Hjelp meg litt med råd, noen..

[Anonym bruker]

Jeg sitter på et sykehus ved siden av sengen til en venninne som skal ta abort. Det er rolige forhold, tar lang tid. Hun er så langt på vei at fosteret kan vise tegn til liv en stund etter at det har kommet ut. Hun har ingen andre enn meg, og jeg har ikke hjerte til å la henne være alene, men jeg synes det er så vanskelig å støtte dette...Jeg vet at det er hennes valg, nemda mener hun har god nok grunn. Men jeg synes det er grusomt. Jeg har barn, hun har ikke, kanskje det er det som gjør det. Huff. Jeg tror ikke hun vet at jeg føler det sånn. Men jeg er redd jeg er dårlig støtte.

Måtte bare få det ut litt. Hvis noen får lyst til å snakke om hvorvidt abort er drap eller ikke: lag en egen tråd. Hun som tar abort i dette tilfellet leser ikke dette uansett.

 

Anonymous poster hash: 23b52...4d3

[ærlig talt]

Legg moralen din i en skuff og støtt venninna di. Dette er hennes valg, og det blir ikke noe bedre for henne om du velger å moralisere overfor henne.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart det. Jeg kunne ventet på gangen. Men jeg hadde trolig begynt å grine og ikke vært mye til støtte uansett.

 

Har veldig forståelse for at du ikke vil det her.

 

Anonymous poster hash: c3d72...0cf

[mamsen&lillemann]

Til "ærlig talt": dette handler ikke om moral, og hvor mener du å kunne tolke at jeg moraliserer overfor henne? Vær så snill og les ordentlig, og ikke minst tenk, før du svarer.

HI

[ærlig talt]

Til "ærlig talt": dette handler ikke om moral, og hvor mener du å kunne tolke at jeg moraliserer overfor henne? Vær så snill og les ordentlig, og ikke minst tenk, før du svarer.

HI

Du skrev du ville ha råd..? Mitt råd var å pakke bort tankene dine mens du støtter venninna di. Om jeg misforsto, beklager jeg det!

Om du synes det blir for vanskelig for deg, må du si det til henne. Nok et råd, kanskje ikke det du var ute etter heller..

[mamsen&lillemann]

Neida, jeg takker for råd. Det du sier er akkurat det jeg prøver å gjøre, altså holde mine egne tanker på avstand. Jeg skriver her fordi jeg synes det er vanskelig i lengden (dog ikke for vanskelig), og fordi jeg hadde behov for å få det ut, i tillegg til evt å få noen gode råd.

Men jeg ser at du holdt deg fra å moralisere rundt min "moral", så da er vi vel enige sånn bunn i grunn..

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke klart å støtte venninnen din på dette om jeg var hennes venninne, men jeg hadde nok ikke sagt så mye. De færreste vet hvordan et foster som er senabortert ser ut, og de ville fått sjokk av å innse realitetene: at det faktisk dreier seg om avliving av en levende organisme.

 

Men ok, jeg skjønner deg godt, HI, og synes du er modig som tør å sitte ved sengekanten hennes og dermed få med deg det vonde.

 

Anonymous poster hash: bd90e...028

[mamsen&lillemann]

Takk for det ..028. :-) Jeg må innrømme at jeg er litt redd for at det går opp for henne først når det har kommet ut. Hun tar på en måte ganske lett på det, men det kan jo være at hun holder maska oppe..jeg har sagt at jeg går ut når det skjer, og det respekterer hun.