Er trist men jeg gjorde det rette

[Anonym bruker]

Har vært godt i mange år og har et barn sammen. Ekteskapet fungerer ikke og jeg vil ut av det. Men synes det er fryktelig vanskelig å ta den samtalen med mannen.

 

For noen uker siden var jeg på en fest med mine veninner. Der møtte jeg en kjempe kjekk og hyggelig mann. Vi kysset ikke, bare snakket. Vi utvekslet tlf. nr og har sms'et litt etter det.

 

I dag tok jeg det triste valget og valgte å kutte kontakten med denne mannen. Jeg merket at jeg var i ferd med å forelske meg og vet at det hadde blitt vanskelig å holde seg på "matte" om jeg møtte denne mannen igjen.

 

Jeg vil og må ut av det forholdet jeg allerede er i før jeg starter på noe nytt. En annen man skal IKKE være innblandet i bruddet.

Men likevel er jeg trist. Føler jeg har mistet noe positivt i hverdagen min, noe som ga meg varme og fikk meg til å føle meg bra.

 

Han jeg kuttet kontakten med sa det var synd, men han forsto. Han ba meg ta kontakt når jeg selv ønsket det.

 

Hvorfor skal det være så vanskelig?

 

Anonymous poster hash: 6e375...8ad

[Anonym bruker]

Har vært godt = har vært gift.

 

 

Anonymous poster hash: 6e375...8ad

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hva være så vanskelig? Du gjorde det rette, enkelt og greit. 

 

 

Anonymous poster hash: e8096...a8d

[Anonym bruker]

Det virker som om du handlet veldig fornuftig. Men kanskje disse tankene om denne mannen kan være det som hjelper deg å avslutte ekteskapet om du virkelig er ulykkelig?

 

Jeg tror du må velge å enten satse og finne ny glød med mannen din, eller bryte ut og ikke utsette det lenger. Lykke til og klem!

 

Anonymous poster hash: 112e6...cda

[Anonym bruker]

Skjønner det var vanskelig. Men når  du føler deg trist: Tenk på om du egentlig ønsker deg en mann som synes det er ok å ha et forhold til en gift kvinne.

Anonymous poster hash: 8162c...3bf

[Anonym bruker]

Skjønner det var vanskelig. Men når  du føler deg trist: Tenk på om du egentlig ønsker deg en mann som synes det er ok å ha et forhold til en gift kvinne. Anonymous poster hash: 8162c...3bf

Noe av det første han spurte om var faktisk hvordan ekteskapet mitt var. Jeg svarte som sant var. Vi hadde ikke noe forhold. Snakket mye på sms når vi kunne. Jeg kuttet ut dette vennskapet når jeg forsto at jeg var på vei til å forelske meg. Hvordan hans følelser er vet jeg ikke siden jeg aldri har spurt.

 

Det er så vanskelig å få snakket med han jeg er gift med. Passer liksom aldri.

 

I går brøt jeg sammen ovenfor 19 åringen jeg har fra et tidligere forhold. Tårene bare rant. Jeg orker ikke å bo sånn som dette. Men det er ike bare å gå. Har et barneskolebarn og en hund som jeg elsker.

 

Anonymous poster hash: 6e375...8ad