Blir litt lei meg her...

[Anonym bruker]

Av mannen min som setter jobben sin så mye høyere enn oss her hjemme. Ja, dette visste jeg da vi ble sammen, men han hadde nettopp begynt i jobben da og jeg håpet at det ville bli annerledes. Nå 13 år og 3 barn senere så har ingenting forandret seg.

Jeg har konfrontert han med dette, men det har bare ført til at han heller lyver. F.eks så kunne han sikkert vært på jobb hele dagen. Imens sitter vi her hjemme og venter på han. Hvis jeg ringer han og spør hvor han blir av så lyver han ofte om hvor han er. Noen ganger har han ikke dratt fra jobb, mens sier at han har kjørt for lenge siden. Og så skylder han på mye trafikk fordi det tok så lang tid. Vi bor i en liten by. Det er ikke mye trafikk her... Han lover ofte at han skal dra fra jobben litt tidligere. Det er jo det som er deilig med flexitid! Dum som jeg er så faller jeg for det hver bidige gang! Jeg lærer aldri! Han skulle være ferdig tidligere i dag. Når han ikke kommer hjem så ringer jeg for å høre hvor han blir av. Han skulle nemlig stoppe å kjøpe middag. Da hadde han såvidt dratt. Og unnskyldninger renner ut av han. Jeg er i permisjon og har hatt noen veldig tunge dager med syke barn. Jeg er kjempesliten, har ikke vært utenfor døra og har nesten ikke sovet. Jeg hadde gledet meg til han skulle være ferdig litt tidligere. Men nei, ikke denne gangen heller.

 

Ja, han er hengiven til jobben og ja, det er jo bra! Men nei, det er ingen god følelse å vite at den betyr alt for han, mens vi andre kommer i andre rekke. Blæh, dagens utblåsning:(

 

Anonymous poster hash: c28eb...90c

[Anonym bruker]

Eksploder. Forklar ting i klartekst.

 

Anonymous poster hash: 39479...f7c

[Ugl@ ruger...]

Tro meg, vet hvordan det er, var sånn min mann også, til han brått en dag opplevde noe som satte en støkk i ham. Etter det har barna og jeg vært først, han jobber fortsatt endel, men er mer hjemme og tilstede enn før.

Si fra!

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med han og vært sint, mange ganger. Det nytter ikke. Han skjønner det ikke og mener jeg overdriver. Mannen har så mye ferie og avspassering til gode at han til tider blir tvunget til å bruke litt. Det synes jeg sier litt. Og når han først tar ut litt, en gang i skuddåret, så er det utallige jobbtelefoner hver dag. Jeg er fryktelig lei:( Jeg vurderer faktisk skilsmisse pga av dette.

 

Ugl@ ruger, godt å høre at mannen din tok til vett. Var det noe som skjedde med en av dere som fikk han til å tenke seg om?

 

Anonymous poster hash: c28eb...90c

[Anonym bruker]

Få ham med deg på familievernkontoret, for han hører jo tydeligvis ikke på noe av det du sier.

 

 

Anonymous poster hash: 494cb...b59

[Anonym bruker]

Jeg nevnte det nå for han at vi burde oppsøke familievernkontoret. Hvis jeg vil ha skilsmisse, så er vel dette et ledd vi må gjennom uansett. Men jeg håper at vi kan få hjelp der. Skulle ønske vi kunne snu om på flisa slik at han kunne kjenne det slik jeg gjør:(

 

Anonymous poster hash: c28eb...90c