Problemer med katt og barn.

[Anonym bruker]

Fikk en omplasseringskatt for to uker siden. Katten er snart ett år gammel. Hun virker veldig snill, sosial og god. Damen i dyrebeskyttelsen mente at hun ville egne seg godt sammen med små barn siden hun er så ung og vil tilpasse seg. Jeg har to barn på to år og en på fem år. Problemet er den ene toåringen som jager katten. Jeg har prøvd å snakke med henne, men tror ikke hun forstår. Hun løper etter katten i ren glede og trenger katten opp i er hjørne. Katten har klort henne to ganger og har nå begynt å hvese og står i angrepsposisjon.

 

Jeg forsøker å holde dem adskilt så mye som mulig, men det er ikke alltid like lett. Katten følger også etter meg og barna og vil gjerne være der hvor vi er. Noen råd til hva vi kan gjøre? Vil nødig kvitte oss med katten, for hun er egentlig snill og god.

 

Anonymous poster hash: 33a9f...077

[Anonym bruker]

Du tar UNGEN hver eneste gang det skjer. Så enkelt, men jeg vet det er vanskelig. Ujngen kan ikke f lov å plage dyr.

 

Katten vil så klart forsvare seg, dersom dere voksne ikke griper tidlig nok inn. Og det har den lov til, for det er eneste måten den har å hjelpe seg på.

 

Ta UNGEN, du. Hver eneste gang. Og forklar opp og i mente at katten er "off limits". Tar ungen igjen i katten på uheldig vis, så tar du igjen ungen.

 

Det er ikke kattens feil at ungen ikke har grenser.

Anonymous poster hash: 02a09...99d

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig og det er akkurat det jeg gjør, men hun gjør det om og om igjen. Men hun fatter det kanskje til slutt...

 

Anonymous poster hash: 33a9f...077

[Anonym bruker]

Vi har hatt katt hele tiden fra ungene var født, og det er selvsagt ungene som skal læres opp til at kattene er forbudt område. Det har blitt noen kloreepisoder, men det har ungene lært av.

 

IKKE lov å røre katten whatsoever, ALDRI. Enkelt og greit, si gjerne klart fra med sinnastemmen.

Anonymous poster hash: eaae9...53e

[Anonym bruker]

 

Vi har hatt katt hele tiden fra ungene var født, og det er selvsagt ungene som skal læres opp til at kattene er forbudt område. Det har blitt noen kloreepisoder, men det har ungene lært av.

 

IKKE lov å røre katten whatsoever, ALDRI. Enkelt og greit, si gjerne klart fra med sinnastemmen.

 

Anonymous poster hash: eaae9...53e

Jeg brukte skikkelig sinnastemme i dag, men da lo hun bare. Hun har ikke utviklet empati og forstår ikke at katten blir redd. Burde kanskje ventet til de er større. Hun gjør det ikke for å være slem. Bare av ren begeistring.

 

Anonymous poster hash: 33a9f...077

[Anonym bruker]

Da må hun kanskje tas tak i og flyttes til et annet rom hver gang hun ikke klarer å la katten være i fred? 

Anonymous poster hash: eaae9...53e

[Anonym bruker]

Kanskje ikke saa dumt at katten klorer da? Saa kanskje ungen din laerer. Haaper bare ikke hun "odelegger" det fine gemyttet til katten.

Anonymous poster hash: f341d...137

[Anonym bruker]

Har hatt katt siden datteren min var 2 år. Fikk en katt på 7 mnd. fra dyrebeskyttelsen. Jenta mi løp mye etter den, skulle leke, herje, plukke på ørene osv. Katten var ikke særlig fornøyd med det, forståelig nok.

Jeg "tok" jenta hver gang hun gjorde det og var påpasselig med at hun alltid fikk kose når katten var på fanget mitt eller sov i sofa. Hun fikk også alltid delta i mating av matten og lek med katten. Det dekket det største behovet og hun sluttet raskt med å herje med katta.

Vi har også snakket mye om å være snill med dyrene, at pus er bestevenn, at når pus klorer så vil hun ikke leke mer osv.

 

I dag er datteren min 4 år. Hun og katten er veldig gode venner. Det tok litt tid, du kan ikke gi opp etter bare 14 dager, men det går til slutt

Anonymous poster hash: 96d11...ef4

[Anonym bruker]

 

Har hatt katt siden datteren min var 2 år. Fikk en katt på 7 mnd. fra dyrebeskyttelsen. Jenta mi løp mye etter den, skulle leke, herje, plukke på ørene osv. Katten var ikke særlig fornøyd med det, forståelig nok.

Jeg "tok" jenta hver gang hun gjorde det og var påpasselig med at hun alltid fikk kose når katten var på fanget mitt eller sov i sofa. Hun fikk også alltid delta i mating av matten og lek med katten. Det dekket det største behovet og hun sluttet raskt med å herje med katta.

Vi har også snakket mye om å være snill med dyrene, at pus er bestevenn, at når pus klorer så vil hun ikke leke mer osv.

 

I dag er datteren min 4 år. Hun og katten er veldig gode venner. Det tok litt tid, du kan ikke gi opp etter bare 14 dager, men det går til slutt

 

Anonymous poster hash: 96d11...ef4

Tusen takk for et fint svar og mange gode tips. Skal absolutt involvere henne mer i kos og foring. Takk!!

 

Anonymous poster hash: 33a9f...077

[Anonym bruker]

 

Har hatt katt siden datteren min var 2 år. Fikk en katt på 7 mnd. fra dyrebeskyttelsen. Jenta mi løp mye etter den, skulle leke, herje, plukke på ørene osv. Katten var ikke særlig fornøyd med det, forståelig nok.

Jeg "tok" jenta hver gang hun gjorde det og var påpasselig med at hun alltid fikk kose når katten var på fanget mitt eller sov i sofa. Hun fikk også alltid delta i mating av matten og lek med katten. Det dekket det største behovet og hun sluttet raskt med å herje med katta.

Vi har også snakket mye om å være snill med dyrene, at pus er bestevenn, at når pus klorer så vil hun ikke leke mer osv.

 

I dag er datteren min 4 år. Hun og katten er veldig gode venner. Det tok litt tid, du kan ikke gi opp etter bare 14 dager, men det går til slutt

 

Anonymous poster hash: 96d11...ef4

Tusen takk for et fint svar og mange gode tips. Skal absolutt involvere henne mer i kos og foring. Takk!!

 

Anonymous poster hash: 33a9f...077

 

 

Bare hyggelig

 

Et tips til: Jeg kjøpte en "fiskestang" med tråd og en liten mus på. Den lekte hun mye med katten. Begge likte leken og det innebar ikke noe nærkontakt hvor katten ble redd og hun ble klort.

Leker så ungene kan nærme seg katten i lek og lek som ungene liker kan være en god idè.

 

Håper det ordner seg for dere og katten. Ikke gi opp, enda

 

#9

 

Anonymous poster hash: 96d11...ef4

[Young&coolmama;)]

Jeg skjønner problemet ditt, da gutten min på snart 2 er på konstant jakt etter både hunden og katten vår (vi har dog hatt de siden han ble født). Han er veldig begeistret over de og vil bare kose/leke, men kos er ikke å kaste seg over kattens rygg og rive av hunden ørene. De er veldig tålmodige begge to (ingen skader-ENNÅ!), og katten kan gå ut og inn som den vil. Vi tar gutten hver gang han er "slem", men han er like ille etter noen minutter. Forsøkt å involvere han i å leke med de, rose han når han stryker, eller klapper de forsiktig osv, men blir raskt voldsom igjen. Tar han vekk og snakker strengt til han osv, men han er seig!! Fuglene har han derimot lært å respektere, men det er nok av den grunn at de ikke er like spennende.... Håper dette går seg til når han blir litt eldre og forstår mer. Sier til han at når han gjør slik, da gråter pus-noe som gjør at han vil kose den enda mer. Men ikke gi opp, det kommer ikke vi til å gjøre;) Er ikke bare dyrene han er slik mot, er generelt en vill unge, som er hardhendt og impulsiv i det meste han gjør.