jeg hater han!

[Anonym bruker]

ikke kunne han behandle meg fint mens vi var ilag, ikke klarer han behandle meg fint nå. 

ikke gidder han gjøre noe særlig for å lage konstruktive sammværs ordninger, men sitte kjepphøy og kreve det kan han!

 

atter en gang har han ødelagt mine ferieplaner sammen med ungen, ikke en gang gidder han beklage at jeg har tapt masse penger eller være ydmyk for at jeg forente gang legger om mine planer.

 

faen så lei jeg er kjeft, kritikk og klaging!

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[Anonym bruker]

Du gjør jo som han krever, så..

Anonymous poster hash: f2a57...0da

[Anonym bruker]

Lei meg på dine vegne.

 

 

Men husk, som man sår høster han, har var ikke grei da dere var sammen, men du valgte å få et barn med han.

 

Om du MÅ forholde deg til han kan du bestemme deg for å ikke la han ødelegge humøret ditt i det minste, ikke bruk energi på å hate han, men tenk heller pp barnet ditt, vennene dine og fine ting.

 

Anonymous poster hash: 07b4d...c78

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å gi etter?

Anonymous poster hash: 78b1a...7aa

[Anonym bruker]

jeg valgte ikke å bli gravid, men jeg valgte å beholde. den delen er min skyld, jeg var ung og klarte ikke gjennomføre en abort.

 

gi meg heller råd om hvordan jeg kan legge opp en god taktikk for å få samværet til å fungere!

han jobber (per i dag) på båt, jeg har ingen oversikt (foreløbig) på når han er på og av. 

 

han ignorerer alle mine forsøk på å få han til å gi beskjed i rimelig tid ang samvær, helst en uke til helge samvær. og mer tid ang sommerferie. 

han hadde felles ferien i fjor og etter samtale på familievern kontoret ble det avtalt at jeg skulle få felles ferien i år (jeg har ingen mulighet til å få fri utover den) resten av sammværs avtalen vi kom frem til der har vi gått bort fra siden vi nå bor lenger fra hverandre  og han begynte jobbe på båt. men jeg forholdt meg til at jeg skulle ha ferien i år siden jeg fikk klart gjennom at NÅ var det min tur.

 

jeg taper penger på flybilletter, mister største delen av ferien sammen med henne og han prøver spille på min samvittighet at han får se henne så skjelden og stakars hans familie ....

 

selvfølgelig så ligger det uendelig mye mer bak og dette er kun en liten del av min side av saken.

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[Anonym bruker]

 

jeg valgte ikke å bli gravid, men jeg valgte å beholde. den delen er min skyld, jeg var ung og klarte ikke gjennomføre en abort.

 

gi meg heller råd om hvordan jeg kan legge opp en god taktikk for å få samværet til å fungere!

han jobber (per i dag) på båt, jeg har ingen oversikt (foreløbig) på når han er på og av. 

 

han ignorerer alle mine forsøk på å få han til å gi beskjed i rimelig tid ang samvær, helst en uke til helge samvær. og mer tid ang sommerferie. 

han hadde felles ferien i fjor og etter samtale på familievern kontoret ble det avtalt at jeg skulle få felles ferien i år (jeg har ingen mulighet til å få fri utover den) resten av sammværs avtalen vi kom frem til der har vi gått bort fra siden vi nå bor lenger fra hverandre  og han begynte jobbe på båt. men jeg forholdt meg til at jeg skulle ha ferien i år siden jeg fikk klart gjennom at NÅ var det min tur.

 

jeg taper penger på flybilletter, mister største delen av ferien sammen med henne og han prøver spille på min samvittighet at han får se henne så skjelden og stakars hans familie ....

 

selvfølgelig så ligger det uendelig mye mer bak og dette er kun en liten del av min side av saken.

 

Anonymous poster hash: f0699...3d4

 

 

Du krever at han følger avtalen og at du skal ha ferien som oppsatt. Så lenge du gir deg og gir etter så har han ingen grunn til å skjerpe seg. Han eier deg og han vet det.......

 

Anonymous poster hash: 78b1a...7aa

[Anonym bruker]

Hvis dere har en samværsavtale følger dere den. 

 

At du er en pyse som ikke tør å si nei er jo selvsagt noe han utnytter. 

Anonymous poster hash: f2a57...0da

[Anonym bruker]

joda jeg er klar over det!

men hvor stor makt har han egentlig?

 

han har kun besøks rett, ikke foreldre ansvar, så den biten er avklart.

 

så langt så er jeg truet med både politi og rettssak, samtidig som han jobber målbevisst både innad sin egen og min familie med å sverte meg og fremstille meg som en umulig heks, ikke bryr jeg meg om barnet og div annet.

hans familie har jeg gitt opp kontakte, min familie jobber jeg stadig med. 

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[Anonym bruker]

ja jeg er redd han, noe jeg har grunn til

ja jeg har vert en dørmatte og ja jeg vil jobbe meg bort fra det

 

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[mamma'n til 2 :)]

Dra på ferie med barnet ditt som planlagt. At han ikke følger samværsordning, siee ifra tidsnok for samvær,har "håpløs" arbeidstid osver ikke din feil.

Få han med på familievernkontoret igjen. Forklar at det er viktig for barnet med forutsigbarhet,og at du må få oversikt over hvilke uker/dager han jobber så du kan forberede barnet.

La han bare true med politi og rettssak. Han kommer ingen vei med det.

Sørg for å ta all kommunikasjon med han skriftlig via sms/mail slik at du har bevis, hvis du trenger det, på hvordan han holder på.

Det er hans valg av jobb og mangel på samarbeidsevne som gjør dette vanskelig, ikke du!

Sett ned foten nå,og vri alt over til barnets beste, for det kan han ikke bruke negativt mot deg.

Det ER barnets beste med faste rammer og forutsigbarhet, og det ER barnets beste at foreldrene samarbeider om barnet.

[Anonym bruker]

alt du sier nå har jeg forsøkt i mange år allerede

jeg er bare fullstendig utmattet av alt rotet!

 

er glad jeg i det minste har forumet å skrike alt ut på!

 

det får bli ny runde på familieverns kontoret

 

takk for at du tar deg tid til å svare meg skikkelig <3

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[Klarer selv!]

Du må stå opp for deg selv! Hvis avtalen er at du skal ha henne i fellesferien så blir det slik. En avtale er en avtale og det betyr at han må legge opp sin ferie i forhold til det. Hvis det ikke fungerer for ham så mister han ferien i år. Når det gjelder hans familie og deres syn på deg må du jobbe med deg selv og lære deg å ikke bry deg i det hele tatt. Når det gjelder din familie så får du gå hardt ut og spørre hvorfor de stoler mer på hva en mann som tydelig ikke har vært snill mot deg sier, enn hva du sier. Jeg vet det er tøft og hardt, men du er nødt til å stå oppreist gjennom en storm som er umulig å unngå hvis du ønsker å få det bedre på flere områder i livet ditt. Å skulle finne seg selv og hevde sin egeneverdi er tøft og alle må en eller annen gang igjennom det, men de fleste gjør det i ungdommer. Det virker på meg som at du ikke har kommet helt i mål her hverken i forhold til din nære familie eller omgivelsene generelt, og du har sannsynligvis levd litt som et "offer" og latt folk kjøre over deg. Jeg sier ikke at det er lett å forandre denne delen av deg, men så lenge du ikke har selvhevd og er bevisst din egen verdi så vil heller ingen andre forholde seg til deg som en likeverdig person. Dette igjen medfører at du blir overkjørt og blir vist liten tiltro i forhold til andre mennesker. 

Dette er mine tanker rundt din situasjon, men hvis jeg har misforstått deg totalt så ber jeg om unnskyldning for det.

 

Når det kommer til en eventuell rettsak så har du lite å frykte. Hvis du ikke har store psykiske problemer eller har alvorlige rusproblemer så går det med all sannsynlighet din vei. Barnet har bodd hos deg og du har vært hennes hovedomsorgsperson og det kommer en rett til å tillegge stor verdi. Det teller heller ikke positivt for far at han har levd et liv som har skapt liten forutsigbarhet for barnet. Far har valgt en jobb som gjør at han ikke har vært en regelmessig naturlig del i livet til barnet og det slår negativt ut for han.

Når det gjelder familievernkontoret så er det smart å søke støtte der. Bare husk å få alt skriftlig og signert slik at det ikke i ettertid er mulig for din eks å komme og mene han skal forandre på alt fordi det passer han.

[Anonym bruker]

tja noe har du rett i

men jeg er kommet mye lenger enn du har inntrykk av

 

jeg ble fulstendig utestengt av bygda jeg vokste opp i, kombinert med at jeg ble mobbet av læreren. ble daglig fortalt at jeg ikke hadde noen verdi og at ingen ville ha med meg å gjøre. det påvirket meg veldig gjennom ungdomstiden og tidlig voksen alder.

 

har siden fullført høyskole utdanning, et stort sett godt forhold til min familie, stiftet egen familie, fast jobb og hus lån. 

livet i dag er for det meste godt, jeg har venner, jeg er respektert og har et trygt og godt a4 liv med tilhørende utfordringer.

 

noe mer er jeg ikke villig til å dele her inne. 

 

min eks har gjort og sagt sitt gjennom mange år, han innser ikke selv hvor ille han har behandlet meg (ikke snakk om fysisk vold, men sykisk) jeg har kommet langt i forholdet til han også, men har mine nedturer som i dag. og som sagt jeg jobber meg stadig lenger oppover også i forhold til han.

men jeg gleder meg til den dagen barnet begynner på videre gående og må styre mye av dette selv (vi bor slik til at barnet må flytte til vgs) 

Anonymous poster hash: f0699...3d4

[3 i april]

Så la han true med både rettsak og politi. Om du holder din del av avtalen som dere ble enige om på familievnskontoret så er ikke det god nok grunn til at du skal miste omsorgen altså. 

 

Ta DIN del av ferien som avtalt å gi F i han. Skaff deg en god advokat og la ALT av kommunikasjon gå gjennom advokaten. Sørg for at han skal svare skriftlig på alle avtaler dere i mellom, på den måten har du beviser. Ikke ta telefonen om han ringer.

 

Ikke ha noen annen kontakt med han enn det som gjelder barnet. Han trenger ikke vite noe om ditt liv verken hva du foretar deg, hvem du er med, hvor du jobber ol.

 

Men så lenge han styrer , bare forlanger å du lar deg styre så kommer han selvsagt til å fortsette med dette, for han vet at han tråkker på deg, kan kontrollere deg fremdeles å han får viljen sin så kommer han selvfølgelig til å fortsette med dette.