Ting ble liksom ikke som de skulle..

[Anonym bruker]

Har følt i 2-3 år nå at ting liksom ikke ble helt som de skulle i livet mitt. Jeg er 30 år med to barn i skolealder, og et samlivsbrudd 5 år tilbake. Jeg har gått skole for å få fagbrev og er nå i mitt siste år som lærling før jeg skal ut i jobb. Er godt etablert med leilighet, bil, ny kjæreste, har en stor omgangskrets med mange venner og en stor familie som er glad i meg.

 

Likevel føler jeg at jeg er ulykkelig. Jeg hadde planer om å få meg en ordentlig utdannelse og flytte bort fra her jeg bor nå. (Bor ganske nord i Norge). Få meg en jobb der jeg følte jeg trivdes og betydde noe. Men så ble jeg forelsket, forlovet og mamma.Jeg føler at nå kan jeg ikke gjøre dette grunnet min livssituasjon. Jeg skulle så gjerne tatt en høyere utdannelse slik at jeg følte jeg var god for noe, men her jeg bor er fagbrev alt jeg kan få. Jeg kunne jo flyttet og prøvd ta barna med, men jeg føler det blir urettferdig overfor dem som har alle her. Jeg kan jo velge å la barna bli igjen med far, men jeg vil jo ikke dra fra dem. Jeg føler meg så fanget.

 

Jeg prøver å fortelle meg selv at dette bare er en fase som vil gå over, men det gjør ikke det. Er det veldig galt av meg å vurdere flytte langt vekk fra her jeg bor nå, og ta med barna mine? Jeg føler det ville være et egoistisk valg, men jeg klarer ikke slå fra meg tanken. Barnefar er ikke veldig ivrig på å ha dem, og har for noen år siden sagt ja til at jeg flytter og tar meg ungene da jeg luftet tankene mine for han. Kan jo hende han tenker annerledes nå... Noen som er i/har vært i samme situasjon som meg? Hva gjorde du?

Anonymous poster hash: 005fe...2f5

[Anonym bruker]

Me tanke på det godt utbygde høgskolestystemet vi har i Norge er det neppe så VELDIG langt du må flytte for å få deg en høyere utdannelse - med mindre det er noe helt spesielt du skal studere.

 

Alternativet ditt er er også å pendle i utdanningsperioden.

Anonymous poster hash: 31a95...7a4

[Anonym bruker]

Mye kan tas desentralisert..

Anonymous poster hash: 108e5...b07

[sug lut]

Hva kunne du ønske deg å studere? Kanskje du kan studere samlingsbasert - da kan du om dere samarbeider godt legge fars samvær til de periodene du har samling, og ellers jobbe nettbasert med studier ved siden av jobb. Sånn unngår du jo studielån også. Det er ikke godt å føle at man ikke får brukt seg til det man vil, samtidig som jeg forstår alle de praktiske problemene.

[Gjest elisa bt]

Det er kun du som kan svare på hva som er riktig for deg.Trygghet og stabilitet er viktig for barn,men det er også viktig for dem at du har det bra. Barn merker sånt, så hvis du ikke har det bra sånn som ting er nå kan det hende det er bedre for barna om du tar dem med deg og flytter.

 

Likevel ville jeg først prøvd å få til en løsning der du er nå. Samlings- eller nettbasert høyere utdanning, eller at du pendler, vil kanskje gi deg de utfordringene du trenger samtidig som ungene kan få være i titt vante miljø? 

[Klarer selv!]

Enig med Sug Lut, finn ut hvilke muligheter du har. Det er mange høyskoler som har nettstudier samt noen samlinger, og det er perfekt for de som allerede har en nokså fastlåst bosituasjon og ikke kan flytte på seg. Det er en fin måte å øke din kompetanse på, og føle at du oppnår det du ønsker i livet. Det krever en del selvdisiplin av deg, men hvis det er måten å oppnå dine drømmer og du brenner for det burde det være fullt mulig. Ønsker deg lykke til og håper du finner en løsning slik at du oppnår det du ønsker deg :-)