Føler meg som en dårlig mor *langt*

[Anonym bruker]

Babyen er 4,5 mnd. Fra starten har han grått mye og vært mye urolig. (Akkurat fått vite at han har melkeproteinintoleranse). Sov veldig dårlig allerede fra litt over en uke gammel, var våken selv om han var stuptrøtt, fordi magevondt holdt ham våken... Ble mye amming, da jeg måtte få opp produksjonen. Så jeg rakk knapt spise, måtte ha vannflaske i nærheten hele tiden. Nå er jeg litt mer erfaren, og han er så stor at jeg hører forskjell på gråt og "klaging". Jeg tar ham ikke opp i det sekundet han protesterer, men går til og fra f.eks babygym/matte, samtidig som jeg spiser. Før hadde jeg droppet maten...

 

Saken er den at nå selv om han er 4,5 mnd er det mye kaving ila et døgn. Våkner hver annen/tredje time gjennom natta, og må alltid bysses i søvn, ellers bare raser han. Blir ikke rolig før jeg bysser med store bevegelser (ikke farlig store). Blir lett utålmodig alene, og det er jo ikke så rart, da han har hatt oppmerksomheten min det meste av sitt liv.. Men nå et jeg så tappet for energi! Skulle så gjerne hentet meg inn igjen, men ammer, og får ikke ut særlig ved pumping. Så dagene blir ikke som jeg så for meg. Vi er en del på besøk hos foreldrene mine, mine søsken, venninner osv, men jeg har ennå ikke orket babysang eller småbarnstreff. Føler meg som en dårlig mor! Men energien strekker ikke til nå... Mannen min jobber for to siden vi bygger hus, så han gjør så godt han kan.

 

Er det noen som har tips/innspill? Vil så gjerne være en god mamma for sønnen min!

 

 

Anonymous poster hash: 452eb...9cf

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dra til foreldrene dine et døgn, gi han til foreldrene dine og si at de kun skal komme med han når han er sulten også går du å legger deg på gjesterommet og sover

[Anonym bruker]

Det går seg til! han er fortsatt liten.

jeg ville bedt mannen om å jobbe litt mindre en liten periode, akk at du får hentet deg inn.

får babyen grøt? det kan du starte med, og jeg ville kanskje gitt litt mme også. det hjelper ofte på søvnen.

men ofte er det slik med baby, at ting ikke blir som man tenkte! uansett så går den tøffe perioden over!

 

 

Anonymous poster hash: b2f9b...8e3

[Anonym bruker]

Samsover dere? For oss ble livet mye bedre når vi torde å stole på oss selv og våre følelser og ta henne i senga med oss. Da sover hun og jeg mye bedre og lengre. De første månedene brukte vi et babynest/babyrede som hun lå i oppi senga vår. På den måten slapp jeg å være redd for å legge meg på henne, samtidig som vi kunne ligge nærmest ansikt til ansikt allikevel.

Føler du at du får energi av å være på besøk hos folk? Eller blir du tappet? For meg var det slitsomt å dra bort, det ble mye styr med soving og kjøring og mat. Dette smittet nok over på babyen, som heller ikke var særlig fornøyd de dagene vi var mye borte. Jeg så til slutt sammenhengen og ba heller folk hjem til meg. Der var vi i vante omgivelser og babyen fikk sove og spise som vanlig. Dette er bare et innspill, hvis du og baby trives med å farte, så fortsett med det:)

Ellers vil jeg bare sende en stor klem og si at du er verdens beste mamma for babyen din. Du sier selv at du gjør alt du kan og prøver alt du kan, og det er helt supert! Det ER vanskelig når de små ikke får forklart hva de mener og trenger, men stol på at mammainstinktet ditt vil hjelpe deg

 

Anonymous poster hash: b3848...05c