Hvordan klare å leve lavkarbo?

[Anonym bruker]

Jeg har pcos og det eneste som fungerer for både vekt, energi, hud og humør er lavkarbo. Jeg klarte det lenge, men så kommer ferien med all den gode drikken, isen, vannmelon og annen frukt og da er jeg tilbake til den gamle tralten. Jeg syns også det er så vanskelig å spise ute og borte, eller hvis jeg blir sulten og må kjøpe noe på butikken. Jeg syns rett og slett det er vanskelig å leve lavkarbo

 

Anonymous poster hash: bea6c...db7

[Anonym bruker]

Det blir en vane. Og så krever det at man planlegger litt bedre enn hva kanskje andre gjør. Men etterhvert blir planleggingen også en vane.

 

Når jeg vet det blir mer utskeielser så gjør jeg noen endringer. I stedenfor brød til frokost så kjører jeg f.eks. omelett og salat eller starter dagen med en smoothie, spiser gjerne salat til lunsj, og til middag foretrekker jeg grønnsakene sammen med proteinene. Da kan jeg spise dessert, eller jeg kan ta et par glass rødvin.

Har jeg "skeiet ut" så spiser jeg alltid lavkarbo forkost og lunsj dagen etterpå også.

 

Noe av løsningen min er å spise nok i hvert måltid - jeg spiser ikke mange ganger om dagen, men de måltidene jeg spiser er riktig sammensatt og såpass store at jeg ikke blir sulten før neste måltid. Jeg spiser sjeldent mer enn frokost, lunsj og middag. Spiser noe nøtter og litt mørk sjokolade utenom.

 

Å spise på restaurant er ikke så vanskelig hvis du leser menyen godt og ber om å få mer grønnsaker eller salat i steden for poteter, ris o.l.

 

Skal jeg spise borte hos andre kjører jeg også mer strengt lavkarbo tidligere på dagen slik at jeg kan spise det jeg får servert. Hvis jeg vet at jeg kommer til å få servert noe som jeg ikke tåler så godt så spiser jeg litt før jeg drar hjemmefra slik at jeg ikke er skrubbsulten, da reduseres mengden av det kroppen min ikke tolererer så godt.

 

Er jeg på besøk hos noen over flere dager passer jeg på å handle inn slik at jeg vet at jeg alltid har mat som er riktig for meg, tar gjerne med eget brød, og har alltid nøtter og mørk sjokolade i bagasjen i tilfelle jeg føler jeg ikke blir mett nok.

 

For meg er det et valg - når jeg blir fristet så spør jeg meg selv om jeg har sååå lyst på noe at det er verdt å ta ev ulemper de neste dagene. Oftere og oftere så blir det da lett å gå fra fristelser og heller velge noe annet som er godt, men som er bedre for kroppen min.

 

Å kjøpe noe på butikken - da kjøper du nøtter, mandler, knaskerøtter. Må ikke ta en sjokolade

 

Det blir hva man gjør det til

Anonymous poster hash: 17e35...8ab

[Anonym bruker]

Fler?

 

Anonymous poster hash: bea6c...db7

[Anonym bruker]

Jeg klarer det ikke...

 

Er insulinresistent og har hveteintoleranse så burde absolutt leve lavkarbo og holde blodsukkeret stabilt. Har landet på en grovkarbovariant hvor jeg ikke teller karbohydrater men spise "grovt og grønt" med minst mulig hvetemel og sukker. 

 

Fungerer ganske bra, kroppen fungerer mye bedre enn om jeg spiser som før uten at jeg har et ekstremt kosthold som lager problemer til hverdags og fest.

Anonymous poster hash: 041c2...d3b

[Anonym bruker]

Jeg har levd på det i flere mnd nå og kjenner at det gjør veldig godt for kroppen min. Har gått ned en del i vekt, skulle nok ønske det var mer/raskere, men jeg innstilte meg på at dette skulle jeg bruke tid på når jeg først startet. (Får mye kommentarer så kroppen endrer seg definitivt og det øker jo selvfølgelig motivasjonen!) Dessuten er det nok noen matvarer som kan bremse vektnedgang for enkelte (har jeg lest), men dette har jeg ikke brydd meg med. Jeg har spist meget godt, lagd og spist lavkarbo snop og lettbrus (som i følge de som kan noe om dette egentlig er å opprettholde et søtsug). Dessverre for meg som har kost meg grovt med fløte i ulike varianter (he-he) ser det ut til at jeg ikke tåler melkeprodukter så bra. (Eller at jeg har hatt økt forbruk slik at jeg merker det bedre. Intolleranse har vel noe med mengde også?) Men jeg finner meg erstatninger som fungerer, så jeg lider fremdeles ikke

 

Jeg har vel "hjernevasket" meg selv til å kjenne igjen matvarer som: dette tåler jeg/dette tåler jeg ikke. Såpass at jeg merker at jeg svarer det om jeg blir tilbudt noe jeg "ikke tåler". Det har vel og noe med at jeg kjenner meg bedre i kroppen (slitt med div smerter/diffuse ting i flere år). Jeg har ikke blitt helt bra, men absolutt så mye bedre at jeg kjenner motstand mot sukker og hvetemel f eks. Folk lurer på om når jeg har tenkt til å slutte med det, men jeg har vel kommet dit hen at det kjennes mer som en livsstil der jeg etterhvert kan høyne inntak av "sunnere karbohydrater" etterhvert. Jeg synes ikke temaet er så spennende at jeg leser opp i mente om det, jeg er komfortabel med hva kan jeg spise og hva kan jeg ikke spise... Samtidig er jeg godt vant med fra før å lage mat fra bunnen av og funnet ut at det ikke behøver å ta lengre tid. Knekkebrød lager jeg innimellom så jeg har konstant. Atkins bar fra iherb erstatter kaffebrød hvis jeg ikke har rukket å planlegge bedre om jeg blir innvitert bort. Det er stort sett folk rundt som synes det er synd at man ikke spiser kakene deres. Jeg er godt vant nå og har med selv

 

Har hatt en "sprekk" etter flere mnd og fikk så mageondt at det blir en stund til neste gang... Ellers har jeg drukket vin et par ganger, men det regner jeg ikke som sprekk. Kost meg ved de anledningene og har ingen tanker om dårlig samvittighet eller noe sånt tull.

 

Tok blodprøver hos legen før start, legen gav klarsignal. Tok blodtrykk for en liten stund siden nå som var brillefint.

Anonymous poster hash: 371b6...bb6