Min stedatter prøvde å sabotere bryllupet vårt

[Anonym bruker]

Det har seg slik at jeg og min mann flyttet i sammen for to år siden. Og min stedatter på ti år, er veldig vannskelig av seg. På bryllupsdagen skjedde det som ikke skulle skje.

 

Hun reiste seg opp i kyrkja da jeg og mannen min sto fremfor presten og skulle gifte oss. Da ropte hun at hun ikke ville at jeg skulle bli stemora hennes. Alle is kyrkja snudde seg å såg på oss.

 

Etterpå når det var middag sa hun at hun ikke ville ha noe å spise. Hun ville heller ikke snakke med meg eller faren hennes heller. Da vi skulle holde tale, reiste hun seg opp å ropte at hun ikke likte meg og at hun håpte på at vi ikke ble i sammen.

 

Nå er jeg så flau over stedatteren min at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg beklage meg til gjestene, og de fleste forstod det.

 

Bør jeg snakke med stedatteren min om dette her?. Hun har unngått å snakket med meg.

 

 

Anonymous poster hash: 5f87b...8c1

[Anonym bruker]

hennes far er den som skal snakke med henne, gjerne med deg tilstede.

Anonymous poster hash: 94e11...1ca

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være flau over stedatteren din, alle forstår at her er det snakk om et barn som ikke har det noe bra.

 

Dette barnet har tydeligvis ikke taklet foreldrenes skilsmisse og det at pappa har fått seg ny kone noe bra i det hele tatt, hun synes det hele er grusomt. At et barn som er så stort som 10 år faktisk reiser seg i kirken og avbryter talene i selskapet sier noe om hvor fælt hun synes det er. Jeg har selv barn på samme alder og jeg tipper at en normal reaksjon fra et barn på denne alderen som er misfornøyd og lei seg er å trekke seg inn i seg selv, gjemme seg i et hjørne, gråte litt e.l. Din stedatter valgte å buse hele sin ulykke utover hele folkemengden og det er ikke normalt når de har blitt så store.

 

Hadde jeg vært i selskapet ditt hadde jeg hatt vondt av henne og tenkt at hun ikke har det noe greit og at hun kanskje mangler noen sperrer og sliter litt med sosiale koder, at hun trenger litt hjelp rett og slett. Du hadde ikke trengt å unnskylde deg overfor meg, jeg hadde satt mer pris på om at du fortalte at dere tok dere litt ekstra av henne om dagen og har fått tak i noen hun kan snakke med (helsesøster, bup e.l.) for hun sliter sånn med å godta hvordan familielivet hennes har blitt.

Anonymous poster hash: 3cd4b...832

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere? Hva er historien før, ble dere sammen rett etter bruddet han hadde med moren hennes? Eller var du årsak til bruddet? Eller er det noen andre grunner hun har til å mislike deg? Hvordan har du behandlet henne?

 

Så vil jeg anbefale både deg og far og prate med henne. Da rolig, ikke vær sint på henne. Prøv å få henne til å forklare hvorfor hun gjorde det. Om det er noe dere kan gjøre for at hun skal ha det bedre? 

Anonymous poster hash: 38600...fb1

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må dere prate med henne!! Dette er et barn som tydelig har det svært vondt og som sliter med såre og vonde følelser.

 

Barn kan reagere voldsomt på foreldrenes brudd. Men det er mer normalt å gråte, gjemme seg bort, bli sint på froeldrene osv. Det er mindre normalt å buse ut med sin sorg ovenfor alle i kirken og i selskapet!

 

Dere må jo ha visst på forhånd at hun taklet dette dårlig. Hva gjorde dere i forkant? Hvem har hjulpet henne med å takle følelsene? Hvem tok seg av henne på selve bryllupsdagen? Hvem tok seg av henne i kirken etter utbruddet der? Hvem tok seg av henne under middagen og festen? Hvem har snakket med henne i ettertid osv osv!!

 

Det er vel ikke sånn at dere svever på rosa skyer etter bryllupet mens hun er alene med sin sorg og sine følelser??

Anonymous poster hash: 50c64...4d7

[Anonym bruker]

Huff, stakkars barn! Hun kan ikke ha det noe godt nå. Jeg tror far trenger å prate med henne alene, kanskje om moren, kanskje skilsmissen, kanskje om deg, eller kanskje om helt hverdagslige ting... Det virker som om hun føler at du har tatt pappaen fra henne, og hun har kanskje ikke helt skjønt at foreldrene er skilte før hun satt der i kirken, så at pappa skulle gifte seg med en annen. 

Jeg synes også datteren burde få profesjonell hjelp til å takle dette videre. 

Anonymous poster hash: 53fa5...b6c

[Elskerhøsten2014]

er jo egentlig synd på barnet her,skjønner du synes det er pinlig,men hun har tross alt mistet tryggheten når foreldre ble skilt, hun sliter med det,er veldig vondt for henne,synes heller du bør se litt fra hennes side av saken også

[MammantilNurket]

Det er ikke å stikke under en stol at din stedatter er i en situasjon som de fleste barn opplever som vanskelig. Jeg synes imidlertid at reaksjonen hennes er i overkant dramatisk og heftig for et så stort barn. Dersom din stedatter er et normalt fungerende barn uten diagnoser/atferdsvansker etc. bør ikke dette gå upåaktet hen. Det er viktig at hun lærer seg at dette ikke er akseptabel oppførsel og det er viktig denne type problematferd får sanksjoner.

Barn har i dag medbestemmelse i en rekke saker, men hun må faktisk lære seg at enkelte ting er det de voksne alene som bestemmer.

[Anonym bruker]

Er det egentlig ok å gifte seg eller få seg en samboer som barnet så tydlig misliker? Bør ikke barnet gå først og samboerskap og ekteskap vente enten til barnet lærer å like personen eller til barnet flytter hjemmefra? Når man har fått barn kan man ikke lenger sette seg selv først, heller ikke når det kommer til kjerlighet.

Anonymous poster hash: 41447...304

[Anonym bruker]

Kanskje stedatteren din skulle hatt noen å prate med, en utenforstående?

 

Hva med helsesøster på skolen, bup, barnepsykolog eller kanskje fvk? Hun viser jo at hun ikke har det lett så dette bør dere ta på alvor.

 

Anonymous poster hash: dfc3a...ef8

[Anonym bruker]

 

Er det egentlig ok å gifte seg eller få seg en samboer som barnet så tydlig misliker? Bør ikke barnet gå først og samboerskap og ekteskap vente enten til barnet lærer å like personen eller til barnet flytter hjemmefra? Når man har fått barn kan man ikke lenger sette seg selv først, heller ikke når det kommer til kjerlighet.

 

Anonymous poster hash: 41447...304

 

Jeg er ikke nødvendigvis enig. Jeg lar ikke mine barn diktere livet mitt. Jeg bestemmer de store tingene i livene våre, sånn er det bare. Barn får idag ofte usaklig mye medbestemnelsesrett og dermed uforholdsmessig mye ansvar.

 

Hvis ny partner er et bra menneske som behandler barna bra bestemmer IKKE mine barn hvorvidt jeg skal kunne gifte meg på nytt.

 

Anonymous poster hash: 24399...ade

[Anonym bruker]

Er heller ikke enig i at ungene skal ha noe å si ifht. hvem foreldrene er sammen med. De får ikke velge sine biologiske foreldre, så hvorfor skal de få bestemme noe som helst når det kommer til steforeldre? 

Anonymous poster hash: 1e857...098

[Iiiiik]

Men hvordan hadde dere snakket med henne på forhånd da? Hvis dere hadde inkludert henne i planene, fått henne til å forstå at hun er en del av også den nye familien, så ville dette neppe kommet overraskende. Hva har moren hennes formidlet på forhånd? Hva synes din nye svigerfamilie om ekteskapet? Det er vanskelig å se for seg at et barn på hennes alder opptrer sånn hvis hun ikke oppfatter at noen er enige med henne. I hvert fall hvis hun ellers kan håndtere utfordringer og ellers har en oppfatning av at de voksne ser henne. 

 

Jeg har ingen tro på sanksjoner i dette tilfellet. Hva skal man si da for å skape forutsigbarhet? Hvis du ødelegger bryllupet vårt på nytt, så...? Dette er vel snakk om et barn som føler at pappa velger en ny dame fremfor henne, som føler at livet hennes blir ødelagt og som ikke føler seg sikker på at hun er viktig lenger. Sanksjoner vil bare bekrefte henne i at pappa driter i hva hun føler og at den nye dama bestemmer. Jeg tror det er viktig at pappa formidler tydelig at det hun gjorde ikke var greit, men at han er lei seg for at de ikke snakket nok sammen på forhånd. Det er viktig at han formidler at hun er førsteprioritet fremdeles og at han viser det i oppførsel også. 

 

Har jenta ellers normal evne til å regulere følelser og til å styre egen atferd, er dette ikke noe for BUP. Det kan imidlertid godt hende at hun vil ha nytte av å snakke med helsesøster eller kommunepsykolog, eventuelt at hun og pappa går sammen til familievernkontoret. 

[Anonym bruker]

Inspirert av "pretty little liars"?

 

Anonymous poster hash: 72fb4...267

[Himmel og hav]

Spam slettet

 

Himmel og hav

Brukermoderator