Dårlig samvittighet..

[Anonym bruker]

Uff, jeg har så dårlig samvittighet overfor samboern min.

Vi hadde en lang periode med bare nedturer, han avviste meg veldig i den perioden, ville ikke gjøre noe sammen med meg og vi snakket nesten ikke sammen.

Så reiste han bort for en periode og jeg satt der kveld etter kveld alene, vi sendte kun et par meldinger i uka og jeg begynte å miste troen på oss.

 

Så da en annen viste meg interesse, ville snakke med meg og lære meg å kjenne, falt jeg for fristelsen. Vi gjorde ikke annet enn å chatte sammen, har ikke møtt han andre, jeg var aldri tiltrukket av han på noe vis men han så meg og syntes jeg var et interesant menneske. Vi snakket om alt mellom himmel og jord, og ja..det føltes godt der jeg satt alene hver kveld. Etterhvert ville han ha mer..så dumme meg sendte han noen bilder, litt lettkledde også, og han var raus med komplimentetn og jeg ble smigret.. Begynte å sammenligne med samboern som aldri har kommentert mitt utseende eller sagt jeg er fin.. Han andre viste jeg var i et forhold og at jeg var usikker på hvordan det ville gå.

 

Når samboern kommer hjem finner han ut at jeg har snakket med han andre, jeg sier som sant var et jeg trengte noen å prate med, at han er en gammel venn.. Vet ikke hvorfor jeg sa det, hørtes vel bedre ut enn at det er en ny venn..

 

Samboern sier ingenting, men jeg merker at han prøver nå og prioritere meg på en helt annen måte enn tidligere. Og han har fortalt meg litt mer fra fortiden og at han har vært redd for å binde seg ordentlig av diverse årsaker. Så nå har vi det bedre enn noen gang men jeg sliter med dårlig samvittighet.

Overfor samboern som ikke vet at jeg pratet med en ny venn, sendte bilder til han og skrev innimellom ting man ikke skriver til venner..  Jeg tar aldri initiativ til kontakt med han andre lengre, hender jeg får meldinger ala hvordan går det..jeg har svart på noen fordi jeg lider av (dom)snill pike syndrom og vil gjøre alle tillags.

 

Men jeg er redd han skal finne ut av det, at han andre blir irritert og poster noe på fb eller.. Uff, skulle så inderlig vært dette foruten! Vil ikke såre samboern på noe vis heller.. Hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: 02615...376

[Anonym bruker]

Ingen som har noen kloke ord?

Anonymous poster hash: 02615...376

[Anonym bruker]

Kan på en måte forstå deg.

 

Når man er i ett forhold, tror ting kanskje ikke kommer til å fungere, du føler deg alene og glemt..

Det er klart det er godt når ett annet menneske "ser deg" da..

Når du ikke får behovene dine fyllt der du er, så vil det vel alltid være ett ønske om å få det oppfylt en annen plass?

Ikke alle handler og gjør noe med det, men behovet vil vel kanskje likevel være der? 

Klart det er bedre om du får de tingene du skal i forholdet du er i, men det er jo ikke alltid slik det fungerer. 

 

Jeg hadde nok og slitt med dårlig samvittighet etter noe sånt, .. 

Anonymous poster hash: c624a...ad0

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det nr 3 skriver.

 

Om jeg forstår deg rett så har du lagt denne nye vennen til som venn på facebook? Kanskje du kan sende ham en ordentlig melding og skrive at du satte pris på kontakten dere hadde, men at du ikke kan ha kontakt med ham lenger fordi du trenger å fokusere på forholdet du er i og at du derfor kommer til å slette ham som venn på fb, men at du ønsker ham alt godt  videre i livet.

 

Hvis din samboer skulle oppdage resten, så ville jeg ha sagt omtrent det du skrev i hovedinnlegget ditt her. At du følte dere skled mer og mer fra hverandre, nesten ikke hadde kontakt. Når han i tillegg avviste deg og ikke ville gjøre ting med deg, så ble du fortvilt og trengte at noen hørte på deg og så deg. Si at det var dumt, at det var enda dummere å sende bilder og at du angrer bittert på det fordi du aldri ønsket å såre ham. Fortell ham at du fort fant ut at det er samboeren din du ønsker å være sammen med, at du ikke tviler på det. Og at du setter stor pris på at dere har funnet sammen igjen og har kommet hverandre nærmere.

Snakk om at dere må love hverandre å ikke slutte å snakke med hverandre og å se hverandre. Hvis det oppstår uenigheter så må dere heller jobbe sammen om å løse problemene i steden for å distansere dere fra hverandre.

 

Forhåpentligvis vil ikke samboeren din oppdage noe, og da slipper du unna bare med den dårlige samvittigheten.

 

Et annet alternativ er selvfølgelig å legge alle kortene på bordet nå i steden for å ta det hvis du ev blir oppdaget. I så fall kan du forklare omtrent som du selv har skrevet over. Fordelen med det er at du er ærlig og at du slipper å være redd for at den andre mannen skal røpe noe. Men du vet bedre hva risikoen for å bli oppdaget - og også hvordan samboeren din ev vil reagere.

 

Håper du/dere finner ut av det!

Anonymous poster hash: 35b93...8a9

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig i det nr 3 skriver.

 

Om jeg forstår deg rett så har du lagt denne nye vennen til som venn på facebook? Kanskje du kan sende ham en ordentlig melding og skrive at du satte pris på kontakten dere hadde, men at du ikke kan ha kontakt med ham lenger fordi du trenger å fokusere på forholdet du er i og at du derfor kommer til å slette ham som venn på fb, men at du ønsker ham alt godt  videre i livet.

 

Hvis din samboer skulle oppdage resten, så ville jeg ha sagt omtrent det du skrev i hovedinnlegget ditt her. At du følte dere skled mer og mer fra hverandre, nesten ikke hadde kontakt. Når han i tillegg avviste deg og ikke ville gjøre ting med deg, så ble du fortvilt og trengte at noen hørte på deg og så deg. Si at det var dumt, at det var enda dummere å sende bilder og at du angrer bittert på det fordi du aldri ønsket å såre ham. Fortell ham at du fort fant ut at det er samboeren din du ønsker å være sammen med, at du ikke tviler på det. Og at du setter stor pris på at dere har funnet sammen igjen og har kommet hverandre nærmere.

Snakk om at dere må love hverandre å ikke slutte å snakke med hverandre og å se hverandre. Hvis det oppstår uenigheter så må dere heller jobbe sammen om å løse problemene i steden for å distansere dere fra hverandre.

 

Forhåpentligvis vil ikke samboeren din oppdage noe, og da slipper du unna bare med den dårlige samvittigheten.

 

Et annet alternativ er selvfølgelig å legge alle kortene på bordet nå i steden for å ta det hvis du ev blir oppdaget. I så fall kan du forklare omtrent som du selv har skrevet over. Fordelen med det er at du er ærlig og at du slipper å være redd for at den andre mannen skal røpe noe. Men du vet bedre hva risikoen for å bli oppdaget - og også hvordan samboeren din ev vil reagere.

 

Håper du/dere finner ut av det!

 

Anonymous poster hash: 35b93...8a9

 

Takk for svar:) Merkelig det der, men der og da følte jeg ikke at det var noe spesielt galt å gjøre det jeg gjorde.. Var så sint og såret på min samboer som behandlet meg som dritt da, ser jo nå at vi skulle ha satt oss ned og pratet sammen istedetfor men distansen var milevis mellom oss og jeg følte det alltid var meg som måtte ta steget om vi skulle prate eller gjøre noe sammen.

Samboern er jo ikke akkurat den som prater så mye om følelser, men jeg skjønner ut fra hans handlinger at bryr seg om meg og vil at det skal fungere. Jeg som ikke hadde trodd han var det spor sjalu, var nesten litt godt å få bekreftet at han kan bli det.. Sa at han var bekymret fordi jeg valgte å prate med noen annen istede for han..

Tror ikke jeg klarer å si det til han nå..kanskje dumt å satse på det, men tviler på at han finner ut av det og hvis jeg kan spare han for det. 

Men uff, jeg føler meg ille..ikke har jeg vært forelsket i han andre, ikke betatt engang, ikke noe ønske om å treffe han..bare sole meg litt i den oppmerksomheten han ga meg.

 

Anonymous poster hash: 02615...376

[Anonym bruker]

 

Kan på en måte forstå deg.

 

Når man er i ett forhold, tror ting kanskje ikke kommer til å fungere, du føler deg alene og glemt..

Det er klart det er godt når ett annet menneske "ser deg" da..

Når du ikke får behovene dine fyllt der du er, så vil det vel alltid være ett ønske om å få det oppfylt en annen plass?

Ikke alle handler og gjør noe med det, men behovet vil vel kanskje likevel være der? 

Klart det er bedre om du får de tingene du skal i forholdet du er i, men det er jo ikke alltid slik det fungerer. 

 

Jeg hadde nok og slitt med dårlig samvittighet etter noe sånt, .. 

 

Anonymous poster hash: c624a...ad0

 

Hadde du fortalt han det?

 

Anonymous poster hash: 02615...376

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for. Du har ikke gjort noe spesielt ille. Det er din samboer jeg reagerer på. Avviser deg og reiser bort nesten uten å ta kontakt? Det er ikke spesielt hyggelig av ham, og han bør behandle deg bedre fremover.

 

Anonymous poster hash: df52f...af8

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for. Du har ikke gjort noe spesielt ille. Det er din samboer jeg reagerer på. Avviser deg og reiser bort nesten uten å ta kontakt? Det er ikke spesielt hyggelig av ham, og han bør behandle deg bedre fremover.

 

Anonymous poster hash: df52f...af8

Han jobber borte i lange perioder. Og ja, han avviste meg og så meg ikke, iallfall trodde jeg det. Men det er mange misforståelser og mangel på kommunikasjon med i bildet og en krevende jobbsituasjon. Og han har prioritert jobb forran meg.. Vi har det bra nå altså, han er borte nå også og sender meldinger minst 5 ganger om dagen.. Tror nok han har skjønt at han ikke kan gjøre sånn om han vil beholde meg, for han gjør iallfall alt for å rette opp i det. Vet ikke helt hva han hadde sagt om han viste jeg sendte han andre bilder av meg selv da..

 

Anonymous poster hash: 02615...376