jeg tror jeg er sammen med feil mann

[Anonym bruker]

han har mye godt I seg, tillit alt er der, men det jeg savne er. en livsgnist I han, en energy til og ut og reise og ta av seg det eneskoparret han har til  og ta på fjellsko og dra ut I skog og mark, gå I timesvis for og nå toppen av et fjell.

jeg  vet jeg kan prøve og dra med meg mannen min, men jeg drømmer om en som vil, en jeg ikke må overtale og sape lyst I. jeg ønsker dette også. jeg vet  at jeg kan ikke få I pose og sekk, men hver gang ser ser en livlysten mann, som I tilleg er kjekk, og kler seg med litt stil, ikke bare arbeidsklær. så tenker jeg dette. det gjør meg vondt at jeg tenker sånn, stakkars han som jobber og liter for og passa på familien sin, men jeg drømmer om noe mer er det bare meg eller er detflere som har det slik.

 

Anonymous poster hash: 7364e...fe0

[Anonym bruker]

Jeg kan og tenke sånn.. Syns det er synd og jeg tar meg i å være litt misunnelig på venninner med menn som gjør det meste.. Samtidig må man jo være glad for det man har, man kan ikke endre en person...

 

 

Jeg skulle gjerne funnet på ting med mannen, både oss og med barna og at han gjorde mer hjemme (typiske fikse ting, ikke husarbeid) men da må jeg finne en ny en.. Så jeg må bare innfinne meg at min samboer ikke er som jeg ønsker, men jeg har selv valgt å leve med han..

Anonymous poster hash: 08a43...e7e

[Anonym bruker]

ja deter jo det, man har valgt og leve med den personen, men en dag, hva om jeg treffer en jeg storm forelsker meg I og ser alt jeg drømte om og vet det ville vare. jeg må vel bare snu ryggen til da og være vidrere med denne kjedeliege mannen jegallerede har., hva er egentlig greit, å følge sin egen lykke eller dalte og vandre i det vanlige?

Anonymous poster hash: 7364e...fe0

[Anonym bruker]

Med tanke på hvor mye utroskap det er, menn som begår økonomisk utroskap, ikke gidder å bidra med noe til hjemmet, hverken penger eller tid. Så tror jeg faktisk man skal være glad for den snille, men kjedelige mannen man har. Og må man bestige fjelltopper? Hva med bare en koselig tur i skogen. Prøv å få med mannen ut, hør om det er noe han kunne tenke seg å gjøre.

 

Tro meg, jeg har prøvd å finne en snill mann hele mitt voksne liv, er nå 36 år, og håper jeg endelig har funnet han. Men alt for tidlig å si ennå.

Anonymous poster hash: e3e0f...983

[Anonym bruker]

Så EKSTREMT mye skrivefeil har jeg aldri vært borti... 

Anonymous poster hash: 2f86c...873

[Anonym bruker]

Jeg var gift med en som helst ville gå i fjellet. Det var da han var lykkelig. Jeg var alene om ansvaret for barn og hjem. Prøvde å forklare han at toppturer ikke lar seg gjøre (flere ganger i uken) med små barn. Vi er skilt nå. Hadde han bidratt mer hjemme, så hadde kanskje jeg orket å involvere meg og interessere meg i det som han gjorde. Jeg var for utslitt til å orke gjøre noen ting hverken for min egen del eller for å møte han på halvveien.

 

Anonymous poster hash: 9ae00...042