flytte med barn

[Anonym bruker]

Jeg og barnet mitt på 4 år skal flytte til andre siden av landet, pga jeg har familie der og ingen familie her. Men barnet mitt er lei seg, gråter på kvelden og sier hun ikke vil flytte, ikke vil bytte venner, og være her hele tiden. Det gjør så vondtå høre, og jeg begynner å tvile på om jeg gjør det riktige. Barnet trives veldig godt i barnehagen og har gode venner der, jeg trives greit men savner familie og større frihet. ..har ingen til å hjelpe meg her. Far er ikke inne i bildet! Noen som har flyttet langt med barna og angret eller som ser det var det riktige? Erfaringer tas imot med stor takk

 

Anonymous poster hash: be146...9f7

[Anonym bruker]

Har ingen erfaring med det men tenker at det er kanskje ikke så rart at barnet gruer seg. Men hn er jo såpass liten enda, at det må jo være bedre å gjøre det nå før skolestart, enn å vente? Hvis du har gode grunner for å flytte på lang sikt så vet du at det er til det beste selv om det kan være trist i starten. Barna kan ikke ta sånne avgjørelser for oss, det har ikke de forutsetninger for. Anerkjenn barnets følelser, samtidig som du leter etter alt det positive med flyttingen. Går det an å dra å besøke stedet på forhånd så det ikke blir så skummelt og ukjent?

 

Anonymous poster hash: 3bd50...671

[Anonym bruker]

Takk for svar og gode råd:-) barnet har vært ofte på besøk i den nye byen hele livet, det som er ukjent er barnehagen og ny leilighet! Jeg vet jo egentlig at det er best på lang sikt pga hun får flere omsorgspersoner rundt seg i hverdagen. ..men det at hun er så lei seg gjør det til et tøft valg og det gjør det verre å stole på min egen beslutning....vi har det jo fint her også...hun er trygg osv..

 

Anonymous poster hash: be146...9f7

[piranha]

Vi flyttet i fjor sommer med en på da 3,5 år og en på 7,5 år. Yngstemann tilpasset seg veldig fort og stortrivdes fra dag en, det har tatt litt lenger tid med eldstemann, men nå er ting på plass der også Vi brukte mye tid på å forberede dem ved å snakke om hva som skulle skje, allikevel var det sårt når flyttedagen kom (noe som er ganske naturlig).

Vil påstå at det er mye enklere å flytte før barna begynner på skolen, og det sosiale nettverket og venner ikke er så godt etablert. Heldigvis så har de fått gode venner begge to, men som sagt så tok det litt tid før eldstemann fant sin plass, og sluttet å være "sint" på oss.

[Anonym bruker]

Ok, så bra det har gått seg til for dere! hadde din 3, 5 åring "bestevenner" og stor glede av barnehagen dere flyttet fra?

Tar veldig gjerne imot flere erfaringer:-)

 

Anonymous poster hash: be146...9f7

[Anonym bruker]

Dette går helt fint, men som andre sier, må du anerkjenne følelsene og forberede henne godt. Kanskje la henne ha en avskjedsfest eller avslutning med is i barnehagen?

 

Også må du huske på at hun er liten - og antakelig vil hun fort "glemme" livet hun hadde der dere bor nå, og være fullt og helt inne i livet på det nye stedet. Barn lever "her og nå" i mye større grad enn oss voksne.

 

Anonymous poster hash: 085e7...a34

[Ennai]

Vi er i samme situasjon. Har en gutt som blir 4 i høst, baby på vei og midt i en flytteprosess. Vi flytter også nærmere familie. I bhg han har fått plass går et søskenbarn av han så han er ikke helt ukjent der.

Foreløbig gleder han seg, men jeg regner med sorgen kommer når han skjønner at vi ikke skal bo her lenger, at han skal ha ny bhg, forlater venner osv. Men som det ble nevnt her, er bedre å flytte nå enn når de blir store. Det gamle livet blir nok raskere glemt nå enn hvis vi skulle flyttet om 2 år:)

[Anonym bruker]

Jeg flyttet over 40 mil da jeg var 6 år. Det har preget meg hele livet, og jeg sliter fremdeles med det. Flyttet tilbake da jeg var ferdig med videregående. Satt med andre ord og ventet 13 år på å få komme tilbake til hjemstedet mitt.

 

Anonymous poster hash: ead59...346

[Anonym bruker]

Vi flyttet med vår på nesten 4 år. Vi snakket mye om det, både før og etter, og hadde lange samtaler hver gang hun tok initiativet til det. Hun fikk en liten sorgprosess når vi hadde flyttet, ble litt stille, mutt og trassig, men det gikk raskt over, og vi reiste tilbake for å hilse på etter ca ett halvt år, og hun "skrev" brev til venner i barnehagen (som vi latet som om vi sendte... ). 

 

Og hun fikk det kjempefint etter at vi flyttet. Vennekretsen er blitt stor, med masse flotte barn og voksne, og hun elsker å bo nærmere familien. Jeg tror nok det kommer til å veie opp for mye savn etter det gamle og vante. Og ved den alderen, så glemmer de uansett ganske fort, i motsetning til om du hadde ventet noen år. Lykke til.

Anonymous poster hash: 6d6b8...984

[Anonym bruker]

Jeg flyttet flere ganger som barn og hadde aldri noen problemer med det.

selvfølgelig er det trist å si hade til venner, men det var aldri vanskelig å finne nye.

Mamma og pappa forberedte meg og mine søsken godt hver gang vi flyttet, men uten å fokusere for mye på det vanskelige i det.

 

Vi skal selv flytte langt med en fireåring til høsten og jeg er trygg på at det skal gå fint.

 

Anonymous poster hash: 628e1...ec9

[Anonym bruker]

Takk for alle som har tatt seg tid til å svare:-)

 

Anonymous poster hash: be146...9f7