Hvis vi skiller oss, får jeg.....

[Anonym bruker]

Hvis vi skiller oss er jeg fucked.

Jeg må bli.

Økonomisk.

Mannen min er heldigvis snill.

Vi har vert sammen i 22 år. Dette får bli mitt lodd i livet. Hvem sier livet er perfekt?'

Er det grønnere på andre sia?

 

NÅ:

Økonomi bra. Ikke super, men vi sparer litt hver mnd, vi har 2 biler, har bygget hus, har 3.4 mil i gjeld, og 1 mil i inntekt. Ikke supert, men trafikklyset i banken sier vi har en strålende økonomm.

 

Men går jeg, hva har jeg da?

Jeg jobber 60% som ass i bhg. Det har jeg altid gjort, er ikke kvalifisert fr annet,

Jeg har ikke hode eller kropp til videreutdanning, eller anna jobb i grunnen, med fibro, kronisk migrene, og ryggtrøbbel.

 

Jeg haqr ikke muliget til å jobbe mer. Jeg har pr i daqg utbetalt 13500,- og 970,- i barnetrygd.

 

Så der er det. Jeg har ingen mulighet til å greie meg økpnomisk.

Selger vi huser går vi i null, ingen gevinst.

Jeg ikke få sååå mye i bidrag......

 

Datteren vår på 9 år opplever heldifgvis ikke at foreldrene krangler.

Jeg tenner ikke på han. Jeg er glad i han, men elske??

Nei,jeg vet ikke.....

 

 

Anonymous poster hash: 9cc07...cfc

[Den perfekte mor, påan igjen]

nei, det er ikke enkelt... Du må rett og slett sette deg ned å vurdere om det er verdt å reise fra han. Om dere er veldig skjevt fordelt på inntektssiden må han likevel betale bidrag til deg om du har ungen 50% eller mer.

 

Om du velger å gå velger du kanskje et liv i fattigdom, men med frihet. Velger du å blir velger du økonomisk trygghet og materielle goder. Kanskje du kan lære deg å elske han igjen.

 

Det er kun ditt valg, ingen kan si noe om hva som er rett og galt.

[Anonym bruker]

Velg heller forsøk med kommunikasjon og parterapi. Du sier du er glad i ham. Bygg videre på det istedenfor å syssle med tanker om skillsmisse

 

Anonymous poster hash: 8e544...2da