Engstelig personlighetsforstyrrelse / unnvikende personer

[Anonym bruker]

Har nettopp funnet ut (etter å ha googlet) at samboeren min trolig har en personlighetsforstyrrelse. Han er veldig unnvikende, har lav selvtillit, er skeptisk til mange, redd for å bli avvist, tør ikke slippe noen inn på seg osv. Faren hans har mange av de samme sidene - og er trolig enda "sterkere" rammet. 
 

Vi har en datter sammen, som (heldigvis) er en helt annen type (hun er veldig åpen, elsker mennesker osv). Denne sykdommen er visstnok delvis arvelig, dvs en blanding av arv og miljø. Jeg vet ikke om jeg tør å få flere barn med samboeren min. Tenk hvis de blir slik?

Jeg har flere ganger forsøkt å snakke med ham om at han er veldig distansert, ikke slipper noen inn på seg, blir anspent i sosiale situasjoner osv. Jeg har sagt at han bør snakke med psykolog. Dette aviser han alltid, og sier at han ikke har noen problemer. 

 

Nå, som jeg har innsett at han faktisk trolig har en diagnose, lurer jeg på om jeg skal sette hardt mot hardt. Be han om å søke hjelp, eller rett og slett stikke fra dette forholdet. 

 

Har noen liknende erfaringer? 

Anonymous poster hash: 70e91...377

[Anonym bruker]

noen innspill? 

Anonymous poster hash: 70e91...377

[Anonym bruker]

Jeg er antakelig som din mann....psykolog har aldri hjulpet meg, nå er jeg mor og det er helt jævlig å ha det sånn...hvis de går utover lykken i livet ditt, er det lov å gjøre det slutt,syns jeg!

 

Anonymous poster hash: 6aab0...b20

[Anonym bruker]

Ingen erfaring med å leve med noen som er psykisk syk. Men jeg hadde ALDRI utsatt mitt barn for en oppvekst hvor hverdagen var preget av sykdom, særlig psykisk sykdom. Da hadde jeg gått fra samboer særlig om han ikke engang hadde vært villig til  å søke hjelp! Flere av mine venner har vokst opp med psykisk syke foreldre, og er meget bitre på den "friske" forelderen for ikke å ha tatt ansvar for situasjonen. Deres barndom har vært veldig preget....

Anonymous poster hash: 59369...ce2

[Anonym bruker]

http://no.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

 

Har barna dine blitt sånn? 

Anonymous poster hash: 70e91...377

[Anonym bruker]

Vel, han er jo en snill mann. Tror ikke datteren vår lider av dette på noen måte nå (kanskje det blir verre når hun blir eldre). Men, han har slitt med depresjon og drikker en del alene (er aldri full). Brikkene falt på plass da jeg fant den Wikipedia-artikkelen.. 

Anonymous poster hash: 70e91...377

[CaptainHindsight]

Det er skummelt å skulle sette diagnoser på mennesker basert på en Wikipedia artikkel. 

"Symptomene" du nevner behøver ikke være noe annet enn innadventhet, dårlig selvtillit, angst, etc. 

 

Er du redd for at mannen din har en diagnose så bestiller du time hos fastlege slik at han kan henvise han/dere til psykolog, selv om mannen nekter.

 

Ellers syns jeg ikke psykiske problemer nødvendigvis er noe skumlere enn andre sykdommer. Er mannen paranoid schizofren stiller jo saken seg annerledes, men kjenner jeg blir litt trist av kommentarer som #4.

[Anonym bruker]

Om det er lov til å gå fra noen for at barnet ikke skal vokse opp i et miljø plaget av sykdom, føler jeg lista er satt særs høyt. Sykdom både fysisk og psykisk kan prege alle. Ut i fra hva HI skrev syns jeg ikke det hørtes så alvorlig ut. Plagsomt og vanskelig til tider ja. Skulle kanskje fått hjelp. Men alle har sitt og stri med.

 

Jeg har fibro så mine barn kommer også til å bli preget av mitt sykdomsbilde. Hvor setter man grensa? Astma?

 

Anonymous poster hash: ba9a8...866

[<3 mine søte små<3]

Er du blitt Google psykolog ?

Seriøst ta dette opp med din mann .. Ikke lag diagnoser.

[Von Hertelhofen]

Enten så må du godta han som han er, eller så må du gå. Masing og gnåling hjelper ihvertfall ikke på selvtilliten hans

 

For meg virker det som om du er litt på hogget etter å få en merkelapp på han? Jeg ser jo bare hva du skriver, ikke hvordan du egentlig opplever hverdagen sammen med han. Kanskje han bare er introvert? Google det og se om det passer han.

[Anonym bruker]

Du bør ikke få flere barn med noen du er redd for at barna skal bli like. Det sier seg vel selv.

 

Utover det er ikke diagnoser blant de milde personlighetsforstyrrelsene veldig arvelige. Man arver en disposisjon, mye er miljø. Og du kan selvsagt ikke diagnostisere ham ut fra internett.

Anonymous poster hash: 5e1d0...3cd