer å komme tidsnok, men for mange blir fenomenet tid veldig abstrakt.

Hva med å bruke stoppeklokke eller "egge-ur" på henne? Når klokken ringer må hun videre til neste "post" på programmet.

Endret 15. mai 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Uff, det høres skikkelig slitsomt ut. Har du forklart hvordan du føler det og hva som skjer når hun somler sånn? Vet hun hva stress er? Jeg har av og til lokket med f.eks pannekaker til frokost eller 15 min på iPad hvis han kler på seg med en gang. Jeg legger klærne ved siden av senga og sier at når han våkner, så kan han ikke komme ut av rommet før klærne er på.

 

Anonymous poster hash: c02cb...bc3

[Anonym bruker]

Ei mor i klassen til datteren min leverte ungen på skolen i pysjamas. Haha Den ungen lærte at det lønner seg å være litt raskere og å kle på seg.

Anonymous poster hash: 68388...53a

[Chl85]

Sier meg enig med "mamman til nurket" Hva med å bruke klokke og kanskje belønningssystem?? Gjøre  det til en konkurranse ? At den som er raskest ferdig om morgenen får en stjerne klistremerke og har du samlet 10 stk så blir det kino eller innebad? Har ikke så store barn selv, så vet ikke om man bruker belønningssystem men 

 

Kan jo være verdt et forsøk 

[Anonym bruker]

Høres ut som min 6 åring :-)

Dulle, dille, dalle.

Har begynt med belønning, om at hun får en netflix episode om frokosten er ferdig, og hun er påkledd. Om det ikke skjer så skrur jeg av, da suser hun avgårde.

Så må jeg få henne til å speile seg, for om hun ikke er fornøyd med sveisen, får hun ordne det straks og ikke to minutter før vi skal gå, eller to minutter etter vi burde ha gått.

 

Hun har nemlig hatt noen "bad hair days", der hun nekter å gå på skolen før sveisen er orden på.

Anonymous poster hash: bd1b2...aec

[Anonym bruker]

det finnes ikke en morgen der du lar henne somle i eget tempo og hun faktisk kommer for sent til noe?

Anonymous poster hash: e4805...2d5

[Anonym bruker]

Her tror jeg at jeg ville kalt inn forsterkninger. Mannen tar henne et par morgener, mens du gjør i stand de andre barna. la henne dilledalle og bruke masser av tid men vær klar på at hun og far skal ut døren kl 8. Gi henne beskjed om at nå er det så og så lang tid igjen før vi skal gå...Pakk ekstra matpakke, for hun kommer sannsynligvis ikke til å spise frokost. Lever henne i pysjen om hun ikke har fått på seg klær. Kanskje det har en virkning når det får konsekvenser at hun ikke får rumpa ut av førstegir?

 

Ellers er stoppeklokke en utmerket ide!

Anonymous poster hash: cdffc...79f

[Anonym bruker]

Hva med å forsøke å kjøpe inn lørdagsgodt helgen før. Så forteller du at hver morgen kan kan hun ta en ting og legge over i sin godterieske presis klokka 06.45, men bare hvis hun er helt ferdig på badet og påkledt. Er hun rask om morgenen blir det mye lørdagsgodt og er hun treg hver dag blir det ingenting.

Anonymous poster hash: 1e946...ea5

[Anonym bruker]

Jeg sa til min sønn at han tydeligvis fikk for lite søvn siden han var så trøtt og slapp om morgenen så han måtte legge seg tidligere om kvelden. Jeg sa at for hver gang jeg måtte mase på han om morgenen fordi han var så sein måtte han legge seg et kvarter tidligere på kvelden. Var ikke mange dagene som måtte til før han var temmelig mye mer effektiv om morgenen, for å legge seg tidligere og tidligere for hver kveld var ihvertfall ikke noe stas...

 

Men her fungerte det også veldig godt å spise frokost før han kler på seg, da får de opp blodsukkeret litt og får litt energi. Her kommer han nå nærmest rett fra sengen til frokostbordet, har i seg et par skiver og et glass juice også går han på badet. Det fungerer mye bedre enn å kle seg først.

Anonymous poster hash: 84b07...d3f

[Anonym bruker]

Ikke begynn med belønning for ting som er en selvfølge. Det å stå opp, stelle seg, smøre mat og komme seg på skolen skal ikke belønnes, det skal gjøres som en selvfølge. La henne somle, komme for seint uten mat og gjerne i pysjen. Det er den eneste måten å lære på. Hun er stor nok til å skjønne at ting får konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: a009c...33c

[Anonym bruker]

Ikke begynn med belønning for ting som er en selvfølge. Det å stå opp, stelle seg, smøre mat og komme seg på skolen skal ikke belønnes, det skal gjøres som en selvfølge. La henne somle, komme for seint uten mat og gjerne i pysjen. Det er den eneste måten å lære på. Hun er stor nok til å skjønne at ting får konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: a009c...33c

Poenge med å bruke ørdagsgodtet er at da får hun faktik ikke noe mer enn vanlig, men un kan mste godet hvis hun er treg, samtidig blir det veldig tydlig hvodan hun ligger an.

Ellers er jeg enig ed deg i at man skal være forsiktig med å innføre belønninger for vanlig adferd, en noen ganger kan det være ornuftig for en kortere periode for å komme nn på riktig spor.

 

Anonymous poster hash: 1e946...ea5

[Anonym bruker]

Takk for svar Føler jeg har prøvd det meste, oppmuntre, lokke med belønninger men det virker rett og slett ikke som at ørene hennes virker. Hun kan se på meg når jeg snakker men jeg får ofte ingen reaksjon. Det skjer INGENTING! I dag rant det over for meg og jeg bar henne ned ikke ferdig påkledd (da skulle hun vært ferdig med både klær og mat) og ba henne kle på sko og jakke, får nå måtte vi dra. Hun ble opprørt og tenkte så langt at da ville hun bli flau siden hun ikke hadde alle klærne og sulten siden hun ikke hadde spist. Jeg hjalp henne med resten av klærne og nærmest matet henne før vi kunne dra. Jeg tenker av alle tre er det 6-åringen som ska gi meg minst hodebry om morgenen siden hun egentlig er veldig selvstendig, men det ser ikke ut som at det skjer snart.. Når hun er 6 år og blir eldre så ønsker jeg ikke å vifte med gulroten hele tiden. Det kan ikke føre med seg noe godt til hun blir større, da hun hele tiden vil forvente en premie for å gjøre ting som vi forventer av henne og som er en selvfølge at hun skal gjøre. Jeg vil ikke belønne "dårlig" oppførsel hvis dere skjønner..

Jeg tror jeg må vise mindre av følelsene mine når jeg blir så frustrert, noen som har tips til å kontrollere temperamentet, og som kan gi meg 10 bøtter tålmodighet..? 😢

 

Anonymous poster hash: 34065...462

[Anonym bruker]

Her kom det mange fine svar mens jeg selv skrev mitt siste svar, skal lese godt gjennom. Ser ut som det var mange gode forslag her

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34065...462

[Anonym bruker]

Takk for svar Føler jeg har prøvd det meste, oppmuntre, lokke med belønninger men det virker rett og slett ikke som at ørene hennes virker. Hun kan se på meg når jeg snakker men jeg får ofte ingen reaksjon. Det skjer INGENTING! I dag rant det over for meg og jeg bar henne ned ikke ferdig påkledd (da skulle hun vært ferdig med både klær og mat) og ba henne kle på sko og jakke, får nå måtte vi dra. Hun ble opprørt og tenkte så langt at da ville hun bli flau siden hun ikke hadde alle klærne og sulten siden hun ikke hadde spist. Jeg hjalp henne med resten av klærne og nærmest matet henne før vi kunne dra. Jeg tenker av alle tre er det 6-åringen som ska gi meg minst hodebry om morgenen siden hun egentlig er veldig selvstendig, men det ser ikke ut som at det skjer snart.. Når hun er 6 år og blir eldre så ønsker jeg ikke å vifte med gulroten hele tiden. Det kan ikke føre med seg noe godt til hun blir større, da hun hele tiden vil forvente en premie for å gjøre ting som vi forventer av henne og som er en selvfølge at hun skal gjøre. Jeg vil ikke belønne "dårlig" oppførsel hvis dere skjønner..

Jeg tror jeg må vise mindre av følelsene mine når jeg blir så frustrert, noen som har tips til å kontrollere temperamentet, og som kan gi meg 10 bøtter tålmodighet..?

 

Anonymous poster hash: 34065...462

Det hjelper jo ikke å lokke med belønninger eller true med straff og konsekvenser hvis du ikke står for det du sier. Hva lærte hun i dag? Jo, at om hun bruker lang nok tid så blir du litt sur men så får hun hjelp med klærne og blir matet. Det er jo ikke rart hun ikke hører på deg når du ikke står for det du sier.

 

Anonymous poster hash: 1e946...ea5

[sug lut]

Forklar situasjon for lærer: hun kommer til å komme for sent, i pysj, uten å ha spist og uten å ha pakket sekk. Og hun skal ha den kjefta og ubehaget som følger med å ikke ha sakene sine i orden, være på plass i tide, etc. Det er ikke sikkert du trenger gjøre det mer enn en gang.

 

Red. Ser hun er i barnehage, ikke skole. Men du kan likevel gjennomføre. Det er kun tre måneder til skolestart for en seksåring, du vil ikke ha dette problemet med over ferien. Og det nå engang sånn at noen ting MÅ man, det er ikke et alternativ å somle det til.

Endret 15. mai 2014 av sug lut

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar Føler jeg har prøvd det meste, oppmuntre, lokke med belønninger men det virker rett og slett ikke som at ørene hennes virker. Hun kan se på meg når jeg snakker men jeg får ofte ingen reaksjon. Det skjer INGENTING! I dag rant det over for meg og jeg bar henne ned ikke ferdig påkledd (da skulle hun vært ferdig med både klær og mat) og ba henne kle på sko og jakke, får nå måtte vi dra. Hun ble opprørt og tenkte så langt at da ville hun bli flau siden hun ikke hadde alle klærne og sulten siden hun ikke hadde spist. Jeg hjalp henne med resten av klærne og nærmest matet henne før vi kunne dra. Jeg tenker av alle tre er det 6-åringen som ska gi meg minst hodebry om morgenen siden hun egentlig er veldig selvstendig, men det ser ikke ut som at det skjer snart.. Når hun er 6 år og blir eldre så ønsker jeg ikke å vifte med gulroten hele tiden. Det kan ikke føre med seg noe godt til hun blir større, da hun hele tiden vil forvente en premie for å gjøre ting som vi forventer av henne og som er en selvfølge at hun skal gjøre. Jeg vil ikke belønne "dårlig" oppførsel hvis dere skjønner..

Jeg tror jeg må vise mindre av følelsene mine når jeg blir så frustrert, noen som har tips til å kontrollere temperamentet, og som kan gi meg 10 bøtter tålmodighet..?

 

Anonymous poster hash: 34065...462

Det hjelper jo ikke å lokke med belønninger eller true med straff og konsekvenser hvis du ikke står for det du sier. Hva lærte hun i dag? Jo, at om hun bruker lang nok tid så blir du litt sur men så får hun hjelp med klærne og blir matet. Det er jo ikke rart hun ikke hører på deg når du ikke står for det du sier.

 

Anonymous poster hash: 1e946...ea5

Ja det er jo sant det du sier, men ikke kan jeg forlate henne hjemme alene når hun ikke er klar og vi andre er det. Hun er 6 og går fortsatt i barnehage og å håndtere en sprellende og hylende unge på 25kg når hun er lei seg pga mangel på klær og mat, og få henne ut i bilen er verken arti eller lett. Jeg prøver å få fram til henne at det er jo ikke trivelig å ha det sånn som vi har det nå. Jeg ønsker ikke å ydmyke henne så derfor hjalp jeg henne til slutt i dag, mulig det var feil men vi måtte dra..

 

Anonymous poster hash: 34065...462

[Havhesten]

Snakk med henne om kvelden og legg en plan for morgenen.

 

Snakk til henne om hvordan det er for deg, at du må rekke jobben og trenger hjelp fra henne. Ansvarliggjør henne og gi henne kred fordi hun er så stor og greier det. Små små skritt hver dag. Prøv ikke være frustrert, det går seg inn i elendige spor.

 

Den første dagen det er bedring, snakk med henne om hvor GLAD du var for at hun klarte det, og at hun hjalp deg og samarbeidet.

 

Kjefting er elendig barneoppdragelse, jeg vet det fordi jeg er i samme båt som deg :-)

 

Lykke til

[MammantilNurket]

Belønningssystemer, eller "avtalebaserte systemer med tegnøkonomi", skal ikke brukes på normalt fungerende barn. Dette er et spes.ped.verktøy som kun skal brukes av eller i samarbeid med fagpersoner.

La henne komme for sent eller lever henne på skolen i pysjamas. Snakk med læreren om problematikken hjemme slik at læreren også kan være litt ekstra streng med henne. Er du riktig heldig får hun reaksjoner fra sine jevnaldrende - disse kan være mer tungtveiende enn de som kommer fra voksne.

Lykke til

[Anonym bruker]

Dette slet vi med vår datter også.. Alt gikk tregt..

 

Og hun er nå 10 år.. Hun er blitt litt bedre. Men er ingen rakett..

 

Har Ingen råd. For vi har selv prøvd det meste..

 

Men her i hus er det ingen tv om morgenen. Og jeg måtte slutte å kjøre og hente hun på sfo. Og er hun ikke klar når kl er åtte går bussen hennes.. Var eneste løsning. Hun må selv sørge for å rekke den nå..

 

Anonymous poster hash: de0fc...4d5

[PRobert]

Du ydmyker henne ikke om du leverer i pysjen, det gjør hun selv..

 

Hadde pakket en sekk med klær og en matpakke, og bært henne ut i bilen om hun ikke var klar og latt henne se at du mener det.

[Anonym bruker]

Du beskriver min 10-årige gamle gutt! Jeg har nesten gitt opp. Han er født i sirup pleier jeg å si. Veldig frustrerende!

 

Anonymous poster hash: 6b8e3...966

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen lenger. Jeg blir fortvilet, utålmodig, stresset og sint og det er ikke bra for noen av partene. Jeg har tre unger som skal gjøres klar hver morgen og jeg må gjøre det alene siden mannen begynner på jobb før solen står opp. Eldste på 6 våkner som regel først men da tydeligvis dynket i sirup. Hun bruker så lang tid på alt. Bare det å gå på do tar ti minutter. Jeg kan ikke finne fram klær til henne og overlate henne til seg selv mens jeg tar meg av de andre to, dusjer, smører mat ol. Da jeg kommer for å sjekke etter en stund er hun fortsatt i pysjamas.

 

Jeg maser og maser, og må fysisk stå å holde vakt hvis det skal skje noe, eller faktisk kle på henne selv. Det samme gjelder når vi til slutt har fått på klær og vi skal spise. Det går så treeeeeegt, hun er så distré og det virker ikke som hun klarer å ta innover seg at hun må skynde seg. Jeg har prøvd å forklare henne om klokka og at tiden går uansett og folk har ikke tid til å vente på oss, osv osv osv..... Men det skjer ingen bedring. Jeg har prøvd å stå opp 20-30-40 minutter før men vi får like jævla dårlig tid hver eneste dag pga at hun ikke klarer å gjøre ting fortere.

 

Dette ødelegger mildt sagt morgenen for oss hver dag. Jeg mister besinnelsen, hun gråter eller bare ler meg opp i trynet, vi sier unnskyld og lover begge at vi skal bli bedre på hver vår kant men neste morgen er det samme greia om igjen.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har bare lyst å gråte og rive av meg håret når det står på..!

Er det noen som har råd?!

 

Anonymous poster hash: 34065...462

Min 7 åring må også passes på om morgenen. Hun finner klær selv og kler på seg men må minnes på hva hun egentlig skal gjøre flere ganger.

Minnes på at vi har dårlig tid (når vi har det)

Barns har ikke tidsperspektiv på samme måte som voksene det kommer seg etterhvert.

Prøv heller å innstille deg på at barnet må ha flere beskjeder i løpet av morgenen slik at du ikke blir like sint over dette.

 

Anonymous poster hash: 08f98...541

[Anonym bruker]

 

Jeg sa til min sønn at han tydeligvis fikk for lite søvn siden han var så trøtt og slapp om morgenen så han måtte legge seg tidligere om kvelden. Jeg sa at for hver gang jeg måtte mase på han om morgenen fordi han var så sein måtte han legge seg et kvarter tidligere på kvelden. Var ikke mange dagene som måtte til før han var temmelig mye mer effektiv om morgenen, for å legge seg tidligere og tidligere for hver kveld var ihvertfall ikke noe stas...

 

Men her fungerte det også veldig godt å spise frokost før han kler på seg, da får de opp blodsukkeret litt og får litt energi. Her kommer han nå nærmest rett fra sengen til frokostbordet, har i seg et par skiver og et glass juice også går han på badet. Det fungerer mye bedre enn å kle seg først.

 

Anonymous poster hash: 84b07...d3f

 

 

Jeg har nesten alltid vært helt ødelagt om morgenen. Jeg tror det har sammenheng med det annie...d3f her sier, at jeg trenger mat umiddelbart etter jeg våkner.

Som 21-åring fikk jeg målt blodsukker på morgenen - jeg hadde rett under 2!

Da forstod jeg hvorfor jeg først våknet når jeg fikk i meg mat på morgenen. Jeg "fungerte" før jeg begynte det også, men da veldig sakte.

Nå, 20 år etter, er jeg avhengig av å spise riktig på kvelden for at blodsukkeret mitt ikke skal tulle om morgenen, så jeg må passe på at siste måltid er stort nok og at det ikke er altfor mye karbohydrater i det - da går blodsukkeret mitt bananas morgenen etter, jeg blir ekstremt trøtt og treg.

 

Så vurder hva hun spiser til kvelds, er det mye raske karbohydrater i det hun spiser da, så gjør endringer. Prøv å la henne komme direkte til frokosten, da kan hun spise mens du steller de andre. Trolig greier hun etterpå å ordne seg i raskere tempo.

 

Så selv om det kan være at hun bare er "vanskelig", så kan det faktisk være at kroppen hennes faktisk ikke er helt i vater. Hvis det er slik, da sliter hun virkelig mye om morgenen, og da vil masing bare gjøre det verre for henne. Hvis dette skulle være tilfelle og hun i tillegg må gå hjemmefra uten frokost pga at hun har vært treg, så forverres problemet - etter en stund da vil kroppen begynne å produsere selv, og hun risikerer å få for høyt blodsukker.

Hvis det er en fysiologisk årsak bak hennes treghet om morgenen så vil du raskt merke det om hun får mat før hun skal gjøre noe annet

 

Anonymous poster hash: 97d45...08a

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt kjerringa mot strømmen her jeg nå, men etter 4 barn der eldste nå er 12 år, har jeg slakket ganske kraftig av på kravene.

 

Et av mine barn var helt lik, og til slutt bare gav jeg f... og tenkte at jeg orker ikke mas, kjeft og stress hver morgning. På et tidspunkt vil jo nødvendigvis barnet klare seg selv uansett. Så jeg dro med meg barnet ut på badet, kledde av, stelte og kledde på og satte barnet ned med frokosten 40 minutter før vi skulle gå. Da hadde det god tid på seg, og jeg ordnet de da yngre barna klar. Når tiden var ute hadde barnet stort sett fått i seg maten, og jeg hadde klar alle de andre. Ingen kjefting, ingen mas, men rolig og fin start på dagen.

 

Og jeg fikk helt rett. Plutselig en dag kom barnet luskende ned ferdig påkledd helt av seg selv. Ikke dagen etter, eller dagen etter det igjen, men så plutselig en dag til. Det fikk masse skryt, men jeg brukte ikke mye tid på å fokusere på det. Innen barnet var 7,5 år kledde det på seg, laget seg frokost osv helt selv, og uten mas og stress. Barnet er nå 12 år og langt mer selvstendig enn mange andre på samme alder.

 

Jeg tror at i noen tilfeller så skader det ikke å la barna være små litt ekstra lenge all den tid de utvikler seg normalt og er selvstendig og i rute på omtrent alt annet. Så mitt råd er å bare kutte alt stress og alle forventinger akkurat om morgningen og bare hjelpe henne i stede slik at starten på dagen blir koseligere for alle sammen. En dag vil hun også helt av seg selv få dette på plass i rett tid.

Anonymous poster hash: 77079...745