Hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Har vært gjennom en dyp depresjon som jeg egentlig er mer eller midre ute av. Smellen gikk jeg på for litt over ett år siden.

Problemet er at jeg ikke klarer å komme meg helt ovenpå igjen. Etter en aktiv dag er jeg sliten og utrolig trøtt hele neste dag - minst -..

Er fryktelig slitsomt og lurer jo også på om jeg bare er lat..

Hva tenker dere? Hva burde jeg gjøre?

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

plis, hjelp!!!

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kan ta lang tid å komme seg "ovenpå" etter en dyp depresjon. Kanskje du får gi det tid? Kanskje har man også litt urealistiske forventninger om hva man skal få til, hvor aktiv og engasjert man skal være i hverdagen. Gled deg over det du orker, og ta et lite steg om gangen

 

Anonymous poster hash: 21bc6...bf6

[Anonym bruker]

takk.. du har kanskje rett. Men virker jo helt unaturlig. Og får meg til å føle meg så mye dårligere enn alle andre..

 

hi

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

Normalt. Jeg sliter med depresjoner, de kommer og går, noen dypere enn andre... De dype depresjonene kan jeg faktisk bruke månedsvis på å bli helt kvitt, for å faktisk komme OVENPÅ, og ikke bare konstant "midt på treet", dvs blir fort trøtt og sliten, tåler ikke så mye osv, men er likevel ikke deppa som ved en depresjon, selv om det av og til føles som om jeg er på vei til avgrunnen igjen. Da er det viktig å ta en pause, så det ikke skjer! Siste depresjonen jeg hadde var 3 år siden. Først nå det siste halvåret er jeg kommet mer og mer ovenpå. Jeg har dager hvor jeg er "midt på treet/litt nedfor" igjen, men så kommer jeg litt mer ovenpå etter noen timer/dager... Jeg håper jeg snart er i full form igjen :-) og det håper jeg du også er.

Anonymous poster hash: 6f416...fcc

[Anonym bruker]

oi, 3 år siden… og det kan ta så lang tid? Dvs jeg er normal, jeg er bare sliten pga depresjonen?

Godt å høre om noen andre som har det eller har hatt det som meg… Er ekstremt tungt å ha det sånn!!!

 

hi

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

Jeg er et levende bevis på at det kan ta så lang tid, dessverre. Går du på medisiner? Det har ikke jeg gjort, kan hende derfor det har tatt lang tid, jeg vet ikke. Har du snakket med legen om dette? Det kan jo også hende du mangler noen vitaminer ol., da kan du føles slik du beskriver. B-vitamin, for eksempel, kan utløse depresjon-symptomer. 

Det er vanlig å være sliten etter en depresjon... Jeg vet ikke hvordan du opplever å være deprimert, men jeg er helt utmattet. Jeg orker nesten ingenting, ikke stå opp, ikke dusje, og jeg vil bare sove (og spise, dessverre). Jeg tenker ikke på noen ting, jeg orker ikke, men likevel er hodet mitt så fullt at det renner over av tanker og følelser.... Klart det gjør en sliten!

Du er i en slitsom fase akkurat nå, men det vil bli bedre. Gi deg selv tid, pauser der du føler du trenger det. Ta ting rolig, i helt ditt eget tempo. Plutselig en dag er du tilbake :-) Vet det er lite forståelse for denne etter-depresjons-fasen, men stå på ditt. I verste fall kan du havne i mørket igjen om du presser deg.

Anonymous poster hash: 6f416...fcc

[Anonym bruker]

jeg går på medisiner (prøver å huske de) og er i en litt spesiell/vanskelig situasjon hvor jeg er alene med tre barn uten utdannelse. Har akkurat fått innvilget aap, og har jo et håp om å fortsette skole (begynte på sykepleien men avbrøt da jeg kollapset helt til slutt)

Jeg føler det er en kamp å komme tilbake til tilværelsen, og klarer ikke forstå hvordan jeg skal kunne ta en relativt krevende utdannelse når jeg stort sett har mer enn jeg orker i hverdagen..

Jeg er også redd for å gå inn i nytt forhold når jeg ikke føler jeg duger optimalt til syvende og sist..

Jeg opplevde depresjonen helt likt deg, til og med spisingen. La på meg 15 kilo og prøver nå å gå turer og gjøre riktige valg slik at jeg blir bedre både fysisk og psykisk. Men du har rett, hverken mennesker eller systemet kan forstå seg på dette tror jeg...

 

 

hi

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

Huff, trist å høre at du er i en vanskelig situasjon. Bare det å være alene med barna, men å være uten utdanning og jobb/studier hjelper jo ikke på. Jeg har bare de to sistnevnte. Jeg har vært deprimert av og på siden jeg var 15, og besto såvidt tiendeklasse. Jeg har gått på AAP i årevis, og dette året har jeg endelig klart å komme meg ut i arbeid, tre dager i uken, halv arbeidsdag. Jeg har bare vært der i tre uker, og så langt går det bra. Jeg har en ettåring og en grei mann hjemme, om enn lite forståelsesfull, så hjelper han til om jeg setter foten ned... Jeg vurderer utdannelse til neste år (videregående), men vet ikke om jeg er i stand til å klare det, verken sosialt eller teoretisk... 

Har du noen som kan avlaste deg litt med barna? 

Jeg ville tatt en tur til legen, fortell legen hvordan du opplever hverdagen. Be ham ta blodprøver, endre medisiner eller høyne dosen på den du går på, eventuelt be om profesjonell hjelp? Kanskje legen har noen kloke råd. 

Anonymous poster hash: 6f416...fcc

[Anonym bruker]

Selv har jeg fått ME av depresjon når det gikk over det 5 året uten tegn til bedring, ble det utredning på meg, svaret fikk jeg nå i februar. Men det gikk over 5 år før det startet å bli grunn til å sjekke andre muligheter, så man må nok smøre seg med tålmodighet dessverre :/

Anonymous poster hash: 45a64...af7

[Anonym bruker]

 

Huff, trist å høre at du er i en vanskelig situasjon. Bare det å være alene med barna, men å være uten utdanning og jobb/studier hjelper jo ikke på. Jeg har bare de to sistnevnte. Jeg har vært deprimert av og på siden jeg var 15, og besto såvidt tiendeklasse. Jeg har gått på AAP i årevis, og dette året har jeg endelig klart å komme meg ut i arbeid, tre dager i uken, halv arbeidsdag. Jeg har bare vært der i tre uker, og så langt går det bra. Jeg har en ettåring og en grei mann hjemme, om enn lite forståelsesfull, så hjelper han til om jeg setter foten ned... Jeg vurderer utdannelse til neste år (videregående), men vet ikke om jeg er i stand til å klare det, verken sosialt eller teoretisk... 

 

Har du noen som kan avlaste deg litt med barna? 

 

Jeg ville tatt en tur til legen, fortell legen hvordan du opplever hverdagen. Be ham ta blodprøver, endre medisiner eller høyne dosen på den du går på, eventuelt be om profesjonell hjelp? Kanskje legen har noen kloke råd. 

 

Anonymous poster hash: 6f416...fcc

 

jeg går nå til en spesialutdannet sykepleier, men kan virkelig ikke si at det hjelper så veldig..

Legen sier jeg kommer til å "bli bra igjen", og de mener det er utenforstående hendelser som gjør at jeg er/har vært deprimert. Tror jeg har vært deprimert til og fra siden ungdomsskolen. 

De siste mnd har endring i bo situasjon gjort at jeg har mer avlastning, mine foreldre er i nærheten, men de forstår seg ikke på meg, og syns det er fryktelig dumt at jeg ikke søkte meg inn på studie nå til høsten. Jeg er derimot glad for det, så slipper jeg å gå på enda en utrolig hard smell..

 

Tusen takk for flotte svar! Settes utrolig stor pris på av meg )

 

hi

 

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

 

Selv har jeg fått ME av depresjon når det gikk over det 5 året uten tegn til bedring, ble det utredning på meg, svaret fikk jeg nå i februar. Men det gikk over 5 år før det startet å bli grunn til å sjekke andre muligheter, så man må nok smøre seg med tålmodighet dessverre :/

 

Anonymous poster hash: 45a64...af7

 

Hvordan utredes ME da? Skulle ønske det var et svart på hvitt svar på mine problemer… En bodprøve for eksempel. 

 

 

hi

 

Anonymous poster hash: a474f...98c

[Anonym bruker]

 

 

Selv har jeg fått ME av depresjon når det gikk over det 5 året uten tegn til bedring, ble det utredning på meg, svaret fikk jeg nå i februar. Men det gikk over 5 år før det startet å bli grunn til å sjekke andre muligheter, så man må nok smøre seg med tålmodighet dessverre :/

 

Anonymous poster hash: 45a64...af7

 

Hvordan utredes ME da? Skulle ønske det var et svart på hvitt svar på mine problemer… En bodprøve for eksempel. 

 

 

hi

 

Anonymous poster hash: a474f...98c

 

Veien til ME diagnose er lang, de går innom flere andre sykdommer først.. ME kan ikke påvises med blodprøve, og vil nok uansett ikke være noe legen vil vurdere å utrede for før om noen år.

 

Anonymous poster hash: 45a64...af7

[Anonym bruker]

Jeg har vært deprimert i 2år, så det kan ta tid, dessverre..

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få meg ut av det sorte, store hullet. Har gode og dårlige dager. Noen verre enn andre. Trives godt med å være sammen med andre, men min omgangskrets er ikke like sosial, dessverre..

 

Blir lat, trett, sur og tenker veldig mye. Mange negative tanker. I fjor vurderte jeg selvmord. De tankene har jeg ikke nå, heldigvis, men tungt og vondt er det uansett..

 

Går ikke på medisin.

 

Anonymous poster hash: 9a1f3...d75

[Anonym bruker]

Hvem er forfatter av den boken?

 

Anonymous poster hash: 9a1f3...d75