Han snakker ikke i barnehagen

[Anonym bruker]

Beklager at det ble litt langt dette her.

 

Gutten er 3,5 år nå, og har vært veldig treng med språket. Han hang langt etter jevngamle helt til i høst da det plutselig kom ord og setninger som perler på en snor. Nå snakker han kjempebra, og vi har lange samtaler sammen

 

Men det er vist bare hjemme han snakker sånn.. I følge ped.leder vil han ikke si noe mer enn enkeltord i barnehagen og nekter å kommunisere med henne. Han har gått i denne barnehagen i snart 1 år. 

Problemet er at jeg har selv sett og hørt at de andre ansatte har en kjempefin kjemi med barnet vårt. Han snakker mye med de, og vi får gode tilbakemeldinger på at han er blitt mye flinkere med pratingen. Hvertfall når jeg er tilstede snakker han til de andre ansatte akkurat som han snakker med meg, og det er denne tilbakemeldingen jeg får fra de, altså at han snakker slik når jeg ikke er der også.

 

Greia er at jeg tror han ikke liker ped.lederen og da nekter han å snakke til henne. Hun forstår seg ikke helt på ham, og prøver å "tvinge" ham til å si ord. F.eks om han peker på ost og vil ha det på skiva, så nekter hun ham ost om han ikke sier hva han skal ha. Gutten rister på skuldrene og spiser skiva med bare smør. Han vil ikke snakke om han blir tvunget til det. 

 

Han trives kjempegodt i barnehagen og elsker å være der. Han har en bestemkompis som han henger sammen med som erteris, men de snakker vist ikke så mye sammen. De forstår hverandre på en annen måte. 

Når denne gutten ikke er i barnehagen, så er vår gutt mye alene. Leker litt med de andre, men ikke så mye. Men gutt vår vår trives godt for seg selv, virker ikke som han har så mye behov for å leke med andre egentlig (selv om han syns det er morsomt). Han liker å bestemme leken selv og vil bare leke med andre når han har lyst. 

Det er også ped.lederen som sier hun ikke høre ham snakke med bestekompisen sin. Men så har jeg en mistanke om at han slutter å snakke når hun nærmer seg..  

Han kan fint snakke med andre barn f.eks når vi er ute på lekeplassen.

 

Så jeg vet ikke.. Skal man koble inn hjelp? Eller skal jeg følge magefølelsen som sier at dette kommer nok til å ordne seg etterhvert? Jeg kan jo ikke akkurat si til ped.leder at han vil ikke snakke når hun er der for han liker henne ikke så godt! Vi har prøvd å gi tips og ård til henne om hvordan hun kan få ham i snakk, men han låser seg helt med henne. 

Han har ellers ingen problemer sosialt sett, og det har ikke skjedd noe spesielt i barnehagen. Han snakker mye mindre sammen med andre barn enn han gjør hjemme, men jeg tenker at dette kanskje går seg til etterhvert. De andre ungene har lurt litt på hvorfor han ikke snakker så mye, men det virker som at de godtar han for den han er og leker med ham uansett. Gutten selv sliter ikke pga dette og er ellers i tipp topp form.

 

Noen tips/råd/erfaringer? Hva ville dere gjort videre? Burde vi få inn hjelp fra ppt eller logoped? Siden han snakket veldig dårlig når han var to år ville barnehagen han gikk i tidligere at ppt skulle observere ham i lek med andre. Ppt sa etter observasjonene han var en helt normalt gutt og de kunne ikke se noe galt med ham. 

 

Var på foreldresamtale i forrige uke og har tenkt på dette siden. Føler at den gutten vi snakket om på samtalen var en helt annen gutt enn den som møtte meg i barnehagen etterpå (hvor han da spøkte, lo og snakket med en av de andre ansatte!).

Anonymous poster hash: 3029f...e70

[Sillavanilla]

Jeg er førskolelærer og tenkte på selektiv mutisme når jeg så overskriften, men skiftet raskt mening når jeg leste alt. Jeg tenker at det har med kjemi + tvang (som ikke er greit ) å gjøre. Syns ikke du skal bekymre deg. Hvis Ped.leder er så bekymret så kan jo hun kontakte ppt igjen. Da kommer de å observerer han i barnehagen og da vil de jo se at han prater med de andre voksne. Spør de forskjellige voksne litt uhøytidelig om hvordan de oppfatter språket hans, uten å nevne Ped.leder. Hvis de syns han klarer seg fint sosialt og prater med de så er det jo absolutt ikke noe problem.

 

Alle er forskjellige og så lenge han får uttrykt sine redsler, ønsker, glede og tristhet +++ i løpet av dagen så tenker jeg at det går seg til.

[Anonym bruker]

Selvsagt kan du si at barnet ditt snakker med andre, bare ikke pedleder! At hun ikke har kjemi med ditt barn, er ingen fornærmelse mot henne, det bør i alle fall ikke være det. Jeg jobber selv i bhg, og det er ikke alle barn man har like god kjemi med.

 

De bør gjøre tiltak for å fremme språket hos din sønn i bhg. Be de bruke Snakkepakka og andre språkfremmende metoder. Sanger, rim, regler, bøker, samtaler - la ungen bade i språk! Han bør stimuleres mye, for han er nok litt stille.

 

Vi har en gutt i bhg som nesten ikke prater med de voksne. Han står bare og stirrer og måper når voksne snakker med ham. Jeg trodde først at han hadde en eller annen diagnose, før jeg så ham i lek med andre barn. Skravla går og han har mange venner. Kommer en voksen inn, blir han stillere.

Anonymous poster hash: 2e5db...57c

[Anonym bruker]

Til og med jeg er sånn at hvis noen skal "tvinge" meg til å si noe går jeg helt i lås. Gjerne hvis det er noe jeg åpenbart kan svare på, hva er da vitsen med å spørre? Det blir litt sånn type "kan du si hvilken farge den orange ballen der har?", og det føles som en form for latterliggjøring. Er mange som er sånn at de ikke vil svare når de får helt hjernedøde spørsmål som stilles på en måte som setter intelligensen til den som får spørsmålet i tvil. 

 

Opplevde det en del på en jobb jeg hadde som yngre. "Klarer du å få frimerkene på konvoluttene nå da?". Det blir så dumt at man lurer på om den som stiller spørsmålet mangler noe.

 

Mulig gutten din føler det samme, pedleder burde ha sett fra avstand at han prater med de andre ansatte, og å da spørre han om noe så dumt som hva en OST heter f.eks.. Skjønner ham godt jeg

Anonymous poster hash: e53c0...220