Den nakne sannheten om meg selv

[Anonym bruker]

Har valgt å prøve å skrive om livet mitt, Gjør det for egen del. Store deler av livet mitt er godt skjult på innsiden, så tror kanskje det å skrive litt om det kan være en sunn start. Har ikke lagt noen større energi på rettstavning å grammatik, Har gjort meg langt fornøyd med at jeg har klart å skrive noe i det hele tatt.

 

Jeg er i midten av søsken flokken i en stor familie. Vi er alle veldig glade i hverandre å respekterer hverandre for den vi er. Veldig heldig å glad jeg har så mange gode søsken i livet mitt. Oppveksten er med på å forme oss og er en stor grunn til at vi er den vi er idag- tror jeg. Selvom jeg føler jeg har hatt en veldig god oppvekst så setter jeg mange spørsmålstegn til oppveksten min. Hva var det egentlig som foregikk hjemme?

Ble vi oppdratt med makt og usagt press? Hvor mye manipulerte mamma oss, spillte på samvittigheten våres, Er så mye jeg ønsker svar på. Ganske sikker på at det er mye psykologisk spill bak oppdragelsen vår. Vet moren vår har mange psykiske lidelser idag, Noe hun sikkert alltid har hatt. Ser henne som ett vrengt følelse menneske. Helt forkrupplet. Hvordan er det dette har påvirket oss? Alle mine søsken sliter med psykiske plager idag, Jeg er en av de som sliter mest. Kanskje fordi jeg siden fødsel har hatt en uvanlig sterk tilknyttning til min mor, Vært allt for avhengig av hun.

 

Nok om det.. Da jeg var rundt 7 år ca. Så begynte ett nærtstående menneske å seksuelt eksprimentere seg på meg. Noe jeg syns var spennende å var med på til å begynne med.Etterhvert ville jeg ut men turte ikke å si ifra. Opplevelsene var smertefulle, Beit meg igjennom det uten at noen rundt meg visste om det. Dette foregikk over en 2-3 års periode før han stoppet å ikke gadd mer.

Tror den verste å største forandringen i livet mitt begynte i tenårene. Faren var aldri med i familie bildet, å 3 andre av mine søsken hadde fått en eller annen form for problemer. Mobbing,narkotika, å alkohol. For min del så var problemet at jeg fallt ut av skolen, ble veldig utagerende, Mistet venner å fikk angst. Følte at jeg ikke hørte hjemme noen steder å stengte meg helt inne. For moren min ble allt dette en allt for stor belastning, bad ikke om hjelp å til slutt møtte hun veggen. Det resulterte i en kraftig depresjon. Vi søsken fikk klare seg så godt vi kunne på egen hånd, Moren min var ikke istand til å gjøre noe. Lå bokstavlig talt i koma på sofaen, Nesten ikke kontaktbar. Det tok henne 3 år før hun fikk de fyskiske kreftene tilbake å orket å stå opp om morgenene igjen å utføre en mors plikter. Min jevnaldrende søster som hade slitt litt med narkotika kom seg vekk, Flyttet vekk å begynte på folkhøyskole. Jeg gikk fortsatt på ungdomskolen å var fortsatt fast i ett hjem fullt med sorg, svik, å aggresjon. Jeg ble såppas utagerende at det ble uutholdelig for resten av mine søsken, Det min mor ikke skjønnte var at min utagering var ett rop om hjelp,Noe jeg aldrig fikk. Mulig hun var klar over det, Men var ihvertfall ikke istand til å gjøre noe med det- pga hennes manglende krefter.

 

Flyttet langt vekk hjemmifra så fort jeg ble 16, å fortsatte mitt liv med angst,sorg, å svik på ukjennt mark. Mitt forsøk på å starte på vidergående ble ett fiasko. Angsten tok over, å ble tilslutt også kraftig deprimert. Hadde ingen venner, ingen kjæreste. Det med gutter har alltid vært skummelt å kunne aldri tenke meg å ha sex. Turte ikke å ville ikke..

Ble introdusert for alkohol.. Siden den mentale helsen min var som den var så var selvklart alkohol veldig tillfredstillende. Holdt på til jeg var rundt 22 med å missbruke alkohol. Drakk både i uke dager å i helg.Husker det var perioder da jeg lurte på hvordan jeg klarte å ende opp som jeg gjorde? Missbruk av alkohol, selvskading, lot både jevnaldrende og mannfolk i 40 åra seksuelt utnytte meg å missbruke meg. ingen venner og angst å depresjon. Levde innestengt i leiligheten min.. Turte aldri å gå ut, Ikke engang til butikken, Angsten hade jeg forverret såppas med mine tidligere handlinger. Skammet meg over meg selv å livet mitt. Var vanskelig å innrømme at jeg ikke hadde noen venner..å att jeg ikke klarte å involvere meg med en gutt.

 

Der tar jeg en pause fra skrivingen, Hadde aldri trudd en ville bli så sliten av det. Fortsetter historien senere.

Anonymous poster hash: bf2c1...586

Anonymous poster hash: bf2c1...586

[Anonym bruker]

Lag en blogg??

Anonymous poster hash: af507...980

[Anonym bruker]

Ok......

Anonymous poster hash: 11799...1be

[Anonym bruker]

Tror du heller skal skaffe deg en psykolog enn å legge ut elendig skrevne innlegg her.

 

Sier det ikke for å være slem, men det er slitsomt i seg selv å lese om hvor fælt folk har hatt det om ikke selve innleggene skal være slitsomme fordi de er så elendige.. Pluss at du neppe får noe særlig hjelp av å skrive her. 

Anonymous poster hash: 5ed47...d98

[Anonym bruker]

 

Tror du heller skal skaffe deg en psykolog enn å legge ut elendig skrevne innlegg her.

 

Sier det ikke for å være slem, men det er slitsomt i seg selv å lese om hvor fælt folk har hatt det om ikke selve innleggene skal være slitsomme fordi de er så elendige.. Pluss at du neppe får noe særlig hjelp av å skrive her. 

 

Anonymous poster hash: 5ed47...d98

 

var det så dårlig skrevet da? Noen ganger har man bare behov for å lette på trykket og kanskje få noen andre tanker. Hvis DU syns dette var vanskelig å forstå eller bare slitsomt å lese så kan du jo bare la være!?

 

Anonymous poster hash: 59a84...ae1

[monson]

Ok...... Anonymous poster hash: 11799...1be

  

Tror du heller skal skaffe deg en psykolog enn å legge ut elendig skrevne innlegg her. Sier det ikke for å være slem, men det er slitsomt i seg selv å lese om hvor fælt folk har hatt det om ikke selve innleggene skal være slitsomme fordi de er så elendige.. Pluss at du neppe får noe særlig hjelp av å skrive her.  Anonymous poster hash: 5ed47...d98

herregud!!.. hva er poenget med å være så frekk!! det står ganske tydelig i overskriften at dette var et innlegg om hun.

så da kan dere bare drite i å lese om det er så forferdelig da...

[Anonym bruker]

Æsj, for noen ekle kommentarer det kom her... Sterk historie, HI, det kan ofte være en lettelse å få skrevet det ned.

Anonymous poster hash: e9550...89d

[Anonym bruker]

Håper at du har kommet deg på beina Hi. Ikke hør på alle de idiotene som svarer her!! Lykke til!!! Klem fra meg!

Anonymous poster hash: fbfc6...416

[Anonym bruker]

Jeg er en del av skrivepolitiet og dette var både greit og veldig lesbart, så ser ikke problemet.

 

HI, du har hatt en turbulent oppvekst som du bør få ryddet opp i. Vil absolutt tro det vil hjelpe å kontakte en psykolog du kan gå til over tid. Du vil lære at din oppførsel f.eks ift menn er klassisk for barn som tidligere har vært utsatt for overgrep. Du vil lære at mange flere av dine reaksjoner er helt typiske og ikke noe du kan klandres for. Deretter kan du gå forover og livet ditt (spesielt på innsiden) vil bli mye bedre. Masse lykke til, og jeg vil gjerne høre fortsettelsen når du orker å skrive mer.

 

Anonymous poster hash: a30bc...5ef