Motbydelighet bygdefolk

[Anonym bruker]

Er innflytter, og bor i bygdene i Møre og Romsdal.

 

Naturen er vakker som få, men dette folket setter en stopper for gleden.

 

De er sure om mutte, og vanker kun sammen med venner de har fått fra barnehagen.

Å få nye venner i voksenalder ønsker de ikke, og nyinnflyttede blir sett på innvandrere.

 

Jeg er blid og utadvendt, og prater med alle.

Men opplever stort sett å ikke bli hilst på, og eller ikke få svar når jeg skriver noe til dem på facebook.

 

Uheldigvis fant jeg meg en mann her som er enkel å ha med å gjøre. Men så har han jo også en familie fra helvete.

Foreldrene er splittet, og begge hevder at jeg kom og tok sønnen fra dem. I tillegg til å tro at jeg hadde mye i mot dem fra dag en av.

Etter å ha fått rede på dette for noen år siden, så har jeg i vertfall begynt å ha mye i mot dem.

 

Både svigerfamilien og folket flest, baksnakker, lager spekulasjoner, sprer skadelige rykter og lager problemer.

Jeg har gjennom min tidligere jobb fått hyggelige bekjentskaper.

Men nå når jeg uheldigvis mistet jobben pga. nedskjæringer, så snakker de ikke til meg på fritiden.

"Hei Line, husker du meg? "

Line: "Ja:p"

Også går hun bare..

 

Vi har kuttet ut svigerfamilien, og jeg har mist mulig kontakt med sammensveiede vennegjenger.

Jeg blir jo sett på som den fremmede raringen fra et annet fylke, uansett.

 

Utblåsning!

 

 

 

Anonymous poster hash: b7e33...f6b

[Anonym bruker]

Hvilken bygd bor du i ?

 

Anonymous poster hash: d47e1...95a

[Anonym bruker]

Hvilken bygd bor du i ? Anonymous poster hash: d47e1...95a

Jeg hadde vært bra dum om jeg nevnte det:) Og det er jeg nok ikke^^

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7e33...f6b

[Anonym bruker]

Hvilket fogderi er det? Begynner stedsnavnet på K?

Anonymous poster hash: 5137d...54c

[Anonym bruker]

Må jo være surnadal du bor i?!

Anonymous poster hash: da9e3...99c

[Anonym bruker]

Volda eller Ørsta? 

 

Hvertfall ikke Eid (som ikke ligger i m&r heller når jeg tenker meg om, haha), for der er folk hyggelige med alt og alle. 

Anonymous poster hash: b76f1...a14

[Anonym bruker]

Hahaha. Trenger ikke være en spessiel bygd på Sunnmøre. Sånn er de alle disse sunnmøringene.

 

Been there, done that.

Selv om jeg elsket plassen så var jeg ulykkelig og alene. Så sambo som er derfra sa nok var nok og vi flyttet.

 

Anonymous poster hash: e514c...136

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så viktig for dere å vite hvor jeg er bosatt hen?

Holder vel i massevis å nevne Møre og Romsdal.

 

For alt jeg vet, kan det sitte en haug med bygdetullinger her som er ute etter å ta meg..

Hehehe!

 

Bygdefolk er ikke så ulik i adferden generelt i landet, men noen mener de er verre på vestlandet.

Jeg går rundt og føler at jeg er en av få som ikke er interessert i lage bråk.

Er meget lite interessert i å grave i andres privatliv, da jeg har nok med meg selv og mitt:)

Jeg føler meg veldig lykkelig, men opplever ikke at samtlige er det. Da de muligens vier hele livet sitt til å se på naboen. *Humre!* ^^

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7e33...f6b

[Anonym bruker]

Det minner meg om et sted vi bodde en gang, derfor jeg lurer på om første bokstav er K. Min mann er derfra.

Vi er forlengst flyttet tilbake til Oslo og har det veldig bra her.

Anonymous poster hash: 5137d...54c

[Anonym bruker]

Slik er det dessverre i mange småbygder: Kjedelige, sladrete, surmulende, uopplyste, navlebeskuende og ondskapsfulle mennesker som er så misfornøyde med sine små liv at de må ta elendigheten sin ut på andre.

Anonymous poster hash: 32181...1c6

[Anonym bruker]

Det jeg bodde måtte man ha bodd i flere generasjoner for å bli godtatt og repektert. Mange innflyttere som slet med det og da spesielt kvinner som giftet seg med innfødte menn. Aldri mer "bøgda" for meg!

Anonymous poster hash: 5137d...54c

[Anonym bruker]

Det minner meg om et sted vi bodde en gang, derfor jeg lurer på om første bokstav er K. Min mann er derfra.Vi er forlengst flyttet tilbake til Oslo og har det veldig bra her. Anonymous poster hash: 5137d...54c

Ok. Men tror bare jeg er nødt til å holde det hemmelig:)

Der vi bor, er folk utrolig gira på å ta andre.

 

Min barselgruppe sitter sikkert å leser noen strofer på BIM hver dag f.eks..

 

Det er skuffende å se at folk er så lukket av seg, og lite interessert i å oppføre seg som folk.

Å sende stygge blikk, være spydige, lage grimaser gjør de i absolutt alle aldre her.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7e33...f6b

[Anonym bruker]

Nå er jeg født og oppvokst i Møre og Romsdal, men et annet sted er her jeg bor nå. Og godt mulig der er slik flere steder ja, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i det der jeg er fra.

 

Jeg hang meg litt opp i at du skrev: "De er sure om mutte, og vanker kun sammen med venner de har fått fra barnehagen.
Å få nye venner i voksenalder ønsker de ikke, og nyinnflyttede blir sett på innvandrere."

 

Og det er litt sånn jeg oppfatter det er her jeg bor nå. De få jeg har litt kontakt med er som meg også innflyttere hit, andre er det omtrent umulig å få kontakt med.

På Sunnmøre dette da, i en av de nyere "byene"

 

Anonymous poster hash: f46ab...40d

[Anonym bruker]

Forstår godt at du blir frustrert, HI.

 

Men en ting er sikkert - absolutt alle i bygda er ikke slik du beskriver!

Så det som gjenstår da er å finne de som ikke er det.

 

Jeg flyttet til et lite sted et annet sted i landet for noen år siden. Der er de kjent for å ikke være særlig glade i innflyttere, mye fordi stedet har hatt mye sesongarbeidere og at de fastboende ikke orker å legge energi i nye venner en gang i året eller annet hvert år. På et vis kan jeg forstå det.

 

Noen måneder etter at jeg flyttet dit oppdaget jeg at det gikk mye rykter om meg. Til og med totalt motstridende rykter, men alt ble spredd med den største selvfølgelighet.

Det jeg gjorde da var å snakke med personer som jeg kjente til som ordentlige personer, fortalte dem om ryktene (og enhver logisk tenkende person så at det som ble sagt var umulig at jeg kunne ha gjort). Jeg ba dem aldri om å stoppe ryktene, men det var tydelig at de hadde sett urimeligheten i det og resultatet ble i hvert fall at ryktene stoppet.

Etter det begynte jeg å få venner. Det viste seg i ettertid viste det seg at de som senere ble mine venner hadde hørt enkeltrykter om meg (men ikke alt, som dermed ville avslørt urimeligheten i det) og derfor ikke tok noe initiativ til kontakt. De som ble mine venner var ikke overlegne eller navlebeskuende, de var egentlig bare nøytrale siden de ikke kjente meg.

Jeg fikk flere gode og nære venner der etter hvert, og jeg har fremdeles kontakt med disse.

 

Du skriver ikke noe om det, men jeg leser mellom linjene at dere "må" bli boende der dere bor, kanskje det er gårdsbruk inne i bildet? (du trenger ikke svare om du ikke vil)

Da er det også verdier inne i bildet - selv om det egentlig er bundet til gården og at dere egentlig bare forvalter det til neste generasjon.

Om dere er i en slik situasjon er det fort gjort at misunnelse oppstår. Det høres også ut som om foreldrene har et rimelig foreldet syn på innflyttere - og som innflytter vil du ikke være bra nok, og når du da "tar" sønnen deres, så setter de seg på bakbeina. Om det er gård inne i bildet så er du blitt "husfrue" over deres tidligere eiendom, og det er nok en stor hårete kamel for dem å svelge.

Eller om det ikke er noen gård inne i bildet så har du som "utlending" likevel kommet og tatt sønnen deres.

 

Noen ord her og noen ord der fra dem, og ryktebørsen kan fort begynne å gå. Folk stoler oftere på de man kjenner enn "fremmede", og da er det fort gjort at du har fått et rykte du kanskje ikke en gang vet om. Når dere har kuttet ut hans familie så har dere trolig bekreftet de ryktene som først ble satt ut. Omgivelsene får med seg at dere ikke har kontakt, og det er lettere å skylde på den ene "fremmede" enn folk de har kjent i mange år, kanskje hele livet. Folk ser det de vil se ofte.

 

De vennene jeg fikk det stedet jeg bodde var først venner som var enten noen år eldre enn meg, eller noen år yngre enn meg. Mine nærmeste venner der var to som var ca 10 år eldre, og så fikk jeg også to som var ca 15 år yngre enn meg. De to siste var også innflyttere til stedet, og den ene hadde fått innpass i bygda fordi hun hadde giftet seg med en bygdegutt. I tillegg til disse fikk jeg flere bekjente som også var hyggelige, og da stort sett på samme alder som meg.

Mine første venner var personer som jeg i utgangspunktet ville tenkt at jeg ikke hadde noe til felles med, både pga alder, men også av andre grunner. Men jeg forstod at de var reale personer, ble litt mer kjent, og altså gode vennskap til slutt. Disse var også til god hjelp da en annen person der begynte å spre ubegrunnede stygge rykter om meg et par år senere. Da tok faktisk loklabefolkningen side med meg - mot den sambygdingen som hadde startet ryktene.

 

Dette ble en lang utgreiing. Poenget mitt er at kanskje kan det være personer som har svevd i ytterkant av bevisstheten din som ikke har/har hatt noe særlig kontakt med, men som du likevel vet er reale personer. Kanskje du skal vurdere å prøve å bli mer kjent med dem. Hun ene jeg ble kjent med på den måten visste jeg om, så var jeg hos henne i jobbsammenheng (hun er terapeut), vi snakket godt sammen, hun tipset meg om en treningsgruppe som egentlig var full, men hvor hun trivdes veldig godt, og fordi hun anbefalte meg så fikk jeg være med likevel. Tre ganger der og jeg var plutselig godtatt av mange andre - delvis fordi hun hadde vist at hun "gikk god for meg", og da var det plutselig greit å bli kjent med meg også.

 

Før dette så så jeg veldig mørkt på det å bo der, for jeg kunne ikke forstå at det fantes noen som var hyggelige og åpne nok til at de kunne bli venner, spesielt siden så mange hadde baktalt meg i begynnelsen.

 

Jeg er overbevist om at det finnes noen slike hyggelige personer der du bor også, personer som ikke sprer rykter, men som bare ikke tar aktivt initiativ til kontakt. Så tenk bredere både med hensyn til alder, bakgrunn og tilsynelatende felles interesser. Er det én du har tenkt alltig er hyggelig om enn kanskje distansert, så ta kontakt. Får du bare én venninne på et slikt sted så kan det være nok til å snu hele situasjonen din. Når du har blitt bedre kjent med en person så kan du også si at du synes det er synd at dere ikke lenger har kontakt med svigerfamilien din, at du kan forstå at de kanskje var skeptisk til en "fremmed" som deg, men at det ble for vanskelig å ha kontakt etter at det ble satt ut så mye rykter om deg/dere fordi du ikke ble godtatt. At du skulle ønske dere kunne ha et godt forhold, både pga din mann, men også pga barna. Ikke kritiser svigerfamilien, bare fremstil det nøkternt.

 

Tenk alternativt med tanke på hvem du kan bli kjent med, så tror jeg du kan finne noen som ikke er så trangsynt og opphengt i rykter. Det fungerte i hvert fall for meg

 

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: 685a0...d74

[millemille]

Jeg og mannen kommer fra hver vår lille bygd i samme fylket. Heldigvis ble mannen tilbudt drømmejobben en helt annen plass i landet. Hater det at alle vet alt om alle (tror de) og alt bygdesladderet..

[Appelsinpiken]

Det er noe i det du sier. Er selv fra m&r, og har flyttet til en annen bygd i samme fylke. Mine eneste omgangsvenner er to stk jeg møtte i permisjon fordi vi har barn på samme alder. Håper på å få utvide omgangskretsen min nå som jeg skal ut i permisjon igjen.

 

Mye av problemet med slike bygde er at det ikke finnes nok naturlige møte/mingleplasser.

[Anonym bruker]

 

Det minner meg om et sted vi bodde en gang, derfor jeg lurer på om første bokstav er K. Min mann er derfra.

Vi er forlengst flyttet tilbake til Oslo og har det veldig bra her.

 

Anonymous poster hash: 5137d...54c

Det er nok der jeg er fra. Flytter aldri tilbake.

 

Anonymous poster hash: b846a...2aa

[Daquiry]

Jeg bodde ett år på et lite sted som begynner på F. Opplevde det samme, men hadde hyggelig svigerfamilie. Det hjalp hvertfall ikke på at jeg var alene i 2 uker i slengen...

[Anonym bruker]

Jeg opplever akkurat det samme men jeg har flyttet til en bygd i Hordaland.

Tror det er slik på de fleste småsteder

 

Anonymous poster hash: a1be8...a5d

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor fra Møre og Romsdal. Hun er sikkert fra samme bygd. Satte svigermonsteret ordentlig på plass i fjor og siden har vi ikke sett snurten av henne. Deilig! Flytt HI, flytt !

 

Anonymous poster hash: 97023...2cd

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre er noen skikkelige småkonger, som tror at barna deres er Guds gave til verden.

I deres øyne er ingen bra nok for barna deres.

 

Utrolig kvalmende..

 

Jeg er den som oppfører meg mest dannet overfor andre.

For her legger jeg meg ikke borti andres økonomi, utseende, dialekt osv. I tillegg behandler jeg de fleste med respekt. Noe ikke disse klarer.

 

Samboeren min har fått beskjed fra meg om å sette sin mor på plass, da hun stikker i meg hele tiden.

Men når han nå tok dette opp, så brøt hun bare all kontakt. Feiglus.

 

Det stemmer det at min samboer har odelsrett på en gård ja.

Så kan godt hende at det ligger grådig misunnelse bak, i hans familie.

At jeg gjør mannen lykkelig, i tillegg til å ha gitt han et barn(forlovet er vi og), så er jeg ikke velkommen i familien.

Jeg må helst ha noen mill.på bok, for at jeg skal bli verdig nok.

 

Det er veldig trist å si det, men den dagen foreldrene til samboer går bort så blir livet adskillig mye bedre.

For da har vi ingen som kan lage intrigerhelvete for oss.

 

Et annet problem nå er at bygdefolket ikke kommer til å tro på meg.

Det er nemlig jeg som er den store stygge ulven, som kom og tok gutten(29 år) fra hans foreldre.

Tror faren til samboer ringte han ca.7 ganger om dagen..

Er så dritlei uselvstendige mennesker, som ikke greier å gi slipp på barna sine.

 

De skal alltid vite hva han gjør og hvor han er. Om jeg og han tjener nok, og om jeg betaler for meg..

At jeg har en jobb, ser ikke ut til å være i hukommelsen på de gamle.

 

Kvalminger.

 

Vi har bestemt oss for å si minst mulig.

Hva vi velger å foreta oss, kan de bare glemme å legge seg borti.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b7e33...f6b

[Anonym bruker]

Så vittig! Jeg er selv fra en liten bygd i M&R, har flyttet til en relativt stor by et annet sted i landet, og opplever akkurat det samme her.

Skal ikke skryte av hjembygda, for der lever bygdedyret i aller beste velgående, og en uke hjemme er akkurat nok i slengen, men må faktisk si at jeg opplever det verre her jeg bor nå.

 

Det å få seg venner i voksen alder er utrolig vanskelig når man ikke studerer, har småbarn og blir kjent med andre foreldre, ikke løper på byen, og ikke jobber med jevnaldrende. Sånn er det nok uansett hvor man bor.

De fleste er midt i etableringsfasen, og har knapt nok tid til å følge opp gamle venner.

 

Men når det kommer til sladder og den driten der så har jeg blitt utsatt for minst like mye rykter i nabolaget hvor jeg bor. Bare fordi jeg kommer fra et annet sted, og valgte å kjøpe ut eksen da han gikk så er det ikke grenser for hvor mye sladder, tull og stygge blikk jeg har fått.

Jeg er stort sett hjemme med datteren min på kveldstid, har ikke fester, løper ikke på byen, steller godt med huset mitt, og har heller ikke hatt gjennomtrekk av mannfolk her.

Men likevel snakker naboene om at det har vært så mange forskjellige biler parkert hos meg (den ene gode venninne jeg har er billakkerer, og har derfor kjørt mange forskjellige biler), at jeg ikke steller godt nok for katten min (fordi en nabokjerring var så dum å gi ham mat, og ikke kan forstå hvorfor han kommer tilbake) osv osv.

Har gjort mye gratisarbeid i styret i velforeningen uten at det har hjulpet en dritt, derimot forsøkte den gifte lederen å kysse meg en kveld kona hadde forening. Han fikk selvsagt klar beskjed om å pelle seg hjem fortere enn svint, men det virker nesten som at det ikke er aksept for at en singel jente eier og tar vare på et hus uten at det er noe galt med henne.

 

Anonymous poster hash: 8414d...0fa

[Anonym bruker]

Hva er forskjellen på og slenge om bygde folk enn hvisse utenlanske??

 

Anonymous poster hash: 3310b...c87