Mannen min skriker så til ungene

[Anonym bruker]

Han skriker til ungene med en gang de ikke hører etter. Han tror han er så flink i oppdragelse og mener at det er det som må til. Jeg prøver å snakke rolig med ungene våre på 4 og 3 år. Mannen min mener jeg må bli mer bestemt og at det nytter ikke å bare snakke for at de skal høre etter. Det tar litt lengre tid å få de til å høre etter, men de gjør som de får beskjed om til slutt. Men jeg mener at den skrikingen hjelper ikke og kjenner på dårlig samvittighet ovenfor ungene. Hvor skadelig er skriking og har noen gode tips til barneoppdragelse å dele?

 

Anonymous poster hash: 073f8...98b

[Anonym bruker]

Skriking og roping kan (det må ikke være det, men det kan og man vet aldri hvilke kan som kan ta skade) være svært skadelig. Det kan være psykisk omsorgssvikt. Kommer an på hvordan barnet reagerer, men dersom barnet blir redd, engstelig, føler seg truet, føler at far er nedsettende etc. så er det psykisk omsorgssvikt. Det kan skade barna og følge med dem helt inn i voksenalderen.

Anonymous poster hash: 59864...57f

[Anonym bruker]

Her tar mannen din grundig feil, skriking til barna er psykisk belastende. Kanskje du skal foreslå at han prater med helsesøster slik at han kan få vite hvordan ting egentlig skal være?

Anonymous poster hash: b2c84...359

[MrsMilla]

Forskjell mellom å være streng og bestemt - og å stå og skrike til barna! når man gjør det siste, har man egentlig mistet autoriteten og kontrollen, som er det motsatte av god barneoppdragelse. Ta ham med til helsesøster så han får litt opplæring av fagpersoner, tipper han ikke hører på deg.

[Anonym bruker]

Be den brølapa om å søke hjelp du. Det samme sier eksen til meg. JEg har gått flere kurs, lest meg opp på barneoppdragelse, mens han kritiserer meg og sier at min måte å gjøre det på er helt feil. Han har brølt og kjeftet så mye på dem at de ikke tør annet enn å høre på han. Han er mitt livs store mareritt og sikkert barnas også dessverre. Angrer sånn på at jeg fikk barn med han, men elsker selvfølgelig barna mine. De hører på meg også, bare ikke alltid på sekundet. Barn skal høre etter 70% av tiden, det kan du fortelle han. de skal ikke være underkuede små roboter. De er BARN!!

Anonymous poster hash: 8d6b5...075

[trekkoppfugl]

Da lærer han jo barna at det er ok å skrike til folk!

Og at de skal finne seg i å bli skreket til.

 

Jeg hadde aldri akseptert at mannen min skrek til meg, og det samme må gjelde for barnet vårt.

om barnet skriker til oss, får han beskjed om at man ikke skal skrike til noen.

 

jeg liker ikke skriking, synes det er unødvendig.

Klart man kan sprekke en gang i blant, men som kommunikasjonsstategi tror jeg det funker dårlig.

[Anonym bruker]

Her i huset skriker vi ikke til hverandre, hverken barn eller voksne.

Det oppnår man ingenting med. Som andre her nevner - når man må rope og skrike for å oppnå noe har man allerede mistet kontrollen.

 

 

Anonymous poster hash: 0977a...d72

[Anonym bruker]

Har du prøvd å skrike til han? Når han ikke hører umiddelbart etter hva du sier eller når han gjør noe "feil"? Kanskje det ville gått opp et lys for fyren om du prøvde (uten barna tilstede naturligvis)? Særlig om du hadde snakket med han etterpå....

 

Ellers ville jeg prøvd å få han med til helsesøster for å snakke om dette, kurs i barneoppdragelse eller til sist filme han når han holder på og vise på kvelden. Folk som oppfører seg som din mann er sjelden særlig selvbevisste på hvordan deres oppførsel påvirker de rundt dem. Dette trenger han å se!

 

Lykke til

Anonymous poster hash: a522a...9cd

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en mellomting mellom dere hadde vært tingen

Nytter ikke å "snakke ihjel" ungene, men heller ikke å skrike og brøle. Man kan snakke hardt/bestemt til ungene, det tåler de..

 

Anonymous poster hash: a20f2...c36

[Anonym bruker]

Huff sånn er visst barnefaren her også.

Småen på 2.5 år kommer hjem å sier at pappa skriker til Lucas (altså seg selv.)

Anonymous poster hash: 7af6e...8f7

[Anonym bruker]

Du får spørre han om han er ute etter FRYKT eller RESPEKT fra barna!

Ved brøling oppnår han kun frykt og det varer til barna er voksne og forstår at faren egentlig er en patetisk tosk. Hvis han heller prøver å få respekt av barna så vil det sannsynligvis vare og ta det videre i voksenlivet.

 

Ville forsøkt taktikken som foreslått over. Hvis han selv ikke hører etter så brøl til han. Det er utrolig hvilken effekt det kan ha å få samme behandling selv.

 

Anonymous poster hash: 124ce...e27

[Anonym bruker]

Viss han denne, helt tullete av han spør du meg

 

http://m.klikk.no/foreldre/article363471.ece

 

 

Anonymous poster hash: 793dd...29f