Føler det er litt sårt jeg

[Anonym bruker]

Møtte kjæresten for to år siden, og det var kjærlighet ved første blikk. Idag er vi samboere og har et veldig bra forhold. Jeg føler jeg begynner å tenke på at siden dette er mannen jeg føler jeg vil dele resten av mitt liv med, så kunne jeg godt tenke meg å bli gift med han. Nå har det seg slik at han har vært gift før og gått igjennom skilsmisse. Når vi møttes sa han at han mest sannsynlig ikke kom til å gifte seg igjen med mindre jenta var veldig spesiell.

 

Vi hadde en prat om dette igår hvor jeg luftet mine tanker hvorpå han sier at han ikke motsetter seg ideen, men at det er for tidlig for han å tenke sånn. Da tenker jeg med min kvinnehjerne (huff) at han sier han elsker meg så mye mer enn sin forrige kone, og giftet seg med henne etter 3 år. Hvorfor vil han da vente med meg når tilsynelatende alt er bra mellom oss og han føler som han gjør? Vi er begge i 30 årene, og jeg har allerede gått glipp av å være peppermø. Er det for galt av meg og tenke som jeg gjør? Jeg vil jo selvsagt aldri tvinge han, men det er sårt å tenke på.

Anonymous poster hash: 5cd47...21a

[Anonym bruker]

"Vi er begge i 30 årene, og jeg har allerede gått glipp av å være peppermø"

 

Det skulle jo stå at jeg allerede har måttet gi slipp på drømmen om å ikke bli peppermø.

Anonymous poster hash: 5cd47...21a

[Anonym bruker]

Kanskje han tenker at det å være gift ikke er SÅ viktig? Er tross alt bare en ring på fingeren, den gjør ikke så stor forskjell..

Vi giftet oss etter over 10 år sammen. Er igrunn ikke noen forskjell. Elsker hverandre like mye som før ringen kom på fingeren..

Anonymous poster hash: d7a96...2f3

[Anonym bruker]

Brent barn skyr ilden!

 

Han har brent seg før, og er redd for å brenne seg igjen Trenger ikke bety at han ikke elsker deg nok og slike ting som vi kvinner lett tenker, han er nok bare redd for å trå feil igjen.

Anonymous poster hash: d9be6...705

[Anonym bruker]

Kanskje dette med skilsmissen har fått han til å tenke som så, at han vil ha lengre tid før han gifter seg, fordi han ikke ønsker en ny runde med skilsmisse.

Anonymous poster hash: 5130a...2bd

[Monica]

Regner og med at han trenger lenger tid på seg. Dette fordi han giftet seg etter 3 år sist gang, og det gikk ikke. Denne gangen vil han være sammen med personen lenger, og være helt sikker i sin sak.

 

Jeg har og vært gift før, og skal jeg gifte meg igjen, så må jeg være ennå mer sikker i min sak. For jeg ønsker virkelig ikke å skille meg to ganger.

[Pengetreet]

Han har brent seg og da tenker jeg at det er naturlig at han nå holder litt igjen.

Selv om det på sett og vis er urettferdig at du må betale prisen for hans dårlige erfaringer, så er det nå slik at han ikke kan viske den erfaringen bort.

 

Samtidig kan du forvente at han etterhvert bør ta stilling til om han ønsker en fremtid med deg.

[Anonym bruker]

Ja han er sikkert blitt litt skremt etter forrige ekteskap, føler bare det er urettferdig at jeg må betale prisen. Han kan ikke gi meg et svar heller på om det er noe han vil i framtiden, bare at ting sikkert går som jeg ønsker. Jeg kan jo forstå at han ikke vil ha to skilsmisser bak seg. Men jeg forstår ikke hvordan han kan si han aldri har elsket noen som meg og vil tilbringe resten av sitt liv med meg, men giftemål blir han ukomfortabel av å snakke om..

 

Men barn derimot kom det jo fram at det kunne vi gjerne få før vi snakker bryllup. Er ikke det en mye større binding enn et ark som sier du er mann og kone?? Blir forvirra jeg...

 

HI

Anonymous poster hash: 5cd47...21a

[Vanilla83]

Det høres jo rart ut? Er ikke noe logikk i å ville binde seg ved å få barn, men ikke ved å gifte seg. Det er da bedre å være gift når man får barn ved tanke på rettigheter og lignende, tror jeg da Er det en grunn til at han tenker slik?

[Iiiiik]

Men hva er viktigst da? Ringen og arket eller følelsen av å være elsket? Eller er det sånn at de to tingene ikke kan skilles fra hverandre? Jeg tror i hvert fall at det å sammenligne med ekteskapet hans, å "kreve" at han beviser at du er enda viktigere enn hun var, kan føre til at du ødelegger den relasjonen dere har nå. Hvis han sier han elsker deg, dere har det fint sammen og han vil ha barn med deg, er da ringen så viktig at du vil riste i grunnmuren og risikere at det raser?

[Anonym bruker]

Det er selvsagt følelsen av å være elsket som er viktigst for meg, og jeg ville aldri satt forholdet vårt på spill pga dette. Men han snakket mye til meg om ekskona si da vi begynte ilag, det var tydelig at han elsket henne veldig høyt og at skilsmissen var veldig tung for han. Han har vist meg brudebilder og fortalt meg historier om hvor perfekt hun var for han den gang. Så selv om han idag sier til meg at jeg er den perfekte dama for han, kan jeg ikke føle meg perfekt nok før han går på kne foran meg. På den måten føler jeg at jeg virkelig er den han vil ha. Jeg klarer ikke føle meg like bra som henne. Det er mye han har fortalt som jeg virkelig skulle ønske han aldri gjorde. Også er jeg en gammel romantiker av meg, så å få kunne stå i hvit kjole for en dag og vise verden at han er min og jeg er hans, det er drømmen min. Men jeg skulle gjerne sett at vi kunne gifte oss før barn..

Anonymous poster hash: 5cd47...21a

[Kanutten83]

Faren min var lik din samboer da han traff moren min. Han hadde vært gift og skilt, og kunne ikke tenke seg å gifte seg igjen. Ingen tvil om mamma var/er han drømmedame. Det tok ham 20 år, 4 barn og 2 barnebarn før han turte å gifte seg på nytt Det gikk litt på at han var redd, samt at han bekymret seg for hva andre tenkte, og hva om det skulle ende med skilsmisse igjen... Hva kom folk til å tenke om ham da... Så det hele bunnet i hans bekymring og redsel, ikke at han elsket moren min mindre enn ekskona, for han hadde ikke noe til overs for henne. Så selv om mamma veldig gjerne ville gifte seg måtte hun bare vente til han var klar Som hun sa, det viktigste var at han valgte å dele livet sammen med henne, ikke papiret hvor det står at de er gift

[Anonym bruker]

Faren min var lik din samboer da han traff moren min. Han hadde vært gift og skilt, og kunne ikke tenke seg å gifte seg igjen. Ingen tvil om mamma var/er han drømmedame. Det tok ham 20 år, 4 barn og 2 barnebarn før han turte å gifte seg på nytt Det gikk litt på at han var redd, samt at han bekymret seg for hva andre tenkte, og hva om det skulle ende med skilsmisse igjen... Hva kom folk til å tenke om ham da... Så det hele bunnet i hans bekymring og redsel, ikke at han elsket moren min mindre enn ekskona, for han hadde ikke noe til overs for henne. Så selv om mamma veldig gjerne ville gifte seg måtte hun bare vente til han var klar Som hun sa, det viktigste var at han valgte å dele livet sammen med henne, ikke papiret hvor det står at de er gift

Håper jeg slipper å vente i 20 år Det er sant, det er bare litt sårt for meg. Det er jo egentlig fornuftig av han å tenke sånn, men jeg vil jo så gjerne. Jeg innser jo at det bare er et papir, men jeg hadde følt meg tryggere og at ting var mer seriøst hadde vi giftet oss. Får vel bare smøre meg med tålmodighet og ikke sammenligne meg med hans ekskone.

 

Anonymous poster hash: 5cd47...21a

[Vanilla83]

Jeg tenker som andre her har skrevet at det er ikke papiret som er viktig, men hvordan deres forhold dere imellom er. Når det er sagt tror jeg nok at jeg ville reagert om han er like tilbakeholden et par år fra nå. Han må jo ta hensyn til deg og dine ønsker, og om han likevel sier han vil tilbringe resten av livet med deg, vel. Da ser jeg ikke hvorfor det å gifte seg skal være så skummelt.

 

Jeg synes nå det å få barn er enda skumlere, da binder du deg jo for resten av livet. Et ekteskap kan du avslutte, men barna vil alltid være der. Kall meg gammeldags, men jeg tenker at å gifte seg er å vise at man er engasjert i forholdet. Men vi er jo alle forskjellige