Legging..og skriking.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg liker ikke skrikekurer. Synes det er grunnleggende feil, og vil ikke utsette barnet for det. Barnet er 18 mnd, og har alltid søkt mye nærkontakt, det er stort sett det samme hvem av oss foreldrene h*n får det av. Har hatt samme leggerutiner alltid, og legger seg kl 19. Sover ca 1 time på dagen, litt lenger hvis det skjer mye eller h*n er i bhg. Leggingen foregår nå slik at en av oss er inne hos barnet til det har sovnet, og det tar som regel minimum 1 time. Det er mye tulling og fjasing selv om h*n får 0 oppmerksomhet. Og jeg merker at jeg er drittlei, jeg vil ikke bruke hele kvelden på å høre på at barnet tuller. Så. Vi har prøvd noen dager å legge barnet, for så å gå. Har snakket litt om det hver kveld, at vi sitter i stua (som er rett ved soverommet), at barnet har bamsene og skal sove selv. Det går 2 min og så er skrikinga i gang. Rakk å være innom 1 gang i går kveld før h*n spydde pga grining, dvs: legging, gå ut, 2 min, spy. Ikke syk. Vi går ut fra opp/ned-metoden, men barnet kan knapt vinkles mot senga igjen før hylinga begynner. Det virker som det ikke finnes noen mellomting, enten så må vi ligge der, eller så blir det skrikekur. Jeg holder på å klikke!

Noen med erfaringer, eller gode råd? Jeg trenger ikke å høre at h*n vil lære seg å sovne selv etterhvert, jeg vet det. Trenger råd ift å takle kveldene bedre, her i huset har kveldene begynt å bli den verste tiden på døgnet.

Anonymous poster hash: 372ed...59b

[samlex]

Vi har hatt det på samme måte, vært på rommet til mini har sovnet. Tatt fra 20min til 45min. Nå er ungen 24mnd og har akkurat begynt å akseptere boklesing, god natt -sang og at vi går ut igjen. Har skjedd helt av seg selv. Så vår erfaring er at det løser seg når dem er klare selv.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen selv, mi er 13 mnd, og har vært vanskelig å legge siden hun var 4 mnd, og har sittet ved henne på kveldene, i evigheter føles det som, hun er nå blitt så opptatt av at jeg er der at hun våkner annenhver time om natta, og hun ligger med meg og holder meg fast, og våkner om jeg snur meg .

Bestemte meg i går for at NÅ er det nok, så la henne og gikk ut og inn til hun sovnet, og likens i natt, og i kveld, for det er ikke godt for henne å passe på meg slik at hun ikke får sove, og hun er så stor at hun må lære seg selv å sovne.

Tok i går 1 time, bittelitt skrik, men mest sutter. Hun våknet en gang i natt, tok da også ei time (hun sovnet etter 20 min, men våknet når jeg la på dyna igjen). I kveld tok det også ei time, men mye roligere i kveld.

 

Anonymous poster hash: 37167...994

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen gode tips, vet bare at for oss gikk det over...

Holdt også på å klikke en periode, et helvete å legge, i tillegg til at hun våknet 6-8 ganger ila natten og startet skrivinga igjen.

Nå, et halvt år senere, legger vi henne rett ned, sier god natt, og går ut. Vet ikke helt hva som skjedde på veien, men tror hun en periode hadde behov for å være veldig nær.

Hold ut er mitt beste tips.

 

Anonymous poster hash: 0ce84...1d1

[Anonym bruker]

Må tilføye at jeg har 2 barn til, og en mann som er borte på jobb annenhver mnd. Så kan ikke bruke all tid på ett barn hver kveld, må dele litt på

Pluss at jeg ble totalt utslitt, og studerer i tillegg til en deltidsjobb.

 

Anonymous poster hash: 37167...994