Vil du beholdt barnet dersom forholdet til mannen ble usikkert?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har 2 barn på 3 og 5. Å få barn var en liten påkjenning på forholdet. Og nå har jeg blitt gravid (bruker prevansjon).

Jeg vet ikke om forholdet overlever dette barnet. Hva gjør jeg? Skal jeg risikere å ødelegge familien min?

 

Noen som har vært i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 1a9d5...bbf

[Anonym bruker]

Like greit å ha alle barna sine med samme mann. Samme far, samme familie. Punktum. 

Anonymous poster hash: 12936...c78

[Anonym bruker]

Hva syns mannen din, som er faren til barnet? Dette må dere bestemme sammen, kanskje dette er deres gylne sjanse for å få gnist i forholdet igjen?

Anonymous poster hash: ae819...31c

[Anonym bruker]

Aldri i livet om at jeg hadde tatt abort bare fordi han ikke vil ha ett barn til!

Det er faktisk snakk om å ta ett uskyldig liv!

Nei da hadde jeg heller latt mannen gå.

Hadde jeg tatt abort så vet jeg at jeg hadde angret.

Anonymous poster hash: 0ca42...3f3

[Anonym bruker]

Klarer du 3 barn alene?

 

For meg hadde det hold med to.

Anonymous poster hash: 86792...093

[Anonym bruker]

Hadde beholt barnet. 

Anonymous poster hash: 9ec39...588

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis man må klare seg alene med tre barn, fårman til det. Bedre å bli alenemor til tre, enn at det blir brudd uansett og du alltid mangler et barn...

 

Anonymous poster hash: 4b17f...531

[Anonym bruker]

Mannen har vel litt panikk, presser meg ikke til abort. Men er tydelig fortvilet. Noe jeg også er. Vi klarer ikke helt snakke om det uten at en av oss til slutt forlater rommet.

 

Vi elsker hverandre veldig høyt, det er han jeg vil leve med. Ønsker jo at dette skal gå seg til. Og at vi skal bli fortrolig med et barn til. Men stoler ikke helt på at vi kommer ditt.

 

Anonymous poster hash: 1a9d5...bbf

[SuperFries]

Hva gjør dere for å redde forholdet?

[Anonym bruker]

Ja, godt spørsmål. Vi gir hverandre rom til å pleie egne interesser, vi har vært i terapi (det var ikke noe for oss).

 

Når minsten runda 2 år ble egentlig ting mye lettere. Og har vært bra siden. Men frykter at om det tar 2 år før vi kommer ditt igjen, blir det slutt i mellomtiden.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1a9d5...bbf

[Anonym bruker]

Så da blir det 3 barn alene eller 2 barn som bor sammen med mammaen og pappaen sin. Du får veie det ene mot det andre

 

Anonymous poster hash: 763c1...7f8

[Anonym bruker]

Ingen tvil. Ikke noe i verden hadde fått meg til å ta abort.

 

Anonymous poster hash: 979aa...bfd

[Anonym bruker]

Vel... Da jeg ble gratis men nummer en fikk både jeg og mannen et sjokk.

Jeg var aldri i tvil om at vi skulle beholde, mannen var aldri i tvil om at vi skulle ta abort.

Naturlig nok var det mitt valg, og han fikk tilbudet om å ha så lite eller mye som han selv ville å gjøre med oss, men at navnet hans skulle stå på fødselsattesten, slik at barnet visste hvem faren sin var.

 

Han valgte å gå fra meg, men ønsket å ha kontakt med barnet.

 

Noen mnd ut i svangerskapet roet han seg, og bad på sine knær om å få flytte hjem igjen.

Han hadde bare vært så fryktelig redd, og så veldig lite klar for å bli far.

 

Han fikk flytte hjem, og vi har det bra sammen den dag i dag, og Jar også fått barn nummer to.

 

 

For meg var det ikke et alternativ å ta abort, fordi jeg bar helt sikker på at jeg kom til å klare meg godt som alenemor.

Dersom vi nå hadde vært i samme situasjon igjen, med barn nummer tre, så hadde jeg vært mer usikker, men hvis jeg virkelig hadde ønsket meg barnet, og jeg var sikker på at jeg kunne klare det alene, hadde jeg nok beholdt det.

 

 

Lykke til med valget

 

Anonymous poster hash: c0ee0...829

[Anonym bruker]

Gratulerer!! Man kan ikke forutse fremtiden, nå er du gravid, så hva skal du gjøre? Jeg tenker at alt går om vilja er sterk nok. Hvis dere elsker hverandre og ønsker å dele livet så får dere til det. Hva er utfordringene deres? Mitt beste råd til deg er å kontakte en coach- få hjelp som virkelig hjelper!! Jeg hadde nok beholdt barnet, hadde ikke klart å ta abort med en jeg er gift med og allerede har barn sammen med. Men det er meg.. Du må finne ut hva som er riktig for deg/dere! Selvfølgelig må dere langt på vei finne ut av dette sammen, men nå er det jo slik at dette til syvende og sist er kvinnes kropp og derfor vårt valg! Har du venner/familie å snakke med?

 

Anonymous poster hash: eabcb...5b7

[Anonym bruker]

Jeg var i den situasjonen. Vi hadde to barn på 1,5 og 3,5 år sammen. (Jeg har også et særkullsbarn). Forholdet hadde skrantet etter sistemann, men vi gikk i terapi og ting var bedre enn på lenge. Så ble jeg gravid igjen..

 

Han ønsket ikke flere barn, jeg ønsket barnet, men var villig til å vurdere abort om det var det som skulle til for å redde familien. 4 dager etter positiv test stakk han.

Han prøvde å presse meg til abort, men jeg valgte å beholde. I dag er jeg alene med mine 4 barn, det er tøft, men jeg er sjeleglad for at jeg sto på mitt.

 

Anonymous poster hash: 599c6...303

[Våryr ✿]

Hmm. det er et vanskelig valg dere står ovenfor. Skal de to barna dere har bli skilsmissebarn? Eller skal du ta abort?

 

Dere burde prøve å få prate skikkelig om dette. Er det noen dere kan prate med? fvk, hs?

Men hvis du ønsker barnet, ville jeg beholdt det.

[Anonym bruker]

Ja. Man DREPER ikke unger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 32de0...f22

[Anonym bruker]

Hadde beholdt barnet og kvittet meg med mannen.

Anonymous poster hash: 00d1f...ae8

[Anonym bruker]

Ja. Man DREPER ikke unger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 32de0...f22

hahaha. idiot

 

Anonymous poster hash: 763c1...7f8

[Anonym bruker]

Man er to som lager barn!!

 

Syns det er blodig urettferdig at mannen bare kan stikke

Og at det er vi som må ta valg og klare oss alene

 

Nei vettu hva! Så sinnsykt mange tafatte menn!!

 

Hilsen en som har opplevd at bf stakk

MEN barnet mitt er en GAVE!!

 

Ønsker deg alt godt hi! Masse lykke til

 

Anonymous poster hash: d324f...752

[Anonym bruker]

Når forholdet allerede ikke virker så bra , så ender dere vel opp hver for dere etterhvert uansett om dere får ett barn til eller ikke.

Litt rart å legge skylden på uskyldige små barn at forholdet ikke går bra. Det ligger nok kun på dere voksne sine skuldre.

 

Menn som skylder på barn for å kunne gå, har aldri vært en skikkelig mann for den damen mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 9f95f...724

[Gjest Antarctica]

Mannen din får sterilisere seg om han er livredd for å få flere.

Her og nå: søk hjelp. Hvis en av dere forlater rommet hver gang samtalen når et vanskelig punkt, så trenger dere en profesjonell coach; om ikke annet så for å beholde forholdet.

 

Selv har jeg tre barn, men ikke med ham jeg bor sammen med nå. Livet mitt kunne ikke ha vært bedre! Men det gir jo ingen fasit for DEG.

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg 11:12

 

Anonymous poster hash: d324f...752

[Elsker livet]

Nå har jeg avklart dette med holdningen til abort før vi ble intime. Jeg har tydelig sagt at jeg ikke kommer til å ta abort med mindre det er står mellom liv og død for meg eller barnet. 

 

Jeg hadde uansett om jeg ikke var i mot abort valgt barnet før det å øke muligheten til å redde et skrantende forhold. 

[Anonym bruker]

Kjære HI. Jeg er for retten til selvbestemt abort og er ikke en av dem som mener man må ha "en legitim grunn" for å utføre inngrepet. Det er nok at man ikke ønsker enda et barn! Hva vil DU??? Om du fjerner faktorer som

-forholdet kan ryke

-mannen vil ikke

-hensyn til de andre barna

 vil du da ha enda en baby? Om svaret er ja tenker jeg at du bør beholde babyen. Det andre går seg til! om svaret er nei, så tar du abort. Det er bare du som kan vite hva som er rett for deg. En mann som truer, og gjør alvor av  å gjøre sine barn til skilsmissebarn fordi han ikke ønsker enda baby er ikke en mann, han er en liten gutteradd som strengt tatt aldri burde bli far

Personlig hadde jeg ikke klart å ta abort tror jeg, i allefall ikke om jeg visste at jeg hadde ressurser til en baby. Ønsker deg MASSE lykke til HI. 

Anonymous poster hash: 045a2...52d