Når gripe inn? samlivsbrudd.....

[Anonym bruker]

Vel, nå har dette stått på i godt å vel 1 år. vi har et vennepar

 

Det hele startet for en stund siden, da mannen i forholdet bestemte seg for å være utro, ikke bare men en dame, men til nå har jeg telt opp 5 forskjellige.  etter år med notorisk utroskap som hun bare godtok besluttet hun for 1 årsiden å sende mannen på dør. Flott tenkte vi, men etter dette så har ting blitt ille spesielt for parets ene felles barn på nå 13år.  

 

De fortalte barnet at nå skulle de gå hver til sitt å barnet svarte at hvis det bare ble slutt på krangligen så var det greit. Kranglingen har siden gått i bølgedaler å jeg mistenker at barnet ofte er i nærheten å får med seg dette. itillegg så gjør de barnet så forvirret at det snart ikke skjønner opp ned på hva som er et normalt parforhold da de plutselig reiser på ferie sammen. sover en natt sammen.

 

Med til historien følger også at han har vært voldelig ved et par anledninger, som jeg har måttet hente henne fordi hun har vært redd. Dette har vært mens de begge har drukket alkohol.

 

 

Jeg har ikke villet gripe inn, men nå begynner det å gå for langt:

Sist uke så tok venninna mi sitt elste barn kontakt med meg da hun hadde hentet parets felles barn for å kjøre det på en aktivitet. ikke mer enn etter at barnet kommer inn i bilen bryter det sammen i gråt, å forteller at alt er så trist å at det ikke har noen å snakke med. som venninne har jeg stått å sett på dette lenge at det er barnet som har blitt den lidende part her, å når jeg bringer på banen at venninna mi får snart se å bestemme seg for om hun vil ha mannen eller ikke for det er barn involvert  å de blir forvirret å usikre sånn som de holder på nå. ... får jeg bare til svar..... det er så vanskelig! så hva kan jeg gjøre for barnet, for fortsetter dette særlig lenge så er jeg ufattelig engstelig for hva dette gjør med barnet. 

 

 

ingen har vel noen tid sagt at samlivsbrudd er enkelt men man må jo stå for sine handlinger. Velger man å gå kan man ikke fly frem å tilbake som en ann yo-yo 

 

Så har noen tips å komme med ?? trenger det sårt!

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

[Anonym bruker]

Kanskje ta ekstra vare på barnet, invitere hi til dere så barnet får en trygg voksen panikken med. Eller foreslå helsesøster som samtale partner. Og uten å "sladre" på barnet fortelle veninnen din hvordan det påvirker barna.

 

Anonymous poster hash: 972f5...ff9

[Anonym bruker]

Voldelige episoder, krangling og ustabilitet over lang tid og fortvilte barn som åpenbart er overinvolverte i ting de ikke burde involveres i.

 

Det der er barnevernsmateriale. Du sender en melding i morgen.

Anonymous poster hash: 7eea3...5c0

[Anonym bruker]

-Snakk med henne og fortell henne at du ser at barna sliter pga oppførselen. 

-Ha en åpen dør for barna slik at de kan en trygg havn vekk fra mor og far når de trenger det.

Snakk enkelt og i klartekst til venninnen din at valg må tas og skal hun date eksmannen så får det gjøres i det skjulte til de finner ut hvor de går enn. Forklar at pga hvordan hun og mannen har vinglet frem og tilbake slik så skader de barna og skaper en mye større utrygghet enn om de hadde bare holdt seg vekk fra hverandre. Det er lov til å bli "litt" sint på barnas vegne og si ifra når barna viser slike reaksjoner,

 

Håper jeg ikke misforsto det du skrev, men noe av var ikke like enkelt å forstå  Ellers håper jeg at dette ordner seg for det beste for barna. 

Anonymous poster hash: b27f1...24e

[Anonym bruker]

 

Voldelige episoder, krangling og ustabilitet over lang tid og fortvilte barn som åpenbart er overinvolverte i ting de ikke burde involveres i.

 

Det der er barnevernsmateriale. Du sender en melding i morgen.

 

Anonymous poster hash: 7eea3...5c0

 

 

Enig! Ikke minst fordi venninnen din tydeligvis ikke tar inn over seg at barnet sliter, men er mer opptatt av seg selv og mannen.

 

Anonymous poster hash: 85780...8bd

[Josephina]

 

 

 

Det der er barnevernsmateriale. Du sender en melding i morgen.

 

Anonymous poster hash: 7eea3...5c0

 

Signerer denne! Barnevernet kommer til å ønske ditt navn, men du kan be om anonymitet overfor dette paret. Utrolig trist lesing, barna her er uten tvil smertelidende og kan ikke ha det slik lenger. Du ser dette, ergo - du kan stoppe det ved å gripe inn. 

[Anonym bruker]

 

-Snakk med henne og fortell henne at du ser at barna sliter pga oppførselen. 

-Ha en åpen dør for barna slik at de kan en trygg havn vekk fra mor og far når de trenger det.

Snakk enkelt og i klartekst til venninnen din at valg må tas og skal hun date eksmannen så får det gjøres i det skjulte til de finner ut hvor de går enn. Forklar at pga hvordan hun og mannen har vinglet frem og tilbake slik så skader de barna og skaper en mye større utrygghet enn om de hadde bare holdt seg vekk fra hverandre. Det er lov til å bli "litt" sint på barnas vegne og si ifra når barna viser slike reaksjoner,

 

Håper jeg ikke misforsto det du skrev, men noe av var ikke like enkelt å forstå   Ellers håper jeg at dette ordner seg for det beste for barna. 

 

Anonymous poster hash: b27f1...24e

 

Hi her

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

[Anonym bruker]

 

-Snakk med henne og fortell henne at du ser at barna sliter pga oppførselen. 

-Ha en åpen dør for barna slik at de kan en trygg havn vekk fra mor og far når de trenger det.

Snakk enkelt og i klartekst til venninnen din at valg må tas og skal hun date eksmannen så får det gjøres i det skjulte til de finner ut hvor de går enn. Forklar at pga hvordan hun og mannen har vinglet frem og tilbake slik så skader de barna og skaper en mye større utrygghet enn om de hadde bare holdt seg vekk fra hverandre. Det er lov til å bli "litt" sint på barnas vegne og si ifra når barna viser slike reaksjoner,

 

Håper jeg ikke misforsto det du skrev, men noe av var ikke like enkelt å forstå   Ellers håper jeg at dette ordner seg for det beste for barna. 

 

Anonymous poster hash: b27f1...24e

 

Hi her,

Beklager litt rotete hovedinnlegg. er så vanskelig å skrive, mens en skal prøve å modifisere så det ikke blir gjenkjennbart for innvolverte eller bekjente.

 

Døren min har vært åpen i hele denne prossessen, spesielt eldste datteren har ringt å vært på besøk flere ganger. Hun har hatt det veldig vanskelig hele veien da stefar aldri har akseptert henne noe som resulterte i at hun flyttet fra mor i tenårene. Hennes mor har vel nesten glemt hennes eksistens dette siste året så hun har vel sett litt trøst i meg. noe jeg ser på som en stor tillitserklæring.

 

så nå som hun ber om hjelp på vegne av sitt søsken så må jeg stille opp å tror jeg får invitere henne til meg før jeg snakker med venninna mi/ hennes mor igjen for å se om vi kan komme frem til en måte å nå frem med vår bekymring. Et alternativ er å bare møte opp hjemme hos venninna mi å tvinge frem en samtale.

Et siste forsøk, hvis ikke vi nå når frem så får jeg dra frem barnevern kortet. noe jeg ikke ønsker men barnas ve og vel går først så må man så må man.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

[Anonym bruker]

 

Vel, nå har dette stått på i godt å vel 1 år. vi har et vennepar

 

Det hele startet for en stund siden, da mannen i forholdet bestemte seg for å være utro, ikke bare men en dame, men til nå har jeg telt opp 5 forskjellige. etter år med notorisk utroskap som hun bare godtok besluttet hun for 1 årsiden å sende mannen på dør. Flott tenkte vi, men etter dette så har ting blitt ille spesielt for parets ene felles barn på nå 13år.

 

De fortalte barnet at nå skulle de gå hver til sitt å barnet svarte at hvis det bare ble slutt på krangligen så var det greit. Kranglingen har siden gått i bølgedaler å jeg mistenker at barnet ofte er i nærheten å får med seg dette. itillegg så gjør de barnet så forvirret at det snart ikke skjønner opp ned på hva som er et normalt parforhold da de plutselig reiser på ferie sammen. sover en natt sammen.

 

Med til historien følger også at han har vært voldelig ved et par anledninger, som jeg har måttet hente henne fordi hun har vært redd. Dette har vært mens de begge har drukket alkohol.

 

 

Jeg har ikke villet gripe inn, men nå begynner det å gå for langt:

Sist uke så tok venninna mi sitt elste barn kontakt med meg da hun hadde hentet parets felles barn for å kjøre det på en aktivitet. ikke mer enn etter at barnet kommer inn i bilen bryter det sammen i gråt, å forteller at alt er så trist å at det ikke har noen å snakke med. som venninne har jeg stått å sett på dette lenge at det er barnet som har blitt den lidende part her, å når jeg bringer på banen at venninna mi får snart se å bestemme seg for om hun vil ha mannen eller ikke for det er barn involvert å de blir forvirret å usikre sånn som de holder på nå. ... får jeg bare til svar..... det er så vanskelig! så hva kan jeg gjøre for barnet, for fortsetter dette særlig lenge så er jeg ufattelig engstelig for hva dette gjør med barnet.

 

 

ingen har vel noen tid sagt at samlivsbrudd er enkelt men man må jo stå for sine handlinger. Velger man å gå kan man ikke fly frem å tilbake som en ann yo-yo

 

Så har noen tips å komme med ?? trenger det sårt!

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

Her er det både vold og alkohol med i bildet. Isolert sett er det grunn nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du skal vite at det er like skadelig for et barn å være vitne til vold i nære relasjoner, som å bli utsatt for det selv.

 

En annen ting: Konflikter ved samlivsbrudd er et hett tema i barnevernsverdenen. Vi har mange slike saker. Ustabiliteten, konfliktene, kranglingen og lojalitetskonflikten barnet opplever kan på sikt føre til store vansker for barnet. Noe som igjen vil prege dem i voksen alder. Du skal ikke kimse av alvorlighetsgraden for dette barnet.

 

I tillegg beskriver du to foreldre som ikke klarer å ta barnets perspektiv oppi det hele. Kontakt barnevernet.

 

Hilsen barnevernkonsulent.

 

Anonymous poster hash: 68f54...c0f

[Anonym bruker]

 

Vel, nå har dette stått på i godt å vel 1 år. vi har et vennepar

 

Det hele startet for en stund siden, da mannen i forholdet bestemte seg for å være utro, ikke bare men en dame, men til nå har jeg telt opp 5 forskjellige. etter år med notorisk utroskap som hun bare godtok besluttet hun for 1 årsiden å sende mannen på dør. Flott tenkte vi, men etter dette så har ting blitt ille spesielt for parets ene felles barn på nå 13år.

 

De fortalte barnet at nå skulle de gå hver til sitt å barnet svarte at hvis det bare ble slutt på krangligen så var det greit. Kranglingen har siden gått i bølgedaler å jeg mistenker at barnet ofte er i nærheten å får med seg dette. itillegg så gjør de barnet så forvirret at det snart ikke skjønner opp ned på hva som er et normalt parforhold da de plutselig reiser på ferie sammen. sover en natt sammen.

 

Med til historien følger også at han har vært voldelig ved et par anledninger, som jeg har måttet hente henne fordi hun har vært redd. Dette har vært mens de begge har drukket alkohol.

 

 

Jeg har ikke villet gripe inn, men nå begynner det å gå for langt:

Sist uke så tok venninna mi sitt elste barn kontakt med meg da hun hadde hentet parets felles barn for å kjøre det på en aktivitet. ikke mer enn etter at barnet kommer inn i bilen bryter det sammen i gråt, å forteller at alt er så trist å at det ikke har noen å snakke med. som venninne har jeg stått å sett på dette lenge at det er barnet som har blitt den lidende part her, å når jeg bringer på banen at venninna mi får snart se å bestemme seg for om hun vil ha mannen eller ikke for det er barn involvert å de blir forvirret å usikre sånn som de holder på nå. ... får jeg bare til svar..... det er så vanskelig! så hva kan jeg gjøre for barnet, for fortsetter dette særlig lenge så er jeg ufattelig engstelig for hva dette gjør med barnet.

 

 

ingen har vel noen tid sagt at samlivsbrudd er enkelt men man må jo stå for sine handlinger. Velger man å gå kan man ikke fly frem å tilbake som en ann yo-yo

 

Så har noen tips å komme med ?? trenger det sårt!

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

Her er det både vold og alkohol med i bildet. Isolert sett er det grunn nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du skal vite at det er like skadelig for et barn å være vitne til vold i nære relasjoner, som å bli utsatt for det selv.

 

En annen ting: Konflikter ved samlivsbrudd er et hett tema i barnevernsverdenen. Vi har mange slike saker. Ustabiliteten, konfliktene, kranglingen og lojalitetskonflikten barnet opplever kan på sikt føre til store vansker for barnet. Noe som igjen vil prege dem i voksen alder. Du skal ikke kimse av alvorlighetsgraden for dette barnet.

 

I tillegg beskriver du to foreldre som ikke klarer å ta barnets perspektiv oppi det hele. Kontakt barnevernet.

 

Hilsen barnevernkonsulent.

 

Anonymous poster hash: 68f54...c0f

 

Barnet var ikke vitne eller i samme hus da volden ble utøvd. da hadde jeg kontaktet barnevernsvakta sporenstreks! måtte bare poengtere det. jeg skal gi det et siste forsøk ellers så får jeg kontakte en bekjent jeg har i barnevernet å konferere med henne

 

Anonymous poster hash: 3db96...9ba

[Anonym bruker]

Først tillater mor at hennes eldste føler seg uønsket i eget hjem og flytter ut. Og nå evner ikke mor å ta vare på yngste barnet heller, men fortsetter å sette seg selv først.

 

Definitivt en mor som trenger veiledning. Jeg tror ikke at det vil hjelpe bare at du snakker med henne, HI.

Hvor lang tid skal du i så fall vente for å se om hun endrer seg? Noen måneder, ett år?

I mellomtiden blir yngste mer og mer fortvilt og mer og mer ødelagt. Når en 13-åring bryter sammen slik du fortalte i hovedinnlegget, da er det alvor!!!

 

Det er en misforstått tanke at din venninne skal få flere sjanser. Pass også godt på at den eldste ikke kommer i klem og blir syndebukk igjen.

 

Du er best venninne om du hindrer at din venninne ødelegger sine barn mer enn hun har gjort.

Så ikke utsett noe.

Anonymous poster hash: 85780...8bd