Anonym bruker Skrevet 10. mai 2014 #1 Skrevet 10. mai 2014 Jeg fikk en kjennepreken rett før påsken om at jeg måtte tørre å si meningene mine, og stå for dem. Han var virkelig sur på meg. For jeg har en tendens til å si det han vil høre forde jeg leser hans reagsjon mens jeg sier noe. Og finner fort ut om jeg er på veg til å si noe han vil få en negativ reagsjon på... Pga fighten i påsken har jeg nå endret på dette å driter i om jeg ser at jeg sier noe han ikke liker. Og hva skjer han blir like barnslig sur, og jeg ender opp med å trekke meg unna på rommet mens tårene sildrer. Han har et så smittende surskap, og negativ antetyd som går gjennom marg, og bein på meg når jeg ikke er enig med han. Jeg kan ikke gjøre noen ting riktig i enkelte situasjoner føles det som. Så hvorfor gidder han i det hele tatt, og insistere på, og ha meg med da??? Vi ender bare opp i konflikt som tapper meg for mine siste kreffter, og som gjør meg utrolig nedfor. I dag sa jeg i fra at dette blir bare for teit så nå går jeg inn også får du fikse som du vil selv for du vet best! Da ble han i alle fall ikke blid. Men jeg gidder ikke å stå og ta i mot dritt med naboer som vitner når han er usaklig å hever stemmen til meg som om jeg skulle være en jævla drittunge som har våre ulydig Dagens utblåsning fra en såret gravid! Anonymous poster hash: faad9...b22
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå